Increasing Dip Net Mesh Size Results in More Fin Splits in Post-Smolt Atlantic Salmon (Salmo salar)

Dip nets are widely used to retrieve fish from the water but can cause injuries to the fish. The objective of this study was to document the potential effects of dip net mesh size with respect to external injuries, more specifically fin splits and scale losses, in Atlantic salmon (Salmo salar). The study included 273 post-smolt Atlantic salmon from two fish batches referred to as the Tank group (w¯¯¯ = 178 ± 36 g, n = 198) and the Cage group (w¯¯¯ = 1319 ± 334 g, n = 75). Four identical dip nets with mesh sizes of 5, 10, 15, and 20 mm, respectively, were used to net fish out of their enclosures before the external injuries were assessed by visual inspection. The results showed that the number and severity of fin splits increased with dip net mesh size, but no effect of mesh size on the percentage of scale losses was found. Dip-netting of five fish at a time instead of one with the 20 mm dip net, had no statistically significant effect on the examined injuries. It is concluded that the use of dip nets with smaller mesh sizes can be positive for fish welfare by reducing fin splitting.publishedVersio

Long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar)

Warm water treatment has in recent years become widely used for ridding salmonids of sea lice in aquaculture although the consequences of the treatment for fish welfare are not adequately investigated. The objective of this study was to document potential long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar). Five weeks after a baseline welfare indicator scoring, non-anaesthetised Atlantic salmon ( = 1379 ± 313 g, n = 332) were treated individually in a chamber with seawater at a temperature of 34 °C (warm water treatment) or 9 °C (control treatment) for 30 s. The treatment was repeated after 23–24 days. During the second treatment, a subset of the fish was video recorded for behavioural analysis. Seventeen to eighteen days after the second treatment, welfare indicators were again scored, and organ samples were taken for histopathological examination. The repeated warm water treatments resulted in a significantly increased prevalence and/or severity of scale losses, snout wounds, various eye problems, and active fin injuries as well as a significantly reduced specific growth rate. The fish displayed an immediate, strong behavioural reaction when exposed to warm water, which was probably the main cause of the detected injuries.publishedVersio

Sudden exposure to warm water causes Instant behavioural responses indicative of nociception or pain in Atlantic salmon

Thermal treatment has become the most used delousing method in salmonid aquaculture. However, concerns have been raised about it being painful for the fish. We studied the behavioural response of Atlantic salmon acclimated to 8°C when transferred to temperatures in the range 0–38°C. Exposure time was 5 min or until they reached the endpoint of losing equilibrium and laying on their side, a sign of imminent death. At temperatures below 28°C, none of the fish reached endpoint within the 5-min maximum. At 28°C four of five fish reached endpoint, and fish reached endpoint more rapidly as temperature increased further. Fish transferred to temperatures above 28°C had higher swimming speed immediately after transfer and maintained a high swimming speed until just before loss of equilibrium. Their behaviour was from the start characterised by collisions into tank walls and head shaking. Just before loss of equilibrium they started breaking the surface of the water, swimming in a circle pattern and in some instances displayed a side-wise bending of their body. In other words, salmon transferred to temperatures above 28°C showed instant behavioural responses indicative of nociception or pain.publishedVersio

Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerder

Rensefisk er lakseoppdretternes viktigste, ikke-medikamentelle hjelpemiddel i kampen mot lakselus. Det brukes ofte flere arter rensefisk i kombinasjon, men det er lite kjent om adferd og artssamspill kan påvirke effekten av lusebeiting i merd. I dette forsøket ble kombinasjoner av rensefiskartene berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks testet i kombinasjoner. Adferd ble undersøkt ved bruk av kamera og antenner til posisjonsregistrering for PIT-merket rensefisk. Lus ble talt i alle merder ukentlig. Forsøket ble avsluttet etter tre uker pga. sykdomsutbrudd på laksen, men vi kunne likevel se tydelig effekt av rensefisken på antall lus sammenlignet med kontrollgrupper. Kombinasjoner med berggylt + bergnebb og berggylt + grønngylt var mest effektive for å redusere lusetallene, men leppefiskene fungerte også bra når de ikke var i kombinasjon med andre. Rognkjeks gav mindre effekt i kombinasjoner med leppefisk og fungerte dårlig når den ble brukt som eneste rensefiskarten. Dette kan relateres til at vi observerte tydelige forskjeller i dybdeatferd; leppefiskene benyttet et større dybdespenn, mens rognkjeksen ble hovedsakelig registrert i overflaten. Dette kan skyldes høy vanntemperatur og mye maneter i sjøen som rognkjeksen ble observert beitende på. Det er derfor sannsynlig at rognkjeksen har en annen dybdepreferanse og bedre effekt på lusetall under andre miljøbetingelser. Selv om forsøkene demonstrerer at kombinasjoner av ulike leppefiskarter tyder på å gi en god effekt og fungerer fint sammen, er det fortsatt behov for bedre forståelse av sesongmessige variasjoner i adferd og lusebeiting for å få en optimal utnyttelse av rensefisk og en rett kombinasjon av artene gjennom hele året. AGD-utbrudd på laksen i merdforsøkene gav utfordringer angående rensefiskenes toleranse for de vanlige behandlingene som blir brukt mot AGD hos laks, ferskvann og hydrogenperoksid. Hovedfunnene i forsøkene med de to behandlingsmetodene på rognkjeks, berggylt, grønngylt og bergnebb var at verken berggylt, bergnebb eller grønngylt kan settes direkte i ferskvann, men de tålte 2 timers opphold i tilnærmet ferskvann ved gradvis tilvenning til ferskvann. Alle de undersøkte artene klarte 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (1500 ppm).Cleanerfish program: Behaviour and species interactions in the seacages.Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerderpublishedVersio

Avlusing med kaldt vann? – effektivitet og laksens velferd — sluttrapport FHF prosjekt 901488

Termisk behandling av oppdrettslaks med varmt vann blir hyppig brukt av næringen som avlusingsmetode. Behandlingen rapporteres å fjerne mobile lus effektivt, men kan også føre til dårligere fiskevelferd og økt dødelighet. Kaldt vann har potensiale som en ny termisk avlusingsmetode og kan også være bedre for laksens velferd. I dette pilotforsøket undersøkes effekten av kaldt vann på lusefjerning og fiskens velferd. Samlet sett var det avlusingseffekt på rundt 40 % ved de mest ekstreme behandlingene, men også en liten nedgang i velferdskår. Ytterligere studier er nødvendig før metoden kan tas i bruk. Særlig bør det undersøkes om kaldt vann gir bedre effekt i kombinasjon med mekanisk påvirkning, og hvordan fiskevelferd endres under kommersielle forhold.Avlusing med kaldt vann? – effektivitet og laksens velferd — sluttrapport FHF prosjekt 901488publishedVersio

Døgnlig fordeling og adferd hos brisling (Sprattus sprattus) og sild (Clupea harengus) i Indre Oslofjord, studert ved bruk av akustiske metoder

Målsettingen med denne undersøkelsen var å kartlegge døgnlig fordeling og adferd hos brisling (Sprattus sprattus) og sild (Clupea harengus) i Indre Oslofjord, og å belyse muligheter og begrensninger ved bruk av akustiske metoder til slike studier av sildefisk. Sildefisk ble observert som såkalte sildeknuter på dagtid. Ved solnedgang løste sildeknutene seg opp, og fiskene søkte til de øvre delene av vannsøyla. Om natta oppholdt sildefiskene seg spredt fordelt i de øvre vannlagene. Ved soloppgang foretok sildefiskene en nedvandring som inkluderte en dannelse av tre separate stimlag mellom 25 og 55 m dyp. I tillegg opptrådte sildefisk i trålfangster fra dyptliggende vannmasser både dag og natt. Det foregikk tilsynelatende en akkumulering av fisk under det oppankrede forskningsfartøyet over tid, men disse fiskene forsvant for kortere perioder i forbindelse med at store fartøy passerte oppankringsstasjonen. Svømmeadferden til individuelle mål ble kartlagt ved å følge målene gjennom ekkoloddets lydkjegle like før de dannet stimer om morgenen. Sammenlikning av målte og teoretiske målstyrker antydet at de fleste av de aktuelle målene trolig representerte sild, men at brisling også var inkludert i materialet. Det dominerende svømmemønsteret var rettlinjet i horisontalplanet og gradvis stigende eller synkende i vertikalplanet. Unøyaktig posisjonsbestemmelse som følge av feilaktig vinkelmåling og/eller begrensninger i ekkoloddsystemets oppløsningsevne ble forsøkt korrigert ved å benytte en tretrinns prosedyre for logisk utjevning av små, raske posisjonsfluktuasjoner. Gjennomsnittlig, korrigert svømmehastighet ble estimert til 0,28 + 0,11 m s 1 eller 1,2 + 0,5 L s 1. Det ble ikke funnet noen korrelasjon mellom trålfangster av brisling og sild (R2 = 0,00), hvilket indikerer at artene opptrådte i separate stimer. Gjennomsnittlig kroppslengde av brisling og sild i fangstene var henholdsvis 9,2 + 1,8 og 22,8 + 2,3 cm. Det ble ikke avdekket noen klare tendenser til størrelsesforskjeller mellom ulike dyp. Analyser av mageinnhold avdekket variasjoner med art, dybde og tid på døgnet, men det var vanskelig å finne tydelige, døgnlige mønstre i fødeinntak. Brislingene som ble undersøkt, hadde utelukkende spist små organismer som hoppekreps. I flere av de undersøkte sildemagene ble det i tillegg påvist større organismer som krill. De oppnådde resultatene viser at akustiske metoder er godt egnet til kartlegging av døgnlig fordeling og adferd hos brisling og sild i deres naturlige habitat. En sikker artsidentifisering er imidlertid avhengig av supplerende metoder

Heart morphology and cardiac health in wild and farmed Atlantic Salmon (Salmo salar)

M-A

Long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar)

Warm water treatment has in recent years become widely used for ridding salmonids of sea lice in aquaculture although the consequences of the treatment for fish welfare are not adequately investigated. The objective of this study was to document potential long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar). Five weeks after a baseline welfare indicator scoring, non-anaesthetised Atlantic salmon ( = 1379 ± 313 g, n = 332) were treated individually in a chamber with seawater at a temperature of 34 °C (warm water treatment) or 9 °C (control treatment) for 30 s. The treatment was repeated after 23–24 days. During the second treatment, a subset of the fish was video recorded for behavioural analysis. Seventeen to eighteen days after the second treatment, welfare indicators were again scored, and organ samples were taken for histopathological examination. The repeated warm water treatments resulted in a significantly increased prevalence and/or severity of scale losses, snout wounds, various eye problems, and active fin injuries as well as a significantly reduced specific growth rate. The fish displayed an immediate, strong behavioural reaction when exposed to warm water, which was probably the main cause of the detected injuries

Long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar)

Warm water treatment has in recent years become widely used for ridding salmonids of sea lice in aquaculture although the consequences of the treatment for fish welfare are not adequately investigated. The objective of this study was to document potential long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar). Five weeks after a baseline welfare indicator scoring, non-anaesthetised Atlantic salmon (w = 1379 ± 313 g, n = 332) were treated individually in a chamber with seawater at a temperature of 34 ◦C (warm water treatment) or 9 ◦C (control treatment) for 30 s. The treatment was repeated after 23–24 days. During the second treatment, a subset of the fish was video recorded for behavioural analysis. Seventeen to eighteen days after the second treatment, welfare indicators were again scored, and organ samples were taken for histopathological examination. The repeated warm water treatments resulted in a significantly increased prevalence and/ or severity of scale losses, snout wounds, various eye problems, and active fin injuries as well as a significantly reduced specific growth rate. The fish displayed an immediate, strong behavioural reaction when exposed to warm water, which was probably the main cause of the detected injuries