Oppgåva tek for seg organisering av utmarksbruk i bygda Blakset i Stryn kommune. Synsvinkelen på oppgåva er endra rammevilkår som fylgje av nedlegging i jordbruket. Perspektivet er at det er ein funksjonalitet, eller eigedomsmessig samanheng mellom innmark og utmark, og vi veit ein del om kva som skjer med innmarka når gardsbruk vert nedlagde, men kva skjer med utmarka? Denne oppgåva freistar å finne ut av dette, gjennom ein casestudie av ei konkret bygd i Nordfjord. Det syner seg at sjølv om ein ser ein samanheng mellom arealbruk og eigedomstilhøve, har likevel ikkje endra rettsstruktur i Blakset hatt noko serleg å seie for den faktiske arealbruken i området. Men det som er klårt er at dei driftsmessige banda mellom gardsbruk og utmark i bygda har veikna. Approximately 90% of the Norwegian land area is so called “outfields”; forest, bogs, high
mountains and lakes and rivers. Large proportions of these lands, approximately 20 %, constitute parts of farming units, property wise as well as in terms of traditional management and economy. The number of active farms has been steadily decreasing for several decades; the cultivated land being rented out to still active farms and farmers. What happens
concerning use and management of the various resources in the outfields is the object of this case study in a limited area. We know little about how these changes influence the outfields. It turns out that very little is actually changing, except for a decrease of the use of pasture. No
notable change in organization nor tenure arrangement seems to have taken place so far
