The Arthropod Fauna of Oak (Quercus spp., Fagaceae) Canopies in Norway

(1) We document the invertebrate fauna collected from 24 oak canopies in east and west Norway as a contribution to the Norwegian Biodiversity Information Centre’s ‘The Norwegian Taxonomy Initiative’. (2) A snap-shot inventory of the canopies was recorded by means of emitting a mist of natural pyrethrum into the canopies at night using a petrol-driven fogger and collecting the specimens in butterfly nets spread on the ground under the canopy. (3) Almost the entire catch of more than 6800 specimens was identified to 722 species. Out of 92 species new to the Norwegian fauna, 21 were new to science and, additionally, 15 were new to the Nordic fauna. Diptera alone constituted nearly half of the species represented, with 61 new records (18 new species). Additionally, 24 Hymenoptera (one new species), six oribatid mites (two new species) and one Thysanoptera were new to the Norwegian fauna. (4) Our study emphasizes the importance of the oak tree as a habitat both for a specific fauna and occasional visitors, and it demonstrates that the canopy fogging technique is an efficient way to find the ‘hidden fauna’ of Norwegian forests. The low number of red listed species found reflects how poor the Norwegian insect fauna is still studied. Moreover, the implication of the IUCN red list criteria for newly described or newly observed species is discussed.</jats:p

Oppfølging av handlingsplan for sinoberbille 2009. Kartlegging i Froland og Drangedal kommuner

Sverdrup-Thygeson, A., Laugsand, A., Olberg, S. 2009. Oppfølging av handlingsplan for sino-berbille 2009. Kartlegging i Froland og Drangedal kommuner. - NINA Rapport 529. 22 s. NINA og BioFokus har gjennomført en oppfølging av tiltakene i handlingsplanen for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Scopoli, 1763 (Cucujidae), på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Oppfølgingen har bestått i kartlegging av kjente og mulige nye lokaliteter i to kommuner, Drangedal (Telemark) og Froland (Aust-Agder). Informasjonsarbeid har også vært i fokus, i form av kontakt med skogbruksrepresentanter, lokalmedia der kartleggingen har foregått, utarbeiding av en populærvitenskapelig artikkel og en folder med informasjon om sinoberbillen og forvekslingsarter. Innledningsvis gjennomførte vi et pilotstudium der vi undersøkte grundig forskjellige treslag i ulike nedbrytningsstadier og med ulike diametre. Gjennom dette arbeidet fikk vi etablert en målrettet metodikk for videre søk, med minst mulig påvirkning av substratet. I årets kartleggingskommuner identifiserte vi områder med mye osp ved hjelp av MiS- og Naturtypedata. Deretter oppsøkte vi et utvalg av disse, og lette etter stokker av samme slag som pilotstudiet hadde vist at ga funn av sinoberbille. I slike stokker ble en liten andel bark løftet på for å se etter larver, pupper eller imagines av sinoberbille. I alt undersøkte vi 24 potensielle lokaliteter i Drangedal og 25 i Froland. Vi fant sinoberbillen i henholdsvis 14 og 21 av disse områdene. Tre av lokalitetene i Drangedal og to i Froland var kjent fra før. Totalt undersøkte vi 270 stokker (240 osp og 20 eik, de øvrige andre treslag) som var antatt å være egnet for sinoberbillen, og påviste tilstedeværelse av larver i 83 av disse. Kun fire voksne individer ble funnet. Resultatene indikerer at sinoberbillen i stor grad er i stand til å finne fram til og utnytte egnede stokker av nylig død osp i disse kommunene, som ligger i det som er antatt å være artens kjerneområde. Det er likevel ikke mulig å si noe om artens populasjonsutvikling - om populasjonene er i nedgang, stabile eller økende - ut fra disse dataene

Oppfølging av handlingsplan for sinoberbille 2009. Kartlegging i Froland og Drangedal kommuner

Sverdrup-Thygeson, A., Laugsand, A., Olberg, S. 2009. Oppfølging av handlingsplan for sino-berbille 2009. Kartlegging i Froland og Drangedal kommuner. - NINA Rapport 529. 22 s. NINA og BioFokus har gjennomført en oppfølging av tiltakene i handlingsplanen for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Scopoli, 1763 (Cucujidae), på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Oppfølgingen har bestått i kartlegging av kjente og mulige nye lokaliteter i to kommuner, Drangedal (Telemark) og Froland (Aust-Agder). Informasjonsarbeid har også vært i fokus, i form av kontakt med skogbruksrepresentanter, lokalmedia der kartleggingen har foregått, utarbeiding av en populærvitenskapelig artikkel og en folder med informasjon om sinoberbillen og forvekslingsarter. Innledningsvis gjennomførte vi et pilotstudium der vi undersøkte grundig forskjellige treslag i ulike nedbrytningsstadier og med ulike diametre. Gjennom dette arbeidet fikk vi etablert en målrettet metodikk for videre søk, med minst mulig påvirkning av substratet. I årets kartleggingskommuner identifiserte vi områder med mye osp ved hjelp av MiS- og Naturtypedata. Deretter oppsøkte vi et utvalg av disse, og lette etter stokker av samme slag som pilotstudiet hadde vist at ga funn av sinoberbille. I slike stokker ble en liten andel bark løftet på for å se etter larver, pupper eller imagines av sinoberbille. I alt undersøkte vi 24 potensielle lokaliteter i Drangedal og 25 i Froland. Vi fant sinoberbillen i henholdsvis 14 og 21 av disse områdene. Tre av lokalitetene i Drangedal og to i Froland var kjent fra før. Totalt undersøkte vi 270 stokker (240 osp og 20 eik, de øvrige andre treslag) som var antatt å være egnet for sinoberbillen, og påviste tilstedeværelse av larver i 83 av disse. Kun fire voksne individer ble funnet. Resultatene indikerer at sinoberbillen i stor grad er i stand til å finne fram til og utnytte egnede stokker av nylig død osp i disse kommunene, som ligger i det som er antatt å være artens kjerneområde. Det er likevel ikke mulig å si noe om artens populasjonsutvikling - om populasjonene er i nedgang, stabile eller økende - ut fra disse dataene.Sverdrup-Thygeson, A., Laugsand, A., Olberg, S. 2009. Follow-up of the Action Plan for Cucujus cinnaberinus 2009. Inventories in Froland and Drangedal municipalities. - NINA Report 529. 22 pp. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and BioFokus have followed up on the actions suggested in the Action Plan for Cucujus cinnaberinus Scopoli, 1763 (Cucujidae). The work has consisted of surveying known and potential localities for the species in two municipalities, Drangedal (Telemark County) and Froland (Aust-Agder County). We have also sought to inform the public in general and the forest owners specifically, about the characteristics and the habitat demands of the beetle. We started out with a pilot study, investigating different types of substrate (tree species, diameters, decay stage) in order to establish a cost-efficient search method with minimum impact. We then used data from environmental surveys (MiS-mapping and the mapping of nature types) to search out areas with high density of aspen (Populus tremula). Some of these areas were investigated in situ, and suitable substrate was searched for occurrences of the beetle (larvae, pupae or imagines). We surveyed 24 potential localities in Drangedal and 25 in Froland, and found Cucujus cinnaberinus in 14 and 21 of these, respectively. Three of the localities in Drangedal and two in Froland was known beforehand. In total, we searched 270 logs and snags (240 of aspen, 20 oak (Quercus robur), the rest other tree species) that we judged as suitable for the species, and found C. cinnaberinus larvae in 83 of these. Only four imagines were found. The results indicate that C. cinnaberinus to a large extent are able to locate and develop in suitable logs/snags of recently dead aspen within the landscape in these two municipalities, which both are within what can be considered as the key area for the species. It is not possible to evaluate the population trends, e.g. whether the populations are stable, increasing or decreasing, from the present data.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Oppfølging av handlingsplan for sinoberbille 2009. Kartlegging i Froland og Drangedal kommuner

Sverdrup-Thygeson, A., Laugsand, A., Olberg, S. 2009. Oppfølging av handlingsplan for sino-berbille 2009. Kartlegging i Froland og Drangedal kommuner. - NINA Rapport 529. 22 s. NINA og BioFokus har gjennomført en oppfølging av tiltakene i handlingsplanen for sinoberbille Cucujus cinnaberinus Scopoli, 1763 (Cucujidae), på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Oppfølgingen har bestått i kartlegging av kjente og mulige nye lokaliteter i to kommuner, Drangedal (Telemark) og Froland (Aust-Agder). Informasjonsarbeid har også vært i fokus, i form av kontakt med skogbruksrepresentanter, lokalmedia der kartleggingen har foregått, utarbeiding av en populærvitenskapelig artikkel og en folder med informasjon om sinoberbillen og forvekslingsarter. Innledningsvis gjennomførte vi et pilotstudium der vi undersøkte grundig forskjellige treslag i ulike nedbrytningsstadier og med ulike diametre. Gjennom dette arbeidet fikk vi etablert en målrettet metodikk for videre søk, med minst mulig påvirkning av substratet. I årets kartleggingskommuner identifiserte vi områder med mye osp ved hjelp av MiS- og Naturtypedata. Deretter oppsøkte vi et utvalg av disse, og lette etter stokker av samme slag som pilotstudiet hadde vist at ga funn av sinoberbille. I slike stokker ble en liten andel bark løftet på for å se etter larver, pupper eller imagines av sinoberbille. I alt undersøkte vi 24 potensielle lokaliteter i Drangedal og 25 i Froland. Vi fant sinoberbillen i henholdsvis 14 og 21 av disse områdene. Tre av lokalitetene i Drangedal og to i Froland var kjent fra før. Totalt undersøkte vi 270 stokker (240 osp og 20 eik, de øvrige andre treslag) som var antatt å være egnet for sinoberbillen, og påviste tilstedeværelse av larver i 83 av disse. Kun fire voksne individer ble funnet. Resultatene indikerer at sinoberbillen i stor grad er i stand til å finne fram til og utnytte egnede stokker av nylig død osp i disse kommunene, som ligger i det som er antatt å være artens kjerneområde. Det er likevel ikke mulig å si noe om artens populasjonsutvikling - om populasjonene er i nedgang, stabile eller økende - ut fra disse dataene.Sverdrup-Thygeson, A., Laugsand, A., Olberg, S. 2009. Follow-up of the Action Plan for Cucujus cinnaberinus 2009. Inventories in Froland and Drangedal municipalities. - NINA Report 529. 22 pp. The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and BioFokus have followed up on the actions suggested in the Action Plan for Cucujus cinnaberinus Scopoli, 1763 (Cucujidae). The work has consisted of surveying known and potential localities for the species in two municipalities, Drangedal (Telemark County) and Froland (Aust-Agder County). We have also sought to inform the public in general and the forest owners specifically, about the characteristics and the habitat demands of the beetle. We started out with a pilot study, investigating different types of substrate (tree species, diameters, decay stage) in order to establish a cost-efficient search method with minimum impact. We then used data from environmental surveys (MiS-mapping and the mapping of nature types) to search out areas with high density of aspen (Populus tremula). Some of these areas were investigated in situ, and suitable substrate was searched for occurrences of the beetle (larvae, pupae or imagines). We surveyed 24 potential localities in Drangedal and 25 in Froland, and found Cucujus cinnaberinus in 14 and 21 of these, respectively. Three of the localities in Drangedal and two in Froland was known beforehand. In total, we searched 270 logs and snags (240 of aspen, 20 oak (Quercus robur), the rest other tree species) that we judged as suitable for the species, and found C. cinnaberinus larvae in 83 of these. Only four imagines were found. The results indicate that C. cinnaberinus to a large extent are able to locate and develop in suitable logs/snags of recently dead aspen within the landscape in these two municipalities, which both are within what can be considered as the key area for the species. It is not possible to evaluate the population trends, e.g. whether the populations are stable, increasing or decreasing, from the present data.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Recent astronomy highlights from the Odin satellite

International audienceAstronomy highlights, mainly from the third year of Odin observations - time shared 50/50% with aeronomy - are presented: the very low O 2 abundance limits achieved, the highly pressure broadened absorption lines of H 2O, H 218O, and CO (5 --> 4) in the atmosphere of Mars, the high precision H 2O and H 218O observations of comets, the detections of NH 3 and H 2O around the C-rich star IRC+10216 (CW Leo) and of H 2O around the O-rich star W Hya, NH 3 and H 2O observations of infall/outflow interactions, observations of H 2O, H 218O, H 217O as well as NH 3 and 15NH 3 in multiple absorptions towards Sgr B2, and in emission towards Orion KL, the H 2O detection of several new outflows in the DR21 W75S region. We also discuss the results of deconvolution of high S/ N H 2O, CO and 13CO (5 --> 4) maps of the Orion KL region to 40" resolution (the beam size of the Herschel telescope) and the first results from our ongoing "spectral scan" of Orion KL in bands around 555 and 570 GHz. Finally, a search for primordial molecules is presented

Molecular oxygen in the rho Ophiuchi cloud

International audienceContext: Molecular oxygen, O2, has been expected historically to be an abundant component of the chemical species in molecular clouds and, as such, an important coolant of the dense interstellar medium. However, a number of attempts from both ground and from space have failed to detect O2 emission. Aims: The work described here uses heterodyne spectroscopy from space to search for molecular oxygen in the interstellar medium. Methods: The Odin satellite carries a 1.1 m sub-millimeter dish and a dedicated 119 GHz receiver for the ground state line of O2. Starting in 2002, the star forming molecular cloud core rho {Oph A} was observed with Odin for 34 days during several observing runs. Results: We detect a spectral line at v_LSR =+3.5 km s-1 with Delta v_FWHM=1.5 km s-1, parameters which are also common to other species associated with rho {Oph A}. This feature is identified as the O2 (NJ = 11 - 1_0) transition at 118 750.343 MHz. Conclusions: The abundance of molecular oxygen, relative to H{2} , is 5 × 10-8 averaged over the Odin beam. This abundance is consistently lower than previously reported upper limits

Molecular oxygen in the rho Ophiuchi cloud

International audienceContext: Molecular oxygen, O2, has been expected historically to be an abundant component of the chemical species in molecular clouds and, as such, an important coolant of the dense interstellar medium. However, a number of attempts from both ground and from space have failed to detect O2 emission. Aims: The work described here uses heterodyne spectroscopy from space to search for molecular oxygen in the interstellar medium. Methods: The Odin satellite carries a 1.1 m sub-millimeter dish and a dedicated 119 GHz receiver for the ground state line of O2. Starting in 2002, the star forming molecular cloud core rho {Oph A} was observed with Odin for 34 days during several observing runs. Results: We detect a spectral line at v_LSR =+3.5 km s-1 with Delta v_FWHM=1.5 km s-1, parameters which are also common to other species associated with rho {Oph A}. This feature is identified as the O2 (NJ = 11 - 1_0) transition at 118 750.343 MHz. Conclusions: The abundance of molecular oxygen, relative to H{2} , is 5 × 10-8 averaged over the Odin beam. This abundance is consistently lower than previously reported upper limits

Molecular oxygen in the rho Ophiuchi cloud

International audienceContext: Molecular oxygen, O2, has been expected historically to be an abundant component of the chemical species in molecular clouds and, as such, an important coolant of the dense interstellar medium. However, a number of attempts from both ground and from space have failed to detect O2 emission. Aims: The work described here uses heterodyne spectroscopy from space to search for molecular oxygen in the interstellar medium. Methods: The Odin satellite carries a 1.1 m sub-millimeter dish and a dedicated 119 GHz receiver for the ground state line of O2. Starting in 2002, the star forming molecular cloud core rho {Oph A} was observed with Odin for 34 days during several observing runs. Results: We detect a spectral line at v_LSR =+3.5 km s-1 with Delta v_FWHM=1.5 km s-1, parameters which are also common to other species associated with rho {Oph A}. This feature is identified as the O2 (NJ = 11 - 1_0) transition at 118 750.343 MHz. Conclusions: The abundance of molecular oxygen, relative to H{2} , is 5 × 10-8 averaged over the Odin beam. This abundance is consistently lower than previously reported upper limits

Molecular oxygen in the rho Ophiuchi cloud

International audienceContext: Molecular oxygen, O2, has been expected historically to be an abundant component of the chemical species in molecular clouds and, as such, an important coolant of the dense interstellar medium. However, a number of attempts from both ground and from space have failed to detect O2 emission. Aims: The work described here uses heterodyne spectroscopy from space to search for molecular oxygen in the interstellar medium. Methods: The Odin satellite carries a 1.1 m sub-millimeter dish and a dedicated 119 GHz receiver for the ground state line of O2. Starting in 2002, the star forming molecular cloud core rho {Oph A} was observed with Odin for 34 days during several observing runs. Results: We detect a spectral line at v_LSR =+3.5 km s-1 with Delta v_FWHM=1.5 km s-1, parameters which are also common to other species associated with rho {Oph A}. This feature is identified as the O2 (NJ = 11 - 1_0) transition at 118 750.343 MHz. Conclusions: The abundance of molecular oxygen, relative to H{2} , is 5 × 10-8 averaged over the Odin beam. This abundance is consistently lower than previously reported upper limits