Utilization of dietary minerals in Atlantic salmon fed blue mussel silage

Postponed access: the file will be accessible after 2023-11-22Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-BIOMAMN-HAVS

Intergenerasjonell inntektsmobilitet: En undersøkelse av persistens i inntektsulikhet mellom innvandrere og nordmenn i Norge

Norge har i de siste årene hatt en økning i sosial ulikhet. En andel av denne økningen i sosial ulikhet skyldes innvandring fra lavinntektsland. Dette gjelder spesielt i Oslo. Ulike faktorer gjør at innvandrere fra lavinntektsland oftere har lavere lønn enn en gjennomsnittlig annengenerasjonsnordmann. Intergenerasjonell inntektsmobilitet er knyttet tett opp mot sosial ulikhet, da spesielt inntektsulikhet. Dette kommer av at intergenerasjonell inntektsmobilitet vil si noe om hvor vedvarende inntektsulikhet er over generasjoner. Denne oppgaven ønsker å undersøke hvor vedvarende inntektsulikheten mellom nordmenn og innvandrere i Norge er. Dette gjøres ved å sammenligne annengenerasjonsnordmenn med annengenerasjonsinnvandrere i Norge, og Oslo. For å besvare problemstillingen brukes fire ulike målemetoder. Disse målemetodene omfatter intergenerasjonell inntektselastisitet, overgangsmatriser, overgangssannsynligheter og retningsrankmobilitet. Disse målemetodene har ulike egenskaper som komplementerer hverandre godt, i tillegg maler de et noe ulikt bilde. Den intergenerasjonelle inntektselastisiteten gir estimater som er lett å sammenligne med resultater fra tidligere forskning. De tre resterende målemetodene gir estimater som illustrerer individenes bevegelse i inntektsfordelingen relativt til far. De vil også si noe om i hvilken retning og hvor langt individer beveger seg i inntektsfordelingen. Dette er elementer som ikke har blitt kartlagt tidligere Resultatene fra den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten tilsier at annengenerasjonsinnvandrerne er mye mer mobile enn annengenerasjonsnordmennene i utvalget. Resultatene fra overgangsmatrise, overgangssannsynligheter og retningsrankmobilitet tilsier at innvandrerne er mindre tilbøyelig til å foreta korte byks i inntektsfordelingen. Dette betyr at en større andel annengenerasjonsinnvandrere forblir i bunnen av inntektsfordelingen, sammenlignet med annengenerasjonsnordmenn. Målemetodene viser også annengenerasjonsinnvandrere har en større tilbøyelighet til å foreta lengre byks i inntektsfordelingen, sammenlignet med annengenerasjonsnordmenn. Det er altså en todeling blant innvandrerne. Dette endrer seg når en sammenligner annengenerasjonsnordmenn og –innvandrere i Oslo. I Oslo er annengenerasjonsnordmenn mer tilbøyelige til å foreta korte, og lengre byks i inntektsfordelingen.MasteroppgaveECON391PROF-SØKMASV-SØ

Consistency Modeling in a Multi-Model Architecture : Integrate and Celebrate Diversity

Central to Model-Driven Engineering (MDE) is seeing models as objects that can be handled and organized into metamodel stacks and multi-model architectures. This work contributes with a unique way of doing consistency modeling where the involved models are explicitly organized in a multi-model architecture; a general model for creating multi-model architectures that allows semantics to be attached is defined and applied; explicit attachment of semantics is demonstrated by attaching Java classes that implement different instantiation semantics in order to realize the consistency modeling and the automatic generation of consistency data. The kind of consistency addressed concerns relations between data residing in legacy databases defined by different schemas. The consistency modeling is meant to solve the problem of exposing inconsistencies by relating the data. The consistency modeling combines in a practical way visual modeling and logic (OCL). The approach is not limited to exposing inconsistencies, but may also be used to derive more general information given one or more data sets. The consistency is modeled by defining a consistency model that relates elements of two given legacy models. The consistency model is expressed in a language specially designed for consistency modeling. The language allows definition of classes, associations and invariants expressed in OCL. The interpretation of the language is special: Given one conforming data set for each of the legacy models, the consistency model may then be automatically instantiated to consistency data that tells if the data sets are consistent or not. The invariants are used to decide what instances to generate when making the consistency data. The amount of consistency data to create is finite and limited by the given data sets. The consistency model is instantiated until no more elements can be added without breaking some invariant or multiplicity. The consistency data is presented as a model which can be investigated by the user

Supporting fine-grained generative model-driven evolution

In the standard generative Model-driven Architecture (MDA), adapting the models of an existing system requires re-generation and restarting of that system. This is due to a strong separation between the modeling environment and the runtime environment. Certain current approaches remove this separation, allowing a system to be changed smoothly when the model changes. These approaches are, however, based on interpretation of modeling information rather than on generation, as in MDA. This paper describes an architecture that supports fine-grained evolution combined with generative model-driven development. Fine-grained changes are applied in a generative model-driven way to a system that has itself been developed in this way. To achieve this, model changes must be propagated correctly toward impacted elements. The impact of a model change flows along three dimensions: implementation, data (instances), and modeled dependencies. These three dimensions are explicitly represented in an integrated modeling-runtime environment to enable traceability. This implies a fundamental rethinking of MDA

Teaching computer language handling - From compiler theory to meta-modelling

Most universities teach computer language handling by mainly focussing on compiler theory, although MDA (model-driven architecture) and meta-modelling are increasingly important in the software industry as well as in computer science. In this article, we investigate how traditional compiler theory compares to meta-modelling with regard to formally defining the different aspects of a language, and how we can expand the focus in computer language handling courses to also include meta-model-based approaches. We give an outline of a computer language handling course that covers both paradigms, and share some experiences from running a course based on this outline at the University of Agder

Managers’ Perceptions of Age Diversity Within the Hospitality Industry

Master's thesis in International hospitality managementThis study outlines managers’ perception of age diversity within the hospitality industry. Ten personal semi-structured interviews have been conducted with managers in hotels in the region of Stavanger, and a latent content analysis inspired by Graneheim & Lundman (2004) has been conducted to analyze the data. Results show that in the different stages of employment, including recruitment, training, development and promotion, the informants overall perceived personal characteristics as more important than the employees’ age. These results are seemingly influenced by the human resource perspective (policies etc.) of the organization where the informants are employed. Further, the perceived characteristics of younger and older employees showed that these age groups are viewed in different manners by the managers in the industry. These perceptions were considered to be dominated by the informants own personal perceptions of others, rather than the human resource policies of the organization. Some elements of ageism and age discrimination were discovered in the managers’ perception of respectively younger and older employees. Results from the analysis shows that the informants are somewhat divided in their perception of whether the hospitality industry would be more diverse considering age in the future. Some state that this is unrealistic due to e.g. unfavorable working hours. Others state that due to e.g. better health and increased life expectancy, it is more appropriate for older employees now than it was before in the industry. Today, the older employees are an underrepresented age group in the industry. The majority of informants, however, desire a larger proportion of older employees in the workforce

Intergenerasjonell inntektsmobilitet: En undersøkelse av persistens i inntektsulikhet mellom innvandrere og nordmenn i Norge

Norge har i de siste årene hatt en økning i sosial ulikhet. En andel av denne økningen i sosial ulikhet skyldes innvandring fra lavinntektsland. Dette gjelder spesielt i Oslo. Ulike faktorer gjør at innvandrere fra lavinntektsland oftere har lavere lønn enn en gjennomsnittlig annengenerasjonsnordmann. Intergenerasjonell inntektsmobilitet er knyttet tett opp mot sosial ulikhet, da spesielt inntektsulikhet. Dette kommer av at intergenerasjonell inntektsmobilitet vil si noe om hvor vedvarende inntektsulikhet er over generasjoner. Denne oppgaven ønsker å undersøke hvor vedvarende inntektsulikheten mellom nordmenn og innvandrere i Norge er. Dette gjøres ved å sammenligne annengenerasjonsnordmenn med annengenerasjonsinnvandrere i Norge, og Oslo. For å besvare problemstillingen brukes fire ulike målemetoder. Disse målemetodene omfatter intergenerasjonell inntektselastisitet, overgangsmatriser, overgangssannsynligheter og retningsrankmobilitet. Disse målemetodene har ulike egenskaper som komplementerer hverandre godt, i tillegg maler de et noe ulikt bilde. Den intergenerasjonelle inntektselastisiteten gir estimater som er lett å sammenligne med resultater fra tidligere forskning. De tre resterende målemetodene gir estimater som illustrerer individenes bevegelse i inntektsfordelingen relativt til far. De vil også si noe om i hvilken retning og hvor langt individer beveger seg i inntektsfordelingen. Dette er elementer som ikke har blitt kartlagt tidligere Resultatene fra den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten tilsier at annengenerasjonsinnvandrerne er mye mer mobile enn annengenerasjonsnordmennene i utvalget. Resultatene fra overgangsmatrise, overgangssannsynligheter og retningsrankmobilitet tilsier at innvandrerne er mindre tilbøyelig til å foreta korte byks i inntektsfordelingen. Dette betyr at en større andel annengenerasjonsinnvandrere forblir i bunnen av inntektsfordelingen, sammenlignet med annengenerasjonsnordmenn. Målemetodene viser også annengenerasjonsinnvandrere har en større tilbøyelighet til å foreta lengre byks i inntektsfordelingen, sammenlignet med annengenerasjonsnordmenn. Det er altså en todeling blant innvandrerne. Dette endrer seg når en sammenligner annengenerasjonsnordmenn og –innvandrere i Oslo. I Oslo er annengenerasjonsnordmenn mer tilbøyelige til å foreta korte, og lengre byks i inntektsfordelingen

Land use and tenure structures in norwegian outfields - a case study from Stryn in Western Norway

Oppgåva tek for seg organisering av utmarksbruk i bygda Blakset i Stryn kommune. Synsvinkelen på oppgåva er endra rammevilkår som fylgje av nedlegging i jordbruket. Perspektivet er at det er ein funksjonalitet, eller eigedomsmessig samanheng mellom innmark og utmark, og vi veit ein del om kva som skjer med innmarka når gardsbruk vert nedlagde, men kva skjer med utmarka? Denne oppgåva freistar å finne ut av dette, gjennom ein casestudie av ei konkret bygd i Nordfjord. Det syner seg at sjølv om ein ser ein samanheng mellom arealbruk og eigedomstilhøve, har likevel ikkje endra rettsstruktur i Blakset hatt noko serleg å seie for den faktiske arealbruken i området. Men det som er klårt er at dei driftsmessige banda mellom gardsbruk og utmark i bygda har veikna. Approximately 90% of the Norwegian land area is so called “outfields”; forest, bogs, high mountains and lakes and rivers. Large proportions of these lands, approximately 20 %, constitute parts of farming units, property wise as well as in terms of traditional management and economy. The number of active farms has been steadily decreasing for several decades; the cultivated land being rented out to still active farms and farmers. What happens concerning use and management of the various resources in the outfields is the object of this case study in a limited area. We know little about how these changes influence the outfields. It turns out that very little is actually changing, except for a decrease of the use of pasture. No notable change in organization nor tenure arrangement seems to have taken place so far

Utmark og nedlegging av gardsbruk - ein studie av eigedomstilhøve og arealbruk i Blakset i Stryn

Oppgåva tek for seg organisering av utmarksbruk i bygda Blakset i Stryn kommune. Synsvinkelen på oppgåva er endra rammevilkår som fylgje av nedlegging i jordbruket. Perspektivet er at det er ein funksjonalitet, eller eigedomsmessig samanheng mellom innmark og utmark, og vi veit ein del om kva som skjer med innmarka når gardsbruk vert nedlagde, men kva skjer med utmarka? Denne oppgåva freistar å finne ut av dette, gjennom ein casestudie av ei konkret bygd i Nordfjord. Det syner seg at sjølv om ein ser ein samanheng mellom arealbruk og eigedomstilhøve, har likevel ikkje endra rettsstruktur i Blakset hatt noko serleg å seie for den faktiske arealbruken i området. Men det som er klårt er at dei driftsmessige banda mellom gardsbruk og utmark i bygda har veikna. Approximately 90% of the Norwegian land area is so called “outfields”; forest, bogs, high mountains and lakes and rivers. Large proportions of these lands, approximately 20 %, constitute parts of farming units, property wise as well as in terms of traditional management and economy. The number of active farms has been steadily decreasing for several decades; the cultivated land being rented out to still active farms and farmers. What happens concerning use and management of the various resources in the outfields is the object of this case study in a limited area. We know little about how these changes influence the outfields. It turns out that very little is actually changing, except for a decrease of the use of pasture. No notable change in organization nor tenure arrangement seems to have taken place so far