Styringsgruppens oppsummering og vurdering av lakseluspåvirkning på ville laksefisk i produksjonsområdene i 2022

Innledning og bakgrunn for vurderingen I henhold til mandatet fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning, oversendes vår vurdering basert på Ekspertgruppens rapport av lakseluspåvirkning i produksjonsområdene i 2023 (Vedlegg 1). I mandatet for Styringsgruppen sies blant annet: «Styringsgruppen skal opprette en ekspertgruppe som skal lage en årlig rapport som vurderer status for lakseluspåvirkning i produksjonsområdene. Styringsgruppen skal gjennomgå og evaluere ekspertgruppens rapport, og levere en oppsummering av denne med relevante faglige vurderinger til Nærings- og fiskeridepartementet. Disse leveransene skal danne grunnlag for Nærings- og fiskeridepartementets beslutning for fargelegging av produksjonsområdene.» Styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning ble opprettet etter bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet. Havforskningsinstituttet (HI), Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er bedt om å oppnevne en person hver. Følgende personer har vært oppnevnt for 2023: Tor Fredrik Næsje (NINA), Karin Kroon Boxaspen (HI, leder) og Eirik Biering (VI). NFD’s mandat til Styringsgruppen og Ekspertgruppen er vedlagt (Vedlegg 2). Medlemmene i Ekspertgruppen er personlig oppnevnt av Styringsgruppen i kraft av sin ekspertise. Ekspertgruppen er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene i arbeidet er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse. Ekspertgruppen har hatt følgende sammensetning: Knut Wiik Vollset (leder, NORCE), Frank Nilsen (nestleder, UiB), Ingrid Ellingsen (SINTEF Ocean), Ørjan Karlsen (HI), Rachel A. Paterson (NINA), Jofrid Skardhamar (HI), Leif Christian Stige (VI), Ola Ugedal (NINA) og Lars Qviller (VI). Vidar Lien (HI) har vært gruppens sekretær. Oppnevnt medlem Harald Sægrov (Rådgivende Biologer) har vært sykemeldt og har ikke deltatt i årets rapportering. Rapporten fra Ekspertgruppen har seks vedlegg som forfatterne og deres institusjoner står ansvarlig for, samt ett vedlegg med skjema brukt for vurdering (SHELF) og ett vedlegg med ekspertgruppens heterogenitetsanalyser for 2022. Femtende oktober 2017 ble det ved forskrift innført et nytt system for mulig kapasitetsøkning i norsk lakse- og ørretproduksjon, hvor effekten av lakselus fra oppdrettsanlegg på ville laksefisk regulerer produksjonskapasiteten. Kysten ble samtidig delt inn i 13 geografiske områder (produksjonsområder, POer) (Figur 1). Utformingen av produksjonsområdene følger ikke fylkesgrensene og er bygget på biologisk kunnskap om lakselus og hydrodynamisk analyse av spredning av lakselus

Migratory behaviour and survival rates of wild northern Atlantic salmon (Salmo salar) post-smolts: effects of environmental factors

This is the accepted version (authors' final draft post review) of the paper, reprinted with permission. Published version available at http://dx.doi.org/10.1111/j.1095-8649.2009.02423.xTo study smolt behaviour and survival of a northern Atlantic salmon (Salmo salar) population during river descent, sea entry and fjord migration, 120 wild S. salar were tagged with acoustic tags and registered at four automatic listening station arrays in the mouth of the North Norwegian River Alta and throughout the Alta Fjord. An estimated 75% of the post-smolts survived from the river mouth, through the estuary and the first 17 km of the fjord. Survival rates in the fjord varied with body length, and ranged from 97.0–99.5% per km. On average, the post-smolts spent 1.5 days (36 h, range 11–365 h) travelling from the river mouth to the last fjord array, 31 km from the river mouth. The migratory speed was slower (1.8 bl sec-135 ) in the first 4 km after sea entry compared to the next 27 km (3.0 bl sec-136 ). Post-smolts entered the fjord more often during the high or ebbing tide (70%). There was no clear diurnal migration pattern within the river and fjord, but most of the post-smolts entered the fjord at night (66%, 2000–0800 hours), despite the 24 h daylight at this latitude. The tidal cycle, wind-induced currents and the smolts‟ own movements seemed to influence migratory speeds and routes in different parts of the fjord. A large variation in migration patterns, both in river and fjord, might indicate that individuals in stochastic estuarine and marine environments are exposed to highly variable selection regimes resulting in different responses to environmental factors on both temporal and spatial scales. Post-smolts in northern Alta Fjord had similar early marine survival rates to those observed previously in southern fjords; however fjord residency in the north was shorter

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2018 : Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks, som ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014, har tallfestet innslagene av rømt oppdrettslaks i 205 vassdrag i 2018. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende og adferd i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en ”årsprosent” som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 123 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 122 elver.Resultatene fra alle 205 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. Vurderingen som ble gjort av vassdragene i 2018 skiller seg derfor noe fra vurderingene i tidligere år, hvor vi har vurdert om innslaget med sikkerhet kan sies å være over eller under 10 %, og med en usikker kategori for vassdragene hvor vi hvor det ble vurdert at innslaget av oppdrettslaks ikke kunne fastslås med sikkerhet. I 2018 ble til sammen 153 elver (75 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 33 vassdrag (16 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 19 (9 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var en økning i både antall og andel elver med høyt innslag i 2018 sammenliknet med 2017 (15 vassdrag, 8 %). Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten, for eksempel ved at Hardangerfjorden, som i tidligere år, hadde mange av vassdragene med høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Det var også vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms. Tilstanden var derimot god, med lave innslag av rømt oppdrettslaks, på hele strekningen fra Akershus til Rogaland. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 2,8 og 4,1 % (med median på henholdsvis 1,0 og 0,2 %), og gjennomsnittlig årsprosent var 4,2 % (median på 1,3 %). I drivtellingene var gjennomsnitt og median henholdsvis 2,7 og 1,0 %. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket, og særlig i høstfisket har vist en fallende tendens gjennom de siste årene, mens tallene for 2018 er omtrent på samme nivå som i 2017. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de fem første årene av overvåkingsprogrammet gir imidlertid berettiget optimisme om at man i fortsettelsen av programmet kan få en bedre forståelse av metodiske problemstillinger og forbedre kvaliteten på overvåkingen ytterligere. Rapporten består av to deler; i denne hovedrapporten som oppsummerer resultatene og Del 2 – Vassdragsvise rapporter, som viser resultatene for det enkelte vassdrag, samlet i fylkesvise rapporter. De ulike delrapportene som utgjør Del 2 er tilgjengelig elektronisk på www.hi.no.publishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt Oppdrettslaks

Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslakshar vurdert innslaget av rømt oppdrettslaks i 195 vassdrag i 2022. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en 'årsprosent' som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 122 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 131 elver.Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2022 — Rapport fra det Nasjonale Overvåkningsprogrammet for Rømt OppdrettslakspublishedVersio

Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2020 - Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet

I 2014 ble et nytt nasjonalt overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Dette overvåkingsprogrammet bygger på tidligere overvåking som ble etablert i 1989. Det overordnete målet for programmet er å øke både kvantitet og kvalitet på overvåkningsdata som gir grunnlag for å estimere prosentandel rømt oppdrettslaks i vassdrag. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser utført i 2020.publishedVersio

Fish populations, gill net catches and gill net selectivity in the Kunene River, Namibia

Hay, C.J., Næsje, T.F. & Thorstad, E.B. 2008. Fish populations, gill net catches and gill net selectivity in the Kunene River, Namibia. - NINA Report 325. 98 pp. The Kunene River The Kunene River originates near Huambo in Angola, from where it flows in a southerly direction towards Namibia. The catchment area is 107000 km2. In Angola, the upper reaches are relatively steep, while the middle sections form floodplain habitats. Once the river reaches Ruacana in Namibia, it turns west towards the sea, forming the border between Angola and Namibia for a distance of approximately 340 km. Floodplains are absent along the Namibian section. Objective The objective of this report is to provide baseline information about the fish resources in the Kunene River to form the biological foundation for recommendations for a sustainable management. Based on fish survey data from the period 1994-2004, the fish resources are described through studies of species diversity, relative importance of the different species, life history parameters, catch per unit effort and gill net selectivity. Methods Fish were collected at 18 locations with gill nets and seven other sampling methods (collectively called “other gears”), such as seine nets, cast nets, electrofishing apparatus and rotenone. The gill nets (22-150 mm mesh size) were used to survey open, deep-water habitats in the main stream near the shore and in deep backwater areas. Other gears targeted mainly small species and juveniles in shallow, vegetated and rocky habitats. Ten surveys were carried out in the period 1994-2004. A total of 16959 fish were caught, of which 6862 with multi-filament gill nets and 10097 with other gears. The most important species were identified by using an index of relative importance (IRI), which is a measure of the relative abundance or commonness of the species based on number and mass of individuals in the catches, as well as their frequency of occurrence. Results A total of 50 fish species were identified, of which four were marine species. In addition, Synodontis spp., an unknown freshwater species, an unknown marine species and Gobii-dae spp. were recorded. The families represented with the highest number of species were the Cyprinidae and Cichlidae, with 14 and 12 species, respectively. Southern Africa, Namibia, Kunene River fish populations, life history, CPUE, gill net selectivity, fish surveys, management of fisheries, fish diversit

Trends in fishery resource utilisation on the Great Fish Estuary

Potts, W.M., Cowley, P.D., Corroyer, B. & Næsje, T.F. 2005. Trends in fishery resource utilisation on the Great Fish Estuary. - NINA Report 50. 34pp. The Great Fish Estuary, located in the Eastern Cape Province, is becoming an increasingly popular fishing venue. A resource utilisation study consisting of a series of roving creel interview surveys was conducted in the estuary between March 200 I and February 2002 and between October 2003 and September 2004. During interviews with resource users, demographic informat ion as well as catch, effort, bait, duration of the fishing trip and number of rods/lines were obtained. Recreational shore fishers dominat ed during both study periods (54 %, both periods), followed by subsistence fishers (40 % - 1st st udy period, 23 % - 2nd study period) and recreat ional boat fishers (5 % - 1st study period, 23 % - 2nd st udy period). The increase in recreational boat fishers between the two study periods, was most probably attributed to the increased sampling on weekend days during the second study period and to the improved infrastructure at the Fish River Diner Caravan Park. Spotted grunter (Pomadasys commersonnii) and dusky kob (Argyrosomus japonicus) dominated the catches during both st udy periods. The overall catch per unit effort was lower during the second (0.19 fish/angler-hour) than during the first (0.22 fish/angler-hour) study period, while the distribution of fishing effort was more widespread during the second study period than in the fi rst . The total fishing effort during the second study period was twice as high (122 044 hrs), while the total catch was only o ne third higher (18 978 fish) than in the first study period (60 436 hrs and 12 752 fish, respectively). Results from the two study periods were used to make recommendations for the design of future estuarine fishery surveys. While the study showed a variety of short -term fluctuations, long term monitoring studies are recommended to examine trends in the Great Fish Estuary fisheries and other estuarine fisheries in South Africa. Subsistence fishery, recreational fishery, bait fishery, datacollection protocols, managemen

Escape history and proportion of farmed Atlantic salmon Salmo salar on the coast and in an adjacent salmon fjord in Norway

To gain more knowledge about escaped farmed salmon Salmo salar in the wild, we investigated the proportion of escapees, body length at escape, proportion escaped as smolts/post-smolts (≤300 mm) and number of winters in the wild (winter zones in the growth pattern in the scale samples) in catches on the Norwegian coast and in an adjacent fjord from 2013 to 2017. The mean proportion of escapees was higher on the coast (26%) than in the fjord (4%), and escapees caught on the coast had a slightly larger mean body length at escape (607 mm) than in the fjord (557 mm). However, the mean proportion escaped as smolts/post-smolts did not differ significantly be tween the coast (8%) and the fjord (11%). There was also no significant difference in the mean proportion of farmed salmon with 1 or more winter zones after escape (50% on the coast and 56% in the fjord). The proportions of escapees with 1, 2, 3 or 4 winter zones after escape were 28, 20, 2 and 0.4% in catches on the coast and 30, 21 and 4% in catches in the fjord, respectively. This study found that the proportion of escapees was considerably higher in coastal waters than in the fjord. Escapees consisted of farmed salmon from several escape events over several years, and approximately 50% of the escapees had one or more winter zones after escape. Thus, escaped farmed salmon may pose a threat to wild salmon populations for several years after the escape event. Atlantic salmon · Escapees · AquaculturepublishedVersio