3 research outputs found

    The secondary ozone layer and energetic particle precipitation

    No full text
    Det sekundære ozonlaget er det globale toppunktet av ozon i øvre mesosfære-nedre termosfære (UMLT) rundt 90-100 km. Ved denne høyden fotodissosieres ozon lett på dagtid, noe som gjør at blandingsforholdet av ozon er større om natten. Ved kjemisk likevekt er ozon om natten styrt av temperatur og kjemiske arter som atomært oksygen og atomært hydrogen, som fungerer som kilder og synker. Energisk partikkelnedbør (EPP) fra heliofysiske og geomagnetiske prosesser er kjent for å påvirke det primære- (stratosfæriske) og det tertiære- (mesosfæriske) ozonlaget, men effekten av EPP for UMLT ozon er ennå ikke studert. Denne studien bruker NASAs Microwave Limb Sounder (MLS) ozon volumsblandingsforhold (VMR) på natten, CO VMR på natten og temperatur sammenlignet med daglig Ap-indeks, som indikerer nivået av geomagnetisk aktivitet i atmosfæren. Karbonmonoksid (CO) har blitt brukt som en sporer av dynamiske endringer i UMLT. Modellen SD-WACCM-X har blitt brukt til å studere sirkulasjonseffekter fra EPP i UMLT. MLS V5.0 har blitt sammenlignet med MLS V4.2X ved trykknivå 0,002 hPa, og viser forbedringene i nattlig O3 VMR for MLS V5.0. De naturlige variasjonene på grunn av årstider, temperatur og dynamiske effekter er studert ved 0,001 hPa for MLS V5.0. Sesongmessige lengdegrads-gjennomsnitt for ozon VMR ved høy og lav Ap viser en ozon-økning for høye breddegrader i vintersesongene. I overgangssesongene (MAM og SON) for høye breddegrader er det en ozon-nedbrytning for sen høst og en ozon-forsterkning for tidlig vår. Resultated fra SD-WACCM-X viser at EPP påvirker sirkulasjonen og dermed påvirker ozon gjennom transport- og temperatureffekter. En eksempelstudie av 7-10. Nov 2004 og en overlagt-epokeanalyse (SEA) av DJF fører videre til konklusjonen at meridionalsirkulasjonen fører til temperatur- og sammensetningsendringer som påvirker det sekundære ozonlaget

    Energetic particle precipitation influences global secondary ozone distribution

    No full text
    Abstract The secondary ozone layer is a global peak in ozone abundance in the upper mesosphere-lower thermosphere (UMLT) around 90-95 km. The effect of energetic particle precipitation (EPP) from geomagnetic processes on this UMLT ozone remains largely unexplored. In this research we investigated how the secondary ozone responds to EPP using satellite observations. In addition, the residual Mean Meridional Circulation (MMC) derived from model simulations and the atomic oxygen [O], atomic hydrogen [H], temperature measurements from satellite observations were used to characterise the residual circulation changes during EPP events. We report regions of secondary ozone enhancement or deficit across low, mid and high latitudes as a result of global circulation and transport changes induced by EPP. The results are supported by a sensitivity test using an empirical model

    Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure – ACTRIS, the European research infrastructure supporting atmospheric science

    Get PDF
    International audienceThe Aerosol, Clouds and Trace Gases Research Infrastructure (ACTRIS) officially became the 33 rd European Research Infrastructure Consortium (ERIC) on April 25, 2023 with the support of 17 founding member and observer countries. As a pan-European legal organization, ACTRIS ERIC will coordinate the provision of data and data products on short-lived atmospheric constituents and clouds relevant to climate and air pollution over the next 15-20 years. ACTRIS was designed more than a decade ago, and its development was funded at national and European levels. It was included in the European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI) Roadmap in 2016 and subsequently, in the national infrastructure roadmaps of European countries. It became a landmark of the ESFRI roadmap in 2021. The purpose of this paper is to describe the mission of ACTRIS, its added value to the community of atmospheric scientists, providing services to academia as well as the public and private sectors, and to summarize its main achievements. The present publication serves as a reference document for ACTRIS, its users and the scientific community as a whole. It provides the reader with relevant information and an overview on ACTRIS governance and services, as well as a summary of the main scientific achievements of the last 20 years. The paper concludes with an outlook on the upcoming challenges for ACTRIS and the strategy for its future evolution
    corecore