Lost in translation : Mental health professional`s understanding of care pathways and its implications for policy construction and implementation

Denne avhandlingen har som siktemål å undersøke profesjonelle aktører innen psykisk helse sin forståelse av pakkeforløp, og hvordan denne forståelsen påvirket konstruksjonen samt implementering av pakkeforløp til bruk i poliklinisk behandling innen psykisk helse og rus. Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. I 2015 annonserte daværende statsminister Erna Solberg at pakkeforløp skulle iverksettes innen psykisk helse og rus. Kort tid etter annonseringen oppstod det en betent mediedebatt. Kronikker og innlegg var primært fra profesjonelle som arbeider innenfor psykisk helsetjenester og som mente at denne formen for organisering ville sette korrekt pasientbehandling på spill. Til tross for disse reaksjonen, har psykisk helsefeltet i flere rapporter vist store svakheter i henhold til bruken av standardiserte verktøy, lange ventelister, høy ventetid samt for høy bruk av ulike tvangsmidler. Introduksjonen av pakkeforløp I 2016 var initiert av helsedirektoratet som involverte fagfeltet, brukere og pårørende gjennom ulike konferanser og arbeidsgrupper. Målet var å produsere 22 ulike forløp basert på diagnose og evidensbasert praksis. Pakkeforløpet ble implementert 1. januar 2019. Avhandlingens avgrenser seg til to forskningsområder relatert til pakkeforløp. Første område ser nærmere på konstruksjonen av et pakkeforløp til bruk i poliklinisk behandling. Andre studie undersøker implementeringen av dette pakkeforløpet ved fire ulike sykehus. Avhandlingen ser dermed på pakkeforløp fra flere innfallsvinkler og nivå og består av tre artikler samt kappen. Den første artikkelen omhandler konstruksjonen av pakkeforløpet og har som teoretisk innfallsvinkel hvordan de ulike aktørene i feltet sine meninger relatert til pakkeforløp delvis påvirkes av deres institusjonelle logikker. Som en konsekvens av e oppstår en dynamikk hvor debatten omkring pakkeforløp og nytteverdi innen psykisk helse og rus sirkulerer som et slags polariseringsideal hvor effektivitet og korrekt pasientbehandling blir motpoler. Denne polariseringen har også et politisk, retorisk formål hvor målet med den skriftlige debatten i forkant er å diskreditere ideen om pakkeforløps overførbarhet til det psykiske helsefeltet. Konstruksjonen ledes av Helsedirektoratet med god kjennskap til de ulike logikkene. Sluttresultat ender opp med å bli et forhandlet produkt hvor man har tatt bekymringene til helsepersonell på alvor gjennom å produsere et logistikkforløp som bringer med seg målepunkter, men uten å røre profesjonelt skjønn og autonomi som kjennetegner pasientbehandling. Artikkel to undersøker implementeringen av pakkeforløpet innen poliklinisk behandling ved 4 ulike poliklinikker. Resultatet viser fire ulike, dog distinkte reaksjoner knyttet til implementeringen av pakkeforløpet. 1) ambivalens knyttet til overordnede mål og innhold I pakkeforløpet, 2.) økt administrativt arbeid knyttet til koder og registeringer av og i et forløp 3.) Et IT-system som ikke korresponderer med pakkeforløpets koder 4.) Et falskt skille mellom diagnostisering og behandling. Artikkelen opererer med Sense Making teori for å vise hvordan aktørene finner ulike «hint» i omgivelsene som brukes aktivt for å unngå videre involvering i pakkeforløpet. Videre diskuterer artikkelen hvorledes mistillit mot myndighetene samt opplevd mistillit til dem som behandlere, farger implementeringen og delvis forklarer det svake implementeringsutfallet. Den siste artikkelen undersøker hvordan det overordnende målet om økt brukermedvirkning (ikke) blir tatt i bruk. Videre analyseres operasjonaliseringen av fenomenet «brukermedvirkning» fra helseprofesjonelle i deres rolle som bakkebyråkrater. Denne analysen viser hvordan helseprofesjonelle tolker brukermedvirkning som innlemmet i profesjonell praksis gjennom å ha et overordnet blikk på pasientene til enhver tid. Andre del av artikkelen ser på hvilke utfordringer og barrierer som oppstår når man (som pakkeforløpet anbefaler), skal involvere pasienter i behandlingsvalg. Analysen her viser at to ulike «coping»-mekansimer oppstår for å håndtere målet om pasientinvolvering i behandlingsrommet. Mekanismene forståes som handlinger som tolkes av behandlerne som enten er til fordel for pasientene, eller dem selv og fungerer som elementer som gjør at de kan mestre en arbeidshverdag med stor pågang av pasienter, men lite ressurser. I spennet mellom idealet om brukermedvirkning slik det er formulert i pakkeforløpet og praksis oppstår et paradoks hvor ulike normative forståelser av individ/pasient kommer i skvis. Overordnet sett finner avhandlingen at det er stor diskrepans mellom ulike politiske ideal og ideer om pakkeforløp og dets overordnede mål om økt brukermedvirkning, og hvordan disse endres i møte med helseprofesjonene. Denne avhandlingen presenterer implementering og utfall av pakkeforløp i kreftbehandling, og bruker dette som et komparativt case for å bedre belyse og diskutere utvikling og implementering av pakkeforløp innen psykisk helsetjenester.This main aim of this thesis is to research the understanding of care pathways among professionals in the Norwegian mental health services, and how this understanding has influenced the construction and implementation of care pathways that are then utilised in outpatient clinics within the specialist health care services. A care pathway is a complex intervention for the mutual decision-making and organisation of care processes for a group of patients during a specific period. An explicit statement of the goals and key elements of care based on evidence, best practices, and patients’ expectations and their characteristics recognises the CP approach. In 2015, the Norwegian government decided to reorganise its mental health services into care pathways (CPs). Shortly after the above announcement by the state, mental health professionals reacted by publishing numerous articles and chronicles where they stated that the organisation of mental health care through the utilising of CPs has been a large failure and something that will jeopardise patient treatment. Despite these reactions, mental health services in numerous reports have shown several weaknesses related to the use of standardised diagnostic practices, treatment facilitation, a high degree of coercive measures and an imminent capacity issue with long waiting list and times. The emergence of CPs in 2016 was initiated by the Norwegian Directorate of Health, that made work groups with different professionals to produce different CPs, with the aim of producing 22 care pathways with a diagnostic outlook and evidence-based best practices. The CPs were put into effect on 1 January 2019. Furthermore, this thesis delineates to two research areas related to care pathways. The first area will focus on research related to the construction of a care pathway designed to be utilised in outpatient clinics. The second area of engagement research revolves around the implementation of this care pathway at four different hospitals. The thesis thus seeks to get an overview and understanding of the care pathway from multiple levels, and will consist of three articles and the kappa. The first article asks how mental health professionals’ interpretation of a CP influences the construction of a CP for use in outpatient clinics. When understanding the concept of a care pathway (CP), the two main actor groups – mental health professionals and politicians – are guided by the values associated with a specific logic. Compared to mental health services, actors in the political arena are guided by values of discretion and autonomy, as opposed to those in the political field, who value control and efficiency. During this discussion, a polarisation between patient and efficiency concerns then emerge. The pathway is formulated by the Norwegian Directorate of Health, with the input of health professionals, who have knowledge of the values of both types of logic – of which were part of the consideration process during a CP formulation – that operate in the political domain. The above factor explains how CPs have become a negotiation process between the two logics, where both actors are able to maintain their core values. The result is a logistic pathway aiming for more transparency and control but without affecting professionals’ autonomy and discretion. The purpose of the second article is to examine how mental health professionals make sense of CPs and, furthermore, how issues of trust affects the implementation process. Case studies are conducted in four community mental health centres (CMHCs) in different regions of Norway. Individual and focus group interviews are conducted to collect qualitative data. There are four distinct themes or reactions to CPs and their implementation that arose from these interviews: 1) ambiguity concerning the overall goals and content of the CPs; 2) an increased burden in terms of coding, registration, and administrative work that then causes stress among the health care professionals; 3) an IT system and medical records that do not match the coding in the CPs; and 4) an unrealistic distinction between assessment and treatment. The process where sense is made of the care pathway implementation by professionals encourages health professionals to reduce the importance that they associate with the CP system. Distrust of and resistance to the CP system overshadows some of the overall quality goals, a view that is shared by many mental health professionals. The third article examines how mental health professionals involve themselves in the care pathways’ overall goal regarding increased user participation (UP) and contributes to an understanding around the lack of research on the professional roles played by street-level bureaucrats (SLBs) in mental health care. The introduction of increased UP and patient involvement in treatment facilitation is crucial for CP implementation. Throughout this article, we see how SLBs emphasise UP as part of their practice, influenced by professional institutional logics. When using the policy's measure on involving patients in treatment, certain implications arise. In addition to analysing the political trend of construing shared decision-making (SDM) in mental health care as a form of UP, this article questions its transferability. The overall concern of this thesis is related to how mental health professionals’ understanding of CPs influences their construction and implementation. The conclusion is that mental health professionals have an overall negative postponement of CPs, as they believe that the use of CPs would take away their discretion and autonomy and therefore lead to poorer patient treatment outcomes. However, these concerns are considered by the authorities responsible for the design, and construction of the CP, and the final approach to be implemented by the professionals is a logistic pathway that aims for more control around how their time is utilised. Furthermore, even though the pathway does not take away their discretion and autonomy, a belief of distrust towards those responsible for its designation produces a sense-making process that encourages professionals not to involve themselves in matters related to CPs. When examining how the overall goal concerning increased UP and the involvement of patients in treatment facilitation, two issues emerge. The first issue is that the notion of UP is interpreted as integrated into professional practice by providing correct patient treatment. Involving patients in matters of treatment facilitation is, at certain times, regarded as poor patient treatment. Additionally, the ideal of the medical professionals and the patients as two equal partners regarding treatment facilitation is not agreed on by these professionals, as they believe that there should be a professional reason to meet patients in terms of their treatment requests. Furthermore, this thesis elaborates on the care pathway approach in cancer treatment, and discuss this as a case to be compared to the care pathways in mental health care.Doktorgradsavhandlin

Readout Electronics for the Upgraded ITS Detector in the ALICE Experiment

ALICE is undergoing upgrades during the Long Shutdown (LS) 2 of the LHC to improve its performance and capabilities, and to prepare the experiment for the increases in luminosity provided by the LHC in Run 3 and Run 4. One of the most extensive upgrades of the experiment (and the topic of this thesis) is the replacement of the Inner Tracking System (ITS) in its entirety with a new and upgraded system. The new ITS consists exclusively of pixel sensors organized in seven cylindrical layers, and offers significantly improved tracking capabilities at higher interaction rates. And in contrast to the previous system, which would only trigger on a subset of the available events that were deemed “interesting”, the upgraded ITS will capture all events; either in a triggered mode using minimum-bias triggers, or in a “trigger-less” continuous mode where event data is continuously read out. The key component of the upgrade is a novel pixel sensor chip, the ALPIDE, which was developed at CERN specifically for the ALICE ITS upgrade. The seven layers of the ITS is assembled from sub-assemblies of sensor chips referred to as staves, and the entire detector consists of 24 120 chips in total. The staves come in three different configurations; they range from 9 chips per stave for the innermost layers, and up to 196 chips per stave in the outer layers. The number of control and data links, as well as the bit-rate of the data links, differs widely between the staves as well. Data readout from the high-speed copper links of the detector requires dedicated readout electronics in the vicinity of the detector. The core component of this system is the FPGA-based Readout Unit (RU). It facilitates the readout of the data links and transfer data to the experiment’s server farms via optical links; provides control, configuration and monitoring of the sensor chips using the same optical links, as well as over CAN-bus for redundancy; distributes trigger signals to the sensor, either by forwarding the minimum-bias triggers of the experiment, or by local generation of trigger pulses for the continuous mode. And the field-programmable devices of the RU allows for future updates and changes of functionality, which can be performed remotely via several redundant paths to the RUs. This is an important feature, since the RUs are not easily accessible when they are installed in the cavern of the experiment and will be exposed to radiation when the LHC is in operation. Radiation tolerance has been an important concern during the development of the FPGA designs, as well as the RU hardware itself, since radiation-induced errors in the RUs are expected during operation. Techniques such as Triple Modular Redundancy (TMR) were used in the FPGA designs to mitigate these effects. One example is the radiation tolerant CAN controller design which is introduced in this thesis. A different challenge, which is also addressed in this thesis, is the monitoring of internal status and quantities such as temperature and voltage in the ALPIDE chips. This is performed over the ALPIDE’s control bus, but must be carefully coordinated as the control bus is also used for triggers. The detector and readout electronics are designed to operate under a wide set of conditions. Considering events from Pb–Pb collisions, which may have thousands of pixel hits in the detector, a typical pp event has comparatively few pixel hits, but the collision rate is significantly higher for pp runs than it is for Pb–Pb runs. And the detector can be used with two triggering modes, where the continuous trigger mode has additional parameters for trigger period. A simulation model of the ALPIDE and ITS, presented in this thesis, was developed to simulate the readout performance and efficiency of the detector under a wide set of circumstances. The simulated results show that the detector should perform with a high efficiency at the collision rates that are planned for Run 3. Initial plans for a dedicated hardware, to handle and coordinate busy status for the detector, was deemed superfluous and the plans were canceled based on these results. Collision rates higher than those planned for Run 3 were also simulated to yield parameters for optimal performance at those rates. For the RU, which was designed to interface to three widely different stave designs, the simulations quantified the amount of data the readout electronics will have to handle depending on the detector layer and operating conditions. Furthermore, the simulation model was adapted for simulations of two other ALPIDE-based detector projects; the Proton CT (pCT) project at University of Bergen (UiB), a Digital Tracking Calorimeter (DTC) used for dose planning of particle therapy in cancer treatment; and the planned Forward Calorimeter (FoCal) for ALICE, where there will be two layers of pixel sensors among the 18 layers of Si-W calorimeter pads in the electromagnetic part of the detector (FoCal-E). Since the size of a calorimeter pad is relatively large, around 1 cm², the fine grained pixels of the ALPIDE (29.24 µm × 26.88 µm) will help distinguish between multiple showers and improve the overall spatial resolution of the detector. The simulations helped prove the feasibility of the ALPIDE for this detector, from a readout perspective, and FoCal was later approved by the LHCC committee at CERN.Doktorgradsavhandlin

«Jeg har ikke lyst til å dø, men jeg lurer mange ganger på hvorfor jeg ble født, mamma ...». En kvalitativ studie om hvordan statsforvalteren forstår skolemiljøsaker der elever opplever seg krenket av medelever

Et nytt kapittel 9A i opplæringsloven trådte i kraft 1. august 2017, med hensikt å sikre alle elever retten til et trygt og godt skolemiljø. Sentrale endringer var styrket rettigheter til elever som opplever mobbing, og deres foreldre, effektivisering av aktivitetsplikten, og en håndhevingsordning der elever og foresatte kan melde saken til statsforvalter dersom en opplever at skolen ikke setter inn tiltak som med rimelighet er å forvente. I denne studien har det blitt undersøkt hvordan statsforvalteren har forstått skolemiljøsaker der elever opplever seg krenket av medelever, gjennom forskningsspørsmålet: Forstår statsforvalteren skolen sin håndtering av skolemiljøsaker der elever opplever seg krenket av medelever i et individ- eller systemperspektiv? Formålet med studien har vært å bidra til økt forståelse for statsforvalteren sitt arbeid med skolemiljøsaker. Mobbing har blitt redegjort for i lys av et individ- og systemperspektiv. For å belyse problemstillingen har jeg benyttet dokumentanalyse med en kvalitativ tilnærming. Utvalget har vært fire dokumenter der statsforvalteren har vurdert at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten. Studiens hovedfunn var at statsforvalteren ikke har vært tilfreds med kartleggingen i sakene, statsforvalteren og skolen har ulike forståelser av årsakene til at mobbing oppstår og at statsforvalteren har pålagt skolen en kombinasjon av individ- og systemtiltak. Hovedfunnene har vist at statsforvalteren har lagt svært stor vekt på klagerens subjektive mening om «fakta», og at individforklaringer fra skolen har blitt avvist til fordel for systemforklaringer. I tillegg var det flere tilfeller der det ikke forelå konsistens mellom årsaksforståelse og tiltak statsforvalter pålegger skolen.A new chapter 9A in the Norwegian Education Act, came into force in 2017. The purpose was to ensure all students the right to a safe and good school environment. One of the central changes was an enforcement scheme, where students and parents can report the case to the county governor if they experience that the school do not take reasonably actions. The purpose of the study has contributed to a better understanding of the county governor ́s work with school environment-cases. Bullying is explained in the light of an individual and system perspective. The main issue of this theses is: Does the county governor comprehend the school’s protocols of school environment-cases where students experiences to be violated by fellow students in an individual or in a system perspective? I have used document analysis with a qualitative approach. The sample has been four documents in which the county governor has assessed that the school has not fulfilled the activity obligation. The main findings were that the county-governor has not been satisfied with the mapping of the cases, the county governor and the school have different understandings of the reasons why bullying occurs, and that the county governor has imposed a combination of individual and system actions. The findings have shown that individual explanations given by the schools have been rejected in favor of system explanations. In addition, in several cases, there were poor consistency between how the county governor understood the causes of the bullying and the actions required

Betydningen av vertslandets veileder i utvekslingspraksis : Norske sykepleierstudenter i Tanzania

Master's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2019I denne oppgaven presenteres en studie av norske sykepleiestudenter i praksis på Tanga Intercultural Competence Centre (TICC) i Tanzania. Hovedtema er hvordan studenten opplever praksisveiledningen når den foregår av veiledere fra vertslandet. Min bakgrunn for å velge dette temaet er at jeg har vært praksisveileder i Norge og jeg har også bodd utenlands. Jeg har valgt følgende problemstilling: Hvordan opplever helse- og sosialstudenter å lære interkulturell kompetanse gjennom samhandling med vertslandets veiledere? Jeg har valgt å fokusere på studentenes opplevelser og har brukt flere kvalitative metoder. Denne studien er basert på forhold der studentene jobber i grupper og har tilgang til vertslandsveiledere i praksisfeltet og i daglige refleksjonssamtaler. Resultatet er ikke representativt for veiledning av utvekslingsstudenter, men kan belyse noen av de faktorene som er viktige for studentene. Funnene viser at studentene vurderer hjemlands- og vertslandsveiledere ut fra faglig dyktighet, veiledningskompetanse og personlige relasjoner. Studentene har en forståelse av at interkulturell kompetanse kan læres gjennom å reflektere over erfaringer. Til tross for at de er veldig fornøyde med samhandlingen med verstlandsveilederne, får de ikke alltid et svar på spørsmål. Studentene i min studie viser ulike nivåer av kompetanse, også etter utvekslingspraksisen. Det kommer særlig til syne når de skal se for seg hvordan de kan bruke erfaringen fra utvekslingspraksis tilbake i Norge. This paper seeks to provide a study on Norwegian nurse students during practical replacement at the Tanga Intercultural Competence Centre (TICC) in Tanzania. The main focus of this paper is how students experience the practical placement given that members of the host nation guide it. How do these healthcare students experience learning intercultural competency through joint exercises with members of the host nation? I have chosen to focus on the student’s experiences and have used qualitative methods. This study is based on conditions in which students work in groups and have access to local professionals and commit daily reflection conversations. The results may highlight some of IV the factors most important for the students. The results show that the students view their national and host country professionals in terms of competency in their field, competency in guiding their students and through personal relationships. The students have an understanding that intercultural competency can be learned through reflection over tasks and experiences. Despite being satisfied with their interactions with the local professionals they do not always receive answers to their questions. The students involved in this particular study show varying levels of competency both during and after the exchange period was complete. This can be seen in particular in how they imagine they will use their newfound experience after returning to Norway

Sammenheng mellom krav-kontroll og forventning til arbeidsdeltakelse blant yrkesaktive med langvarige muskel- og skjelettsmerter

Bakgrunn Muskel- og skjelettsmerter er en viktig årsak til sykefravær i Norge. Forskning viser at personers egen forventning til fremtidig arbeidsdeltakelse har sammenheng med arbeidsdeltakelse. Studier viser at høye krav og lav kontroll i arbeidssituasjonen påvirker helsen og øker risiko for sykefravær. Få studier har undersøkt om krav-kontroll påvirker forventningen om å stå i arbeid hos yrkesaktive med langvarige muskel- og skjelettsmerter. Hensikt Undersøke sammenhengen mellom krav-kontroll og forventning til arbeidsdeltakelse i en populasjon yrkesaktive med muskel- og skjelettsmerter, som er eller står i fare for å bli sykemeldt. Videre undersøke hvorvidt demografi, livsstilsfaktorer, smerte og funksjon og arbeidsmiljøfaktorer påvirker sammenhengen. Metode Tverrsnittstudie, basert på data fra FAktA-studien (2016). Studiepopulasjonen er yrkesaktive(n=492) innen helse- og sosialsektoren med muskel- og skjelettsmerter. Binominal regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom krav-kontroll og forventning til arbeidsdeltakelse, kontrollert for andre faktorer. Resultat Yrkesaktive som rapporterte lav kontroll/ høye krav i arbeidssituasjonen hadde størst risiko for å rapportere lavere forventninger til arbeidsdeltakelse (IRR=1.36,CI=1.048-1.769). Lav kontroll hadde sammenheng med lav forventning til arbeidsdeltakelse (IRR=1.30,CI=1.075-1.583). Utdanningsnivå, sykefraværsstatus, skiftarbeid, fysisk arbeidsstilling og nedsatt generell funksjon påvirket sammenhengen mellom forventning og krav-kontroll. Smerte, stillingsprosent eller røyking ble ikke funnet å ha betydning. Konklusjon Høy kontroll i arbeidssituasjonen hadde sterk sammenheng med høyere forventning til fremtidig arbeidsdeltakelse, mens lav kontroll/høye krav hadde sammenheng med lavere forventninger. Balanse mellom krav og kontroll i arbeidssituasjonen kan fremme positive forventninger til arbeidsdeltakelse. Videre forskning burde undersøke hvorvidt forventning til arbeidsdeltakelse samsvarer med faktisk arbeidsdeltakelse.Objective Musculoskeletal pain is one of the most common causes of sickness-absence in Norway. Evidence suggests that people`s expectations of work-participation is associated to work-participation. Studies shows that high demands and low control in the working-situation increase the risk of sickness-absence. Few studies have examined whether demand-control affects expectation to work-participation for workers with long-term musculoskeletal pain. Purpose Investigate association between demand-control and expectation of work participation in a working population with musculoskeletal pain. Furthermore, investigate whether demographics, lifestyle-factors, pain and function and work-environment-factors affect this association. Methods: Cross-sectional study, based on data from the Fakta-study(2016). The study population is workers in the health-and social sector with musculoskeletal pain. Binominal regression analysis was used to investigate association between demand-control and expectation of work participation, adjusted for other factors. Results: Workers who reported low control/ high demands in the working situation had the highest risk of reporting lower expectations of work participation (IRR=1.36, CI=1.048-1.769). Low control affected expectation of work participation negatively (IRR=1.30, CI=1.075-1.583). Education-level, sickness-absence, shift-work, physical-working-position, and impaired-general-function affected the association between expectations and demand-control. Pain, position-percentage, or smoking were not found to be statistically significant for the association. Conclusion: High control in the working-situation was strongly related to higher expectations for future work-participation, while low control/ high demands was related to lower expectations. Balance between demand-control in the working situation can contribute to positive expectations of staying at work for workers with musculoskeletal pain. Further research should consider whether expectancy of work participation correspond to actual work participation.Masteroppgave i helse og samfunnHELSAM395MAMD-HESA

Basel II : hvordan oppfyller to norske banker kapitalkravet?

Studentarbeid i økonomi og ledelse (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2011Hvordan oppfyller norske banker kapitalkravet? I denne casestudien av to Norske banker skal jeg undersøke hvordan bankene arbeider for å møte kravet. I tillegg skal jeg teste påstandene om smådriftsulemper som følge av komplekse metoder som kan innvilges til banker med god nok kompetanse og system. Kapitalkravet for bankene setter store krav til deres risikostyring og ressurser. Hensikten med kapitalkravet er å gjøre finansnæringen mer stabil og robust for hendelser som påvirker dem. Utfallene av den forrige finanskrisen påvirker verden fortsatt, vi ser land som Portugal og Hellas som fortsatt sliter med økonomien. Fremtidsutsiktene for disse landene er dystre. Det er derfor viktig at myndighetene tar grep og styrker bankenes evne til å takle nye kriser og hendelser. Motivasjonen for denne oppgaven er å undersøke ett av tiltakene myndigheten pålegger bankene, kapitalkravet. For å få svar på dette har jeg valgt å gjøre en deskriptiv casestudie av to norske banker, DnB NOR og Sparebank1 Nord-Norge. Datakildene for denne oppgaven har vært offentliggjorte rapporter og artikler på nettet. Først forklares teorien bak risikostyring, som er grunnlaget for å forstå og beregne kapitalkravet. Risikostyring er et viktig verktøy for banker, hele driften er gjennomsyret av dette. Bankene påpeker hvor viktig kulturen og forståelsen for risikostyring er i arbeidsmiljøet. Gjennom å analysere kapitalkravrapportene fant jeg sprik mellom bankenes bruk av avanserte systemer. De avanserte systemene kan sees på som en gode for de bankene med mye ressurser, men disse kan være overkill for mindre banker. Som konklusjon på problemstillingen så møter begge bankene kapitalkravet med meget god margin og har god kapitaldekning til å møte det kommende oppdaterte kapitalkravet. DnB NOR drar nytten av å kunne beregne kapitalkravet mer nøyaktig enn Sparebank1 Nord-Norg