Granbarkbillens utviklingshastighet i liggende grantrær. Prosjekt barkbilleutvikling 2010

Skog og landskap har utviklet en enkel temperaturd0072evet modell som beskriver granbarkbillens utvikling fra egg til voksent insekt (Lange m.fl. 2009). Modellen drives av daglige middeltemperaturer og beregner hvor langt billenes utvikling har kommet ved forskjellige tidspunkt. Modellen er basert på studier av granbarkbillens utviklingshastighet under kontrollerte laboratorieforsøk i Sveits (Wermelinger og Seifert 1998), og vi ønsket å undersøke hvor godt modellen stemmer under norske feltforhold. I samarbeid med de fem Hedmarks-kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Ringsaker, Åmot og Åsnes ble det i mai 2010 felt to grantrær (ett i solen og ett i skyggen) på en lokalitet i hver kommune. På hvert tre ble det plassert en temperaturlogger som målte temperaturen hver halve time og en feromondispenser for å lokke granbarkbiller til treet. Etter at trærne var angrepet ble billenes utvikling fulgt utover sommeren ved å fjerne ytterbarken over 2-3 innboringshull hver uke og registrere lengden på billenes morganger og/eller om det var egg, larver, pupper eller nye voksne biller tilstede. Beregninger av utviklingstider fra den temperaturdrevne utviklingsmodellen ble sammenlignet med feltobservasjonene. For å enkelt kunne sammenligne ulike lokaliteter og trær ble det utviklet et poengsystem. Dersom modellen traff observasjonene av de ulike utviklingsstadiene med ± 3 dager fikk modellen 1 poeng, treff innenfor 4-7 dager ga 0,75 poeng, treff innenfor 7-10 dager ga 0,50 poeng, og treff ut over 10 dager ga 0 poeng. Fordi antall observasjoner varierte mellom lokaliteter ble samlet poengsum for hver lokalitet uttrykt som prosent av den høyest oppnåelige poengsummen for lokaliteten. […]publishedVersio

Linoleic Acid Promotes Emission of Bark Beetle Semiochemicals by Fungal Symbionts

Tree-killing bark beetles in conifer forests vector symbiotic fungi that are thought to help the beetles kill trees. Fungal symbionts emit diverse volatile blends that include bark beetle semiochemicals involved in mating and host localization. In this study, all 12 tested fungal isolates emitted beetle semiochemicals when growing in medium amended with linoleic acid. These semiochemicals included the spiroacetals chalcogran, trans-conophthorin and exo-brevicomin, as well as 2-methyl-3-buten-1-ol, the main aggregation pheromone component of the spruce bark beetle Ips typographus. The emission of these compounds was affected by the type of fatty acid present (linoleic vs. oleic acid). Accumulating evidence shows that the fatty acid composition in conifer bark can facilitate colonization by bark beetles and symbiotic fungi, whereas the fatty acid composition of non-host trees can be detrimental for beetle larvae or fungi. We hypothesize that beetles probe the fatty acid composition of potential host trees to test their suitability for beetle development and release of semiochemicals by symbiotic fungi.publishedVersio

Methyl jasmonate, salicylic acid, and oxalic acid affects growth, inducible defenses, and pine weevil resistance in Norway spruce

The large pine weevil (Hylobius abietis) is a major regeneration pest in commercial forestry. Pesticide application has historically been the preferred control method, but pesticides are now being phased out in several countries for environmental reasons. There is, thus, a need for alternative plant protection strategies. We applied methyl jasmonate (MeJA), salicylic acid (SA) or oxalic acid (OxA) on the stem of 2-year-old Norway spruce (Picea abies) plants to determine effects on inducible defenses and plant growth. Anatomical examination of stem cross-sections 9 weeks after application of 100 mM MeJA revealed massive formation of traumatic resin ducts and greatly reduced sapwood growth. Application of high concentrations of SA or OxA (500 and 200 mM, respectively) induced much weaker physiological responses than 100 mM MeJA. All three treatments reduced plant height growth significantly, but the reduction was larger for MeJA (~55%) than for SA and OxA (34-35%). Lower MeJA concentrations (5-50 mM) induced comparable traumatic resin duct formation as the high MeJA concentration but caused moderate (and non-significant) reductions in plant growth. Two-year-old spruce plants treated with 100 mM MeJA showed reduced mortality after exposure to pine weevils in the field, and this enhanced resistance-effect was statistically significant for three years after treatment.publishedVersio

Granbarkbillen – levevis, skader og mottiltak

publishedVersio

Fungal associates of the tree-killing bark beetle, Ips typographus, vary in virulence, ability to degrade conifer phenolics and influence bark beetle tunneling behavior

The bark beetle Ips typographus carries numerous fungi that could be assisting the beetle in colonizing live Norway spruce (Picea abies) trees. Phenolic defenses in spruce phloem are degraded by the beetle's major tree-killing fungus Endoconidiophora polonica, but it is unknown if other beetle associates can also catabolize these compounds. We compared the ability of five fungi commonly associated with I. typographus to degrade phenolic compounds in Norway spruce phloem. Grosmannia penicillata and Grosmannia europhioides were able to degrade stilbenes and flavonoids faster than E. polonica and grow on minimal growth medium with spruce bark constituents as the only nutrients. Furthermore, beetles avoided medium amended with phenolics but marginally preferred medium colonized by fungi. Taken together our results show that different bark beetle-associated fungi have complementary roles in degrading host metabolites and thus might improve this insect's persistence in well defended host tissues.acceptedVersio

Using laser micro-dissection and qRT-PCR to analyze cell type-specific gene expression in Norway spruce phloem

The tangentially oriented polyphenolic parenchyma (PP) and radially organized ray parenchyma in the phloem are central in the defense of conifer stems against insects and pathogens. Laser micro-dissection enables examination of cell-specific defense responses. To examine induced defense responses in Norway spruce stems inoculated with the necrotrophic blue-stain fungus Ceratocystis polonica, RNA extracted from laser micro-dissected phloem parenchyma and vascular cambium was analyzed using real-time RT-PCR (qRT-PCR) to profile transcript levels of selected resistance marker genes. The monitored transcripts included three pathogenesis-related proteins (class IV chitinase (CHI4), defensin (SPI1), peroxidase (PX3), two terpene synthesis related proteins (DXPS and LAS), one ethylene biosynthesis related protein (ACS), and a phenylalanine ammonia-lyase (PAL). Three days following inoculation, four genes (CHI4, PAL, PX3, SPI1) were differentially induced in individual cell and tissue types, both close to the inoculation site (5 mm above) and, to a lesser degree, further away (10 mm above). These resistance marker genes were all highly induced in ray parenchyma, supporting the important role of the rays in spruce defense propagation. CHI4 and PAL were also induced in PP cells and in conducting secondary phloem tissues. Our data suggests that different cell types in the secondary phloem of Norway spruce have overlapping but not fully redundant roles in active host defense. Furthermore, the study demonstrates the usefulness of laser micro-dissection coupled with qRT-PCR to characterize gene expression in different cell types of conifer bark.publishedVersio

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2023

I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2023publishedVersio

Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2022

Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. Mange rapporter om døde graner på sensommeren kan knyttes til en svært tørr sesong i deler av Sør-Norge, men en eventuell økning i billebestandene forventes å komme senere. De høyeste fangstene i år ble registrert i Vestfold og tilgrensende områder (Kongsberg og Telemark), der det noen steder også ble rapportert om en del barkbilleangrep. Beregninger fra en temperaturdrevet utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene kan ha gjennomført to generasjoner denne sesongen i områder rundt Oslofjorden. Dette åpner muligheten for to fluktperioder og mer skade på grunn av granbarkbillene. Lavt nivå av granbarkbiller i Trøndelag og Helgeland kan forklares med at sesongen startet sent og at været har vært fuktig og kjølig i store deler av sommeren i denne landsdelen.publishedVersio

Klimaframskrivninger i Tønsberg og Drammen - Styrking av kommunenes kart over blå og grønne verdier

Denne rapporten gjør rede for metoder brukt for å fremstille temakart for framskrivninger av klima i Tønsberg og Drammen for perioden 2040-2070. Kartene skal gjøres tilgjengelige i kommunenes kartportaler. Temakartene går inn i en større leveranse av temakart over arealdekkets rolle i arbeidet med klimatilpasning, samt klimagassutslipp fra arealbruk og arealbruksendringer for Tønsberg og Drammen kommune. Oppdragene er finansiert med Klimasats-ordningen til Miljødirektoratet

Epitype-inducing temperatures drive DNA methylation changes during somatic embryogenesis in the long-lived gymnosperm Norway spruce

An epigenetic memory of the temperature sum experienced during embryogenesis is part of the climatic adaptation strategy of the long-lived gymnosperm Norway spruce. This memory has a lasting effect on the timing of bud phenology and frost tolerance in the resulting epitype trees. The epigenetic memory is well characterized phenotypically and at the transcriptome level, but to what extent DNA methylation changes are involved have not previously been determined. To address this, we analyzed somatic epitype embryos of Norway spruce clones produced at contrasting epitype-inducing conditions (18 and 28°C). We screened for differential DNA methylation in 2744 genes related mainly to the epigenetic machinery, circadian clock, and phenology. Of these genes, 68% displayed differential DNA methylation patterns between contrasting epitype embryos in at least one methylation context (CpG, CHG, CHH). Several genes related to the epigenetic machinery (e.g., DNA methyltransferases, ARGONAUTE) and the control of bud phenology (FTL genes) were differentially methylated. This indicates that the epitype-inducing temperature conditions induce an epigenetic memory involving specific DNA methylation changes in Norway spruce.publishedVersio