Wuthering heights: Outcomes from pancreatic surgery and trends in treatment of pancreatic ductal adenocarcinoma in Norway in a post-centralization era

Aim: The main aim of this thesis was to explore the contemporary outcomes of pancreatic surgery and treatment of pancreatic ductal adenocarcinoma in Norway seen in light of the centralization process and the volume-outcome relationship. Methods: We analysed three complete national patient cohorts using prospectively gathered data from national medical quality registries. The inclusion criteria were either having a pancreatoduodenectomy (Paper I and II) or being diagnosed with pancreatic ductal adenocarcinoma (Paper III). The main studied outcomes were short-term morbidity and mortality, and for paper III provision of tumour-directed treatment and survival. Results: In paper I we found that the national in-hospital mortality and 90-day mortality after pancreatoduodenectomy were 2% and 4%, respectively, and 14% of patients had a relaparotomy within 30 days. High age, male gender and relaparotomy were independent predictors of 90-day mortality, whereas Regional Health Authority where treated was not. In paper II we showed that patients who had a pancreatoduodenectomy at the medium/low-volume units had similar short-term outcomes to patients treated at the sole high-volume unit (>40 PDs a year). For patients diagnosed with pancreatic ductal adenocarcinoma between 2004-2018 (paper III), resection rates (p<0.001) and use of perioperative chemotherapy (p<0.001) increased over time, and survival after resection improved with a HR (95% CI) for death of 0.65 (0.57-0.76) between late and early study period. For non-resected patients, provision of palliative chemotherapy increased over time (p<0.001). Still, four in ten patients did not receive any tumour-directed treatment. Conclusions: The postoperative outcomes after pancreatoduodenectomy in Norway are beneficial and the current level of centralization of surgery seems just. Although more patients with pancreatic ductal adenocarcinoma currently reach resection and the survival prospects for this subgroup are slightly improving, no sizeable improvement was seen for this patient group when viewed as a whole

Mathematical and numerical methods for physical regulations of medical images

Masteroppgave i anvendt og beregningsorientert matematikkMAB399MAMN-MA

Påverkar tida i beitesesongen avdråtten og mjølkekvaliteten hos geit på utmarksbeite?

Utmarksbeite har sannsynlegvis ikkje skulda for dårleg geitemjølkekvalitet i beitesesongen. Kvaliteten var vel så god på utmark som på innmark, og innhaldet av FFS var lågt både tidleg og seint i beitesesongen på begge beitetypane. Ysteeigenskapar var derimot betre i tidleg beitesesong

A review of Brucella infection in marine mammals, with special emphasis on Brucella pinnipedialis in the hooded seal (Cystophora cristata)

Brucella spp. were isolated from marine mammals for the first time in 1994. Two novel species were later included in the genus; Brucella ceti and Brucella pinnipedialis, with cetaceans and seals as their preferred hosts, respectively. Brucella spp. have since been isolated from a variety of marine mammals. Pathological changes, including lesions of the reproductive organs and associated abortions, have only been registered in cetaceans. The zoonotic potential differs among the marine mammal Brucella strains. Many techniques, both classical typing and molecular microbiology, have been utilised for characterisation of the marine mammal Brucella spp. and the change from the band-based approaches to the sequence-based approaches has greatly increased our knowledge about these strains. Several clusters have been identified within the B. ceti and B. pinnipedialis species, and multiple studies have shown that the hooded seal isolates differ from other pinniped isolates. We describe how different molecular methods have contributed to species identification and differentiation of B. ceti and B. pinnipedialis, with special emphasis on the hooded seal isolates. We further discuss the potential role of B. pinnipedialis for the declining Northwest Atlantic hooded seal population

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i nordre Nordland og Sør-Troms: praksiser i hverdagslivet: "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp"

Doktorgradsavhandling. Omhandler hvordan markebygdingene som bor i de samiske markebygdene i nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål.Avhandlingen utforsker hvordan markebygdingene som bor i de samiske markebygdene i nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål. Studien søker å få frem hvilke praksiser og ordninger som eksisterer, hvordan samhandling foregår, og hvordan kultur påvirker ordningene gjennom aktørene. Studien er basert på feltarbeid og samtaler i avdelinger på lokalsykehus, helsetreff for eldre og omsorgstrengende på Várdobáiki samisk senter og i folks hjem. Slektskap har vært bærende for å berges. Samhandling innenfor stabile kollektiver, som slekts- og naboskap, har gitt trygghet og muligheter til å kombinere tradisjoner og nytenkning. Markebygdingene kombinerer lege- og folkemedisinsk behandling. For noen er også troen på Guds hjelp stor. Markebygdingenes håndtering av nytt og gammelt har hjulpet slik at samiske kulturtradisjoner og språkbruk har overlevd og utviklet seg. Mange nye ordninger som er etablert har forankring i markebygdingenes tenkning og i tradisjonelle praksiser. Uformelle ordninger har blitt formalisert. Helsetreffene på Várdobáiki er en slik ordning

Helseomsorgssystemer i samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms. Praksiser i hverdagslivet. "En ska ikkje gje sæ over og en ska ta tida til hjelp"

I dette forskningsarbeidet undersøkes det hvordan markebygdingene, som bor i de samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms ordner seg i hverdagslivet når det gjelder helse- og sykdomsspørsmål. Prosjektet søker å få fram hvilke praksiser og ordninger som eksisterer, hvordan samhandling foregår, og hvordan kultur påvirker ordningene gjennom aktørene.Dutkanbarggus guorahalan movt márkosámegili olbmot Davvi Nordlánddas ja Lulli-Romssas beaivválaččat hálddašit dearvvašvuođa- ja dávdagažaldagaid. Prošeakta geahččala ovdanbuktit olbmuid bargovugiid ja ortnegiid, movt olbmot ovttastallet, ja movt kultuvra váikkuha ortnegiidda.This research work inquires how the woodland parish dwellers, living in the woodland parishes of Northern Nordland County and Southern Troms County, organize their everyday lives with respect to challenges of disease and health matters. The project seeks to detect which practices and arrangements exist, how interaction takes place, and how culture influences the arrangements through the actors

Kosthold blant personer med nedsatt glukosetoleranse

Sammendrag Diabetes er en alvorlig sykdom i seg selv og har mange komplikasjoner. Det er et folkehelseproblem. Forekomsten av diabetes er økende både i industrialiserte land og utviklingsland. Type 2-diabetes er sterkt assosiert til overvekt, abdominal fedme og alder. Kunnskapen om kostholdet til personer som står i risiko for å utvikle diabetes er mangelfull, da det er utført få kostholdsundersøkelser i den gruppen. Flere store intervensjonsstudier har vist mer enn 50 % risikoreduksjon i utvikling av diabetes ved hjelp av livsstilssendring. Det er veldokumenter at personer som får diabetes har økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer, nefropati og retinopati. Av den grunn er det viktig med tidlig intervensjon i risikogrupper for diabetes. I forbindelse med kartleggingsstudien av ukjent diabetes, Glukosebelastnings Prosjekt (GLUP) i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) ble det gjennomført en kostholdsundersøkelse; blant personer med forstyrrelser i blodsukkerreguleringen og personer med normal glukosetoleranse. Denne masteroppgaven er et delprosjekt til nevnte kostholdsundersøkelse. Hovedmålet for masteroppgaven var å undersøke om det var forskjeller i kostholdet mellom 58 personer med nedsatt glukosetoleranse (impaired glucose tolerance, IGT) og 111 personer med normal glukosetoleranse (kontroll gruppe). I tillegg ønsket man å undersøke hvorvidt kostholdet fulgte offisielle norske næringsstoffanbefalinger og anbefalinger for forebygging av type 2-diabetes. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av et kvantitativt matvarefrekvens-spørreskjema. Undersøkelsen viste at kvinner med IGT hadde signifikant høyere abdominal fedme, målt ved livmål og liv-hofte ratio, sammenliknet med personer med normal glukosetoleranse (p<0,01). Vi fant ingen forskjeller når det gjaldt måltidsmønster verken hos menn eller kvinner med IGT sammenholdt med kontrollgruppen. Inntaket av melk og fløte var høyere (p=0,01), grovt brød var lavere (p=0,03) og inntaket av kaffe var lavere (p=0,04) blant kvinner med IGT sammenliknet med kvinner i kontrollgruppen. Hos mennene fant vi høyere (p=0,02) inntak av lettmelk og høyere (p=0,02) inntak av saft med sukker blant menn med IGT sammenliknet med mennene i kontrollgruppen. Denne undersøkelsen viste at det var små forskjeller i kostholdet mellom personer med IGT og personer med normal glukosetoleranse. Undersøkelsen viste at både personer med IGT og personer med normal glukosetoleranse hadde for høyt fettinntak, for høyt inntak av mettede fettsyrer og for lite fiber sammenlignet med anbefalingene. Dette kan tyde på økt risiko for utvikling av insulinresistens, nedsatt glukosetoleranse og type 2-diabetes i begge gruppene avhengig av kosthold, grad av overvekt, disposisjon og alder

A Case Study of Physiotherapy Treatment of a Patient with Lumbago

FyzioterapieFakulta tělesné výchovy a sportuFaculty of Physical Education and Spor

What are the effects of barefoot running vs. running with running shoes?

Bachelor i folkehelse med vekt på fysisk aktivitet 2012.Problemfelt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke effektene av barbeintløping og løping med løpesko. For å finne ut av dette ønsker jeg å knytte oppgaven opp mot følgende kategorier: løpesko, en barbeint løpeteknikk, løpsøkonomi, skader, kroppsvekt. Resultater og diskusjon: Barbeintløping og løping med sko har flere ulike effekter. Disse effektene ser ut til å ha en sammenheng, der man kan skille mellom en barbeint løpeteknikk og en løpeteknikk med sko. Konklusjon: Sammenlignet løping med sko, gir barbeintløping et svakere støt mot underlaget, der løpeteknikken endres gjennom sensorisk tilbakemelding. Det bøyes det mer i ankel- og kneledd, samtidig som steglengden blir kortere og stegfrekvensen øker. Barbeinte løpere ser ut til å ha bedre løpsøkonomi og kan ha mindre risiko for belastningsskader