Studere meitemark i skolehagen

Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i naturfag, norsk og matematikk.Meitemark har en spennende biologi og er en viktig del av økosystemet både over og under bakken. Dette kan være grunnlag for kunnskap om hva et økosystem er og hvilke abiotiske og biotiske faktorer som inngår i et økosystem i jorda. Lager vi et terrarium (levested) med meitemark, må elevene tenke gjennom hva et dyr trenger for å leve og hvordan det kan passes og stelles for å ha det bra. Små eller større læringsopplegg kan knyttes til spor etter meitemark, antall og ulike arter, samt hva som skjer i et meitemarkterrarium over tid. Meitemark, sammen med mikroorganismer, omdanner matrester til jord, og tema som kildesortering, kompostering og at næringsstoffer går i kretsløp kan diskuteres

Innledning

Omsorg er mer enn et begrep for filosofer. I samfunnsvitenskapen har det stått sentralt i analyser av omsorgs- og pleieyrkene, men også i mye kjønns- og velferdsstatsforskning. I den første artikkelen i dette nummeret om omsorg, peker Arnlaug Leira og Chiara Saraceno på at analysen av omsorg, med sitt spenn av aktører, relasjoner og kontekster, ikke er en lineær eller additiv prosess. Snarere er det en reflekterende prosess som hele tiden er skiftende både når det gjelder empirisk fokus, perspektiver og analysenivåer. Utvalget av artikler i dette nummeret av Sosiologi i dag viser dette mangfoldet innenfor omsorgsforskningen. Bidragene spenner fra Leira og Saracenos forsøk på å nettopp vise omsorgsforskningsfeltets mangfold de siste 30 årene, via Nicole Hennums analyse av hvordan rådende diskurser rundt barneomsorg slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter, til henholdsvis Juritzen/Heggen og Højlunds forsøk på å etablere ulike analyseapparat som kan åpne for refleksjon rundt hvordan omsorgstrengende eldre myndiggjøres og ansvarliggjøres innenfor rammen av den nyliberale velferdsstaten. Et viktig bidrag til å analysere dette mangfoldige feltet, var Kari Wærness artikkel ââ¬ÂOn the rationality of caringââ¬Â (1984/1992) hvor hun utviklet begrepet om omsorgsrasjonalitet. Denne forskningen bidro også til generelle debatter i norsk samfunnsvitenskap. Hun ble blant annet kritisert av Rune Slagstad for sin bruk av rasjonalitetsbegrepet. Slagstad mente Wærness begrenset sin analyse av omsorgsrasjonalitet fordi hun i sin rasjonalitetsutlegging la til grunn dikotomien etter det parsonianske begrepsparet instrumentell/ekspressiv, eller rasjonalitet/emosjonalitet. Hun overså derfor nyere forskningsdiskusjoner om ulike rasjonalitetsformer, slike som for eksempel instrumentell-, kommunikativ-, normativ- og strategisk rasjonalitet (Slagstad 1995: 37â38). Diskusjonen som fulgte aktualiserte blant annet spørsmål om implikasjonene av at Wærness hadde én dikotomi, og involverte problemer knyttet til det vanskelige forholdet mellom empirisk forpliktelse og teoretisk stringens, begrepets potensielle (kvinne) kjønnethet, og dets relasjon til vitenskapelig rasjonalitet. Når Wærnessô begrep om omsorgsrasjonalitet likevel er blitt betegnet som banebrytende (se for eksempel Leira 1992), har vært hyppig sitert og fortsatt blir det, er dette med god grunn. Hun satte med sin utarbeiding av begrepet ord på sider ved menneskelig praksis og samhandling i en avhengighetsrelasjon som ikke mange hadde snakket om tidligere. Utgangspunktet for analysen er omsorgsarbeidet der den som mottar omsorg er avhengig av den som gir omsorg. Begrepet er blant annet inspirert av Arlie Russell Hochschilds begrep om ââ¬Âthe sentient actorââ¬Â, og har som grunnlag for tenkning om handling den aktive blandingen av følelser/medfølelse og rasjonalitet hos omsorgsutøveren. Når Wærness problematiserer omsorgsrasjonaliteten i forhold til pleiearbeidets organisatoriske/byråkratiske rammebetingelser viser hun både nødvendigheten av at omsorgsarbeideren har en omsorgsrasjonell orienterting, samtidig som hun advarer mot at denne orienteringen i økende grad blir forsøkt fortrengt. Omsorg i spenningsfeltet mellom arbeid og kjærlighetI artikkelen ââ¬ÂCare: Actors, relationships, contextsââ¬Â viser Leira og Saraceno hvilke utfordringer omsorgsforskningen har stått overfor og fortsatt står i. Med omsorg som empirisk og teoretisk fokus, som benevner for deler av innholdet i både private og offentlige relasjoner, som analytisk omdreiningspunkt for forholdet mellom stat, marked, familie, og som redskap for systematisk tenkning om betydningen av kvinners betalte og ubetalte arbeid, viser de hvordan begrepet har åpnet for analyser på underteoretiserte felt som ââ¬â¢sosial reproduksjonââ¬â¢ og ââ¬â¢husarbeidââ¬â¢. Dermed har en kunnet dekonstruere termer som ââ¬â¢medborgerskapââ¬â¢ og ââ¬â¢velferdsstatââ¬â¢ blant annet ved å vise hvordan kjønn gjør seg gjeldende. Til tross for flere tiår med forskning og større likhet mellom kjønnene, står en fortsatt tilbake med substansielle teoretiske (og empiriske) utfordringer. De mener at dersom omsorgsforskningen ikke strekker seg mot generell sosialteoretisk analyse som problematiserer individuelle rettigheter og muligheter, samtidig som den validerer det faktum at det fortsatt er slik at kvinner bærer de største omsorgsbyrdene, så risikerer vi en tilbakevending til utgangspunktet. Dvs. der omsorg blir forstått innenfor rammen av kjærlighet og hvor en mister både arbeids- og kjønnsdimensjonen av syne. Nicole Hennums utgangspunkt er barneomsorg og likestilling. Hennes argument er at diskursene rundt barneomsorgen, eller det hun kaller barneprosjektet; den gode barndom, det gode moderskap og rolleforventningene til mor og far, slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter. Hun henter sin empiri fra forskning på barn og ungdom i institusjoner, hvor de kulturelle forventningene om det riktige og normale foreldreskapet trer fram når behandlere konfronteres med situasjoner der noe har gått galt. Gjennom disse situasjonene viser hun for eksempel hvordan forestillinger om den empatiske og nærende mor og den autoritative far fortsatt er aktive forventninger. Aktiviseringen av den omsorgstrengende innen den nyliberale velferdsstatenHvordan står det så til med omsorgsutøvelsens vilkår innen den moderne nyliberale, markeds- og managementpregede velferdsstaten? Dette er et spørsmål de to siste artiklene på hvert sitt vis forsøker å kaste lys over. Analyser av det nyliberale samfunnet viser hvilke dilemmaer og utfordringer som oppstår innen omsorgsfeltet når omsorgsrasjonaliteten underordnes mer instrumentelle rasjonalitetsformer (Vike et al, 2004; Nafstad et al. 2004). Ved at for eksempel budsjettansvar og lønnsomhetskrav blir gjort gjeldende for nivået hvor omsorgsrasjonaliteten i utgangspunktet burde råde, oppstår det dilemmaer som ofte skaper mer avmakt enn myndiggjøring av velferdsstatens omsorgsarbeidere og mottakere for den saks skyld. Både Juritzen/ Heggen og Højlunds prosjekter er å ta denne analysen et skritt videre, gjennom å forsøke å etablere et analyseapparat som er i stand til å synliggjøre mulighetene for en reell myndiggjøring av både omsorgsutøvere og -mottakere innenfor den nyliberale velferdsstaten. Juritzen og Heggen peker på hvordan maktutredningens diagnose av velferdsstatens førstelinjetjenere som avmektiggjort av et system som ikke klarer å håndtere dilemmaer mellom omsorg og økonomi, bidrar til å tildekke mikromaktrelasjonene som utspiller seg mellom pleier og pleietrengende. Ved hjelp av et av Focaults maktbegrep forsøker de å utvikle et analyseapparat som kan trenge gjennom og utforske den gjensidige maktutfoldelsen som skjer blant pleiere og pleietrengende. Højlund er i sin artikkel opptatt av hvordan vi inkluderes som brukere av den moderne velferdsstatens tjenester. Artikkelen analyserer adgangspremissene i eldreomsorgen i Danmark, med sikte på å demonstrere den intrikate dialektikken mellom identitetsskaping, kommunikasjonsformer og beslutningspremisser som gjør seg gjeldende når eldre borgere blir en del av omsorgsapparatet. Den moderne velferdsstatens blanding av fagstyrt ekspertvelde og brukernes rett og plikt til både å ha myndighet, men også ansvar for sin egen velferd som pleietrengende, blir avdekket ved hjelp av en systemteoretisk analyse av tre ulike møteplasser mellom velferdsstatens representanter og den fremtidige pleietrengende. Artikkelen gir med andre ord et bilde av den profesjonelle omsorgsutøvelsens vilkår i den nyliberale nordiske velferdsstaten. Her får borgeren, forbruker av omsorg, en rolle som ikke er passiv og gitt, men som aktivt defineres gjennom de hybride inklusjonsmekanismene som innlemmer den enkelte omsorgsmottaker i det profesjonelle omsorgsapparat. Gjennom en Luhman-basert systemteoretisk analyse av det nye danske systemet for inklusjon av eldre i velferdsstatens tjenester viser Højlund hvordan både velferdsstatens førstelinjetjenere og de eldre har rom for å utforme sine respektive roller. Men han peker også på baksiden av disse myndiggjørende inklusjonsmekanismene, hvor det i større grad enn tidligere forventes av omsorgsmottakeren å ta ansvar for sitt eget pleiebehov, dels ved å definere det og dels ved å håndtere det på egenhånd. Til slutt i dette nummeret har vi med to bokmeldinger. Gro Ween har anmeldt Knut Odners frodige bok om Thorstein Veblens liv og virke, og Ragnhild Skogheim har lest Kirsten Simonsens bok om byen med kritisk blikk.God lesning! LitteraturLeira; Arnlaug (1992) Welfare state and working mothers. Cambridge; Cambridge University pressNafstad, Hilde (red) (2004) Det omsorgsfulle mennesket. Oslo: Gyldendal akademiskSlagstad, Rune (1995) ââ¬ÂFeminisme som normative teoriââ¬Â Arbeidsnotat nr. 4. Senter for kvinneforskning. Universitetet i Oslo.Vike, Halvard, m/fl (2002) Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer I velferdsstaten. Oslo: Gyldendal akademisk. Wærness, Kari (1992/1984) ââ¬ÂOn the rationality of caringââ¬Â. I: Anne Showstack Sasson (red.): Woman and the state. London: Routledge

Innledning

Sosiologi i dag er et temanummerbasert tidsskrift. Men vi tar også imot ogàvurderer artikler som kommer inn til redaksjonen utenom utlyste tema. I detteànummeret har jeg gleden av å publisere de fire beste artiklene som er kommetàtil tidsskriftets ââ¬Âpostkasseââ¬Â i min periode som ansvarlig redaktør, fra januar 2009àog fram til jeg trer av og overlater ansvaret til Selma Therese Lyng våren 2012

Spansk nivå III - nye læringsmuligheter og deltakelse i læringsrom i hverdag og fritid

I en tid med økende globalisering og digitalisering møter dagens spanskelever målspråket i mange ulike situasjoner og i ulike læringsrom, noe som åpner for nye erfaringer med språk og språklæring. Denne artikkelen presenterer resultatene fra en kartleggingsundersøkelse fra 2015 og en oppfølgende dybdeundersøkelse fra 2016 blant til sammen 205 elever som har valgt spansk på høyeste nivå i grunnopplæringa. Vi har undersøkt hvilke læringsmuligheter elevene benytter seg av utenom skolen og hva slags betydning det spanske språket har i deres livskontekst. Vi fant at elevene i varierende, men utstrakt grad benytter seg av de økte læringsmulighetene, og at spansk oppleves som relevant i hverdag og fritid, men også med tanke på framtidig studie- og arbeidsliv. Resultatene viser at elevene er bevisste og deltakende aktører i ulike typer læringsrom og at de selv vurderer det som verdifullt å benytte seg av de økte læringsmulighetene både faglig og personlig. Vi mener at en større bevissthet og kunnskap om de ulike læringsrommene elevene deltar i, vil kunne gi et mer helhetlig perspektiv på språklæringsprosessen deres og dermed være med på gjøre spanskfaget ytterligere relevant.publishedVersio

unges sosiale relasjoner gjennom sosiale medier

2021-09-03T16:32:59

Mestring gir muligheter. Innføring av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune. Årsrapport 2014.

Rapporten beskriver innføring av hverdagsrehabilitering med vekt på opplæring med egen veileder for ansatte, fokusgrupper, forskjell på hverdagsrehabilitering og annen rehabilitering i hjemmet, foreløpige resultater fra 90 brukere, og erfaringer.Helsedirektorate

Hvordan kan barnehagelæreren avdekke behovene til de stille barna i uteområdet?»

Denne oppgaven handler om de stille barna. Disse barna tar ikke stor plass i barnehagen og ligger meg nært hjertet. Jeg vil at alle barna skal få like muligheter og bli like mye sett inn i barnehagen sin hverdag. Gjennom denne forskningsprosessen brukte jeg problemstillingen min til å søke svar. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9) står det om at barnehagen skal fremme mangfold og gjensidig respekt. Det står at barna skal oppleve at det finnes mange måter å leve, tenke og handle på. Barnehagen skal bidra til at barna føler seg anerkjent og sett som den de er, og synliggjøre hvert enkelt barn verdi og plass i fellesskapet I min oppgave ønsker jeg å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kan barnehagelæreren avdekke behovene til de stille barna i uteområde?publishedVersio