Immunmodulerende polysakkarider fra E.senegalensis, en medisinplante fra Mali brukt mot malaria

E.senegalensis er en plante som vokser i det tropiske Vest-Afrika. Den brukes mye i tradisjonell medisin blant annet mot malaria. Ved malaria nedsettes immunsystemet og en immunstimulering kan således gjøre at pasienten føler seg bedre. Flere studier har vist at polysakkarider kan ha immunmodulerende egenskaper. Målet med oppgaven var å isolere polysakkarider fra stammebarken og rotbarken fra E.senegalensis for deretter å undersøke struktur og biologisk aktivitet relatert til immunsystemet. Tørket bark fra stammen og roten ble først ekstrahert med organiske løsningsmidler for å fjerne lavmolekylære og upolare forbindelser. Polysakkaridene ble isolert ved ekstraksjon med 50 % etanol, 50˚C vann og 100˚C vann. Ekstraktene ble dampet inn og frysetørket før de ble applisert på ANX Sepharose 4 Fast Flow ionebytterkolonne. Dette ble gjort for å rense ekstraktet og isolere nøytrale og sure fraksjoner. De sure fraksjonene (EIKS-S-50%EtOH, EIKS-S-50, EIKS-S-100, EIKS-R-50%EtOH, EIKS-R-50 og EIKS-R-100) ble ytterligere separert etter molekylstørrelse på en HiLoad™ 16/600 Superdex™ 200 gelfiltreringskolonne. Fraksjonene fra denne separasjonen ble EIKS-S-50%EtOHG, EIKS-S-50IG, EIKS-S-50IIG, EIKS-S-100G, EIKS-R-50%EtOHG og EIKS-R-100G. Både før og etter ionekromatografi og gelfiltrering ble det utført karbohydratanalyser ved hjelp av metanolyse og påfølgende GC. Fraksjonene fra gelfilteringen ble metylert og bindingsforhold ble kartlagt ved hjelp av GC-MS. Resultatene for GC og GC-MS viste at alle fraksjonene inneholdt monosakkarider og bindingsforhold som er typiske for pektiner. EIKS-S-50IIG, EIKS-R-50G og EIKS-R-100G inneholder trolig flere områder med rhamnogalakturonaner og homogalakturonaner sammenlignet med de andre fraksjonene. Monosakkaridfordelingen tydet på at fraksjonene fra rotbarken inneholdt mer homogalakturonaner, såkalt smooth regions, enn fraksjonene fra stammebarken. Alle fraksjonene så ut til å ha små områder med tett forgrenet RG I. EIKS-R-100G viste størst innhold sammenlignet med de andre fraksjonene. AG-II opptrer som sidekjeder på RG-I. Bindingsforholdene tydet på at det var AG-II strukturer i alle fraksjonene. Særlig EIKS-S-50%EtOHG og EIKS-R-50%EtOHG viste høyt innhold av disse bindingstypene. Komplement fikserings-testen ble benyttet for å kartlegge biologisk aktivitet for fraksjonene. Testen ble utført på råekstraktene og på fraksjonene etter ionebytterkromatografi og gelfiltrering. Bortsett fra EIKS-S-50%EtOH, EIKS-S-50IIG og FIK-R-50 viste alle fraksjonene en høyere komplementfikserende aktivitet enn positiv kontrollen BPII. Alle fraksjonene bortsett fra EIKS-S-50%EtOH ble mer aktive etter opprensning på gelfiltreringskolonnen. Flere av fraksjonene som ble isolert etter ionebytterkromatografi viste derimot lavere komplementfikserende aktivitet enn råekstraktene. Dette kan tyde på at aktive komponeneter har blitt eksludert ved ionebytterkromatografi. EIKS-S-50IG og EIKS-R-50%EtOHG utpekte seg som de mest potente fraksjonene med henholdsvis 49 og 106 ganger høyere komplementfikserende aktivitet enn BPII. Hairy region i pektiner er forbundet med komplementfikserende aktivitet. EIKS-R-50%EtOHG var den fraksjonen som viste best komplementfikserende aktivitet og var en av fraksjonene som tilsynelatende inneholdt mest forgreinede AG-II strukturer . EIKS-S-50IIG så ut til å inneholde minst AG-II av fraksjonene og var den fraksjonen som viste dårligst komplementfikserende aktivitet. For flere av de andre fraksjonene finner man ikke denne sammenhengen. FIK-S-50 og FIK-R-50%EtOH var de mest potente råekstraktene og vil være mest aktuelle å jobbe videre med mot en eventuell improved traditional medicine. FIK-S-50 fra stammebarken vil være den enkleste metoden da det benyttes vann. Bruk av stammebark vil også være mer gunstig for en bærekraftig høsting av plantemateriale enn bruk av rotbark vil

ALTERNATIVE BID VARIABLES AS INSTRUMENTS OF OCS LEASING POLICY

Prior to 1979, a cash bonus was used almost exclusively as the bid variable at outer continental shelf (OCS) lease auctions. Criticisms of the cash bonus as a bid variable led to the OCS Lands Act Amendments of 1978 which stipulated that alternative bid variables be employed on a portion of the leases issued over a five-year trial period. The alternative bid variables include net profit share, royalty rate, and work commitment Copyright 1984 Western Economic Association International.

The Rate of Return Earned by Lessees under Cash Bonus Bidding for OCS Oil and Gas Leases

The remaining oil and gas reserves and resources of the Outer Continental Shelf (OCS) represent one of America's largest publicly owned assets. Through 1980, OCS oil and gas leases had produced $62.8 billion in gross revenue and$41.3 billion in bonus, royalty, and rental payments to the federal government (U.S. Geological Survey, 1981).

Coastal upwelling in Norway recorded in Great Scallop shells

The shells of bivalve mollusks have been shown to contain a wealth of information about the environment in which the organisms lived as well as about their life histories. Shells of the Great Scallop Pecten maximus were collected in 1987 and 1988 at 15-25 m depth close to the Austevoll islands (Norway). A sharp slowdown in growth was detected in 1986 for all age classes, resulting in a growth-rate decrease of nearly 45% over 10 d. Measurements of stable isotopes (O-18 and C-13) in four specimens suggested that this slowdown was concurrent with a drop in water temperature. In situ measurements of environmental parameters (temperature, salinity, wind) and data from a numerical coastal model system (NorKyst-800) confirmed that a temperature drop of 3 degrees C occurred in July 1986 due to a sudden change in wind direction and speed along the western coast of Norway. These northerly winds parallel to the coast induced an upwelling of deep cold water along the coast. Thus, the present study demonstrated a clear relationship between regional climatic phenomena acting on an oceanographic process and the growth of a benthic invertebrate. Bivalve shells should be used to describe and characterize local upwelling events, for example, in terms of duration and intensity, in current environments and in paleoenvironments