´Pasteurella atlantica genomovar salmonicida´- utvikling av selektive vekstmedium og undersøkelse av blåskjell (Mytilus edulis) som mulig reservoar

Pasteurellose forårsaket av ‘Pasteurella. atlantica genomovar salmonicida’ har siden 2018 blitt et stort velferdsproblem hos norsk oppdrettslaks. Formålet med denne oppgaven var å utvikle en selektiv agar som gjør det enklere å dyrke bakterien fra felt. Studien hadde også som formål å kartlegge forekomsten av ‘P. atlantica gv. salmonicida’ i blåskjell fra lokaliteter rammet av pasteurellose, samt undersøke blåskjell som et mulig reservoar for bakterien. ‘P. atlantica gv. salmonicida’ er en saktevoksende bakterie som ofte blir kamuflert av andre hurtigvoksende bakterier i bakterieutstryk fra felt. Resultater fra denne studien viser at 16 μg/ml neomycin, 8 μg/ml clindamycin og 2 mg/L vibriostat (O/129) kan tilsettes en selektiv agar hver for seg, uten å hindre vekst av ‘P. atlantica gv. salmonicida’. I dette studiet har blodagar med 2 % NaCl (BMS) tilsatt 16 μg/ml neomycin fungert best som en selektiv agar. Blåskjell er en av flere arter som danner begroing på oppdrettsnøter og anlegg, samt representerer et mulig reservoar for et vidt spekter av smittestoffer som kan forårsake sykdom hos oppdrettslaks. Fisk infisert av ‘P. atlantica gv. salmonicida’ skiller sannsynligvis ut bakterier til omgivelsene, noe som kan plukkes opp av filterspisere som blåskjell. Resultater fra denne studien viser at små mengder ‘P. atlantica gv. salmonicida’ har blitt påvist både i blåskjell fra lokaliteter rammet av pasteurellose, samt blåskjell smittet med ‘P. atlantica gv. salmonicida’ in vitro. Det har derimot ikke lyktes å dyrke bakterien fra blåskjellene, verken på BMS, BMS tilsatt 16 μg/ml eller BMS tilsatt 2 mg/L vibriostat.Masteroppgave i fiskehelseFISK399MAMN-FIS

Vet DU hva som motiverer din servicemedarbeider?

Denne studien undersøker hva som motiverer servicemedarbeidere og bidrar til at de trives i organisasjonen. For å undersøke hvilke faktorer som påvirker jobbopplevelsen positivt og negativt, tar vi i utgangspunkt i Herzbergs to-faktor-teori. Som forbrukere er vi i kontakt med servicemedarbeidere så å si hver dag. Vi møter dem i kiosken når vi kjøper morgenkaffen, senere på dagen selger de oss lunsj, og ikke overaskende sitter de i kassen når vi handler middag på vei hjem. Vi har ikke lykkes å finne mange relevante forsknings publikasjoner vedrørende servicemedarbeiderens trivsel og motivasjon. Dette gjør det ekstra spennende for oss å gjør en undersøkelse av denne yrkesgruppen. For å komme nært innpå servicemedarbeideren, valgte vi en kvalitativ tilnærming, og foretok dybdeintervjuer av ansatte i Deli de Luca. To-faktor-teorien dannet grunnlaget for undersøkelsen. Spørsmålene hadde til hensikt å kartlegge hva som gjorde at respondentene trivdes og var motiverte, samt hva som eventuelt kunne skape mistrivsel. Vår studie viser at Herzbergs motivasjonsfaktorer i hovedsak kan relateres til servicemedarbeideren. Det som kanskje var det viktigste og mest overraskende funnet i studien, var at enkelte hygienefaktorer kan være en kilde til trivsel, noe som ikke er i tråd med Herzbergs teori. Det er for oss litt dristig å komme med en såpass sterk påstand i en bacheloravhandling. Derfor gjorde vi ytterligere litteratursøk og kom frem til at forskere før oss, har publisert undersøkelser som støtter våre funn. Det at dette er en kvalitativ studie, som kun baserer seg på en håndfull intervjuer i én bedrift, gjør at resultatene ikke kan generaliseres. Derfor foreslår vi at videre forskning undersøker Herzbergs teorier i en større sammenheng, og da gjerne med kvantitativ metode. Helt til slutt i oppgaven presenterer vi noen råd til Deli de Lucas ledelse. Disse rådene er konkrete og bygger på den praktiske nytten vi kan hente ut av vårt arbeid med Herzbergs teorier.

Hvordan lykkes med en vekststrategi på Helgeland med oppkjøp og fusjon som virkemiddel? : en studie av fire vekstbedrifter på Helgeland

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 201

Fiberkomposittpropeller. En ny æra for propulsjon?

I denne oppgaven har en litteraturstudie og en materialstudie blitt gjennomført. Litteraturstudiens hensikt har vært å sjekke hvor komposittpropeller står i det sivile markedet i dag. Våre funn er todelt. På den ene siden har vi inntrykk av at det er en vilje i propulsjonsindustrien til å utvikle komposittpropeller for markedet. Denne viljen er særlig drevet av marinefartøys søken etter et fortrinn innenfor propulsjon. På den andre siden er det en stor skepsis rundt bruken av komposittpropeller som et alternativ til det veletablerte NAB materialet. Denne skepsisen er trolig en følge av manglende kunnskap om anisotropien til fiberkompositter. Den gjennomførte material studien har gitt interessante resultater, som har bygd en grunnleggende forståelse for hvordan karbonfiber oppfører seg under bøying. Det faktum at fiberkompositter ikke må behandles som isotopiske materialer er her en viktig lærdom. Dette må i videre studier vektlegges i særlig grad, for bedre å forstå fiberkomposittets retningsbestemte egenskaper. Fiberkomposittpropeller innehar en rekke egenskaper, og noen av dem er dekket i denne studien. Produktet har etter vår mening få klare fordeler sammenliknet med konvensjonelle NAB propellere. Propellenes evne til self piching, kan redusere belastninger på maskineri og aksling, ved at propellbladet depitches under belastning. Dette kan gi en fordel i grov sjø. Videre kan propellvirkningsgraden kunne økes litt, fordi en større diameter kan oppnås. På alle skipspropeller er kavitasjon et problem. Fiberkompositter har generelt dårlig motstandsdyktighet mot kavitasjon, og dette gjør det mer aktuelt til fartøyer som kaviteter lite, slik som undervannsbåter. Produksjonen av fiberkompositt propeller kan ved riktig produksjonsteknikk være tidsmessig fordelaktig ovenfor produksjonen av en tilsvarende NAB propell. Fiberkompositt har egenskaper som er retningsbestemte. Hvilken bestanddel av materialet som svikter kan være svært vanskelig å bestemme. Dette gjør at styrkeberegning av komplekse konstruksjoner med mange lag i laminatet blir tidkrevende. Propeller er en slik konstruksjon. Fiberkompositt ser ut til å inneha gode dempningsegenskaper. Dette bør studeres videre, da gode dempningsegenskaper vil gi en lavere signatur. For undervannsbåter vil redusert signatur gi en stridsteknisk fordel. Siden fiberkomposittpropeller viser seg å ha et begrenset bruksområde, som følge av lav motstandsdyktighet mot kavitasjon, vil det ikke være særlig aktuelt for overflatefartøy. Vår anbefaling er at fiberkomposittpropeller vurderes som propulsor for undervannsbåter, hvor kavitasjonen er liten, og signatur er av stor betydning

Hvordan kan vi som sykepleiere bidra til økt trygghet hos eldre pasienter med hjertesvikt?

Hjerte og kar sykdommer er den hyppigste dødsårsaken blant middelaldrende og eldre i Norge. Nær 100 000 mennesker har så langtkommen hjertesykdom at hjerte svikter. Jeg valgte å skrive om hvordan vi sykepleiere kan bidra til trygghet hos hjertesvikt pasienter under sykehusopphold, fordi av egne erfaringer har jeg sett at mye usikkerhet og utrygghet kommer rundt det å ha hjertesvikt. Jeg har heller ikke jobbet spesielt mye med begrepet trygghet før, og synes dette var en gylden mulighet. Metoden jeg har brukt er litteraturstudie. Funnene jeg har gjort er at god kommunikasjon, skape relasjoner, ta vare på pasientens nettverk, være interessert, være kunnskapsbevisst, inkludere pasienten i pleien og skape ett tillitsforhold er nøkkelord i forhold til å skape trygghet rundt pasienten

De medisinske og behandlingsmessige vilkårene for rett til uførepensjon : Gjennomgang av lagmannsrettspraksis i uførepensjonssaker med fokus på de medisinske og behandlingsmessige vilkårene i folketrygdloven §§ 12-5 og 12-6

Oppgaven tar for seg dommer i lagmannsretten som gjelder Trygderettens avslag på uførepensjon. Det fokuseres på to av de fem vilkår for rett til uførepensjon. Vilkåret om gjennomført hensiktsmessig medisinsk behandling, og vilkåret om sykdom skade eller lyte