Intergenerasjonell inntektsmobilitet: En undersøkelse av persistens i inntektsulikhet mellom innvandrere og nordmenn i Norge

Abstract

Norge har i de siste årene hatt en økning i sosial ulikhet. En andel av denne økningen i sosial ulikhet skyldes innvandring fra lavinntektsland. Dette gjelder spesielt i Oslo. Ulike faktorer gjør at innvandrere fra lavinntektsland oftere har lavere lønn enn en gjennomsnittlig annengenerasjonsnordmann. Intergenerasjonell inntektsmobilitet er knyttet tett opp mot sosial ulikhet, da spesielt inntektsulikhet. Dette kommer av at intergenerasjonell inntektsmobilitet vil si noe om hvor vedvarende inntektsulikhet er over generasjoner. Denne oppgaven ønsker å undersøke hvor vedvarende inntektsulikheten mellom nordmenn og innvandrere i Norge er. Dette gjøres ved å sammenligne annengenerasjonsnordmenn med annengenerasjonsinnvandrere i Norge, og Oslo. For å besvare problemstillingen brukes fire ulike målemetoder. Disse målemetodene omfatter intergenerasjonell inntektselastisitet, overgangsmatriser, overgangssannsynligheter og retningsrankmobilitet. Disse målemetodene har ulike egenskaper som komplementerer hverandre godt, i tillegg maler de et noe ulikt bilde. Den intergenerasjonelle inntektselastisiteten gir estimater som er lett å sammenligne med resultater fra tidligere forskning. De tre resterende målemetodene gir estimater som illustrerer individenes bevegelse i inntektsfordelingen relativt til far. De vil også si noe om i hvilken retning og hvor langt individer beveger seg i inntektsfordelingen. Dette er elementer som ikke har blitt kartlagt tidligere Resultatene fra den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten tilsier at annengenerasjonsinnvandrerne er mye mer mobile enn annengenerasjonsnordmennene i utvalget. Resultatene fra overgangsmatrise, overgangssannsynligheter og retningsrankmobilitet tilsier at innvandrerne er mindre tilbøyelig til å foreta korte byks i inntektsfordelingen. Dette betyr at en større andel annengenerasjonsinnvandrere forblir i bunnen av inntektsfordelingen, sammenlignet med annengenerasjonsnordmenn. Målemetodene viser også annengenerasjonsinnvandrere har en større tilbøyelighet til å foreta lengre byks i inntektsfordelingen, sammenlignet med annengenerasjonsnordmenn. Det er altså en todeling blant innvandrerne. Dette endrer seg når en sammenligner annengenerasjonsnordmenn og –innvandrere i Oslo. I Oslo er annengenerasjonsnordmenn mer tilbøyelige til å foreta korte, og lengre byks i inntektsfordelingen