Effects of Pumping Height and Repeated Pumping in Atlantic Salmon Salmo salar

-The aim of this study was to evaluate the effects of pumping height and repeated pumping on the generalized stress response and gross injuries in harvest sized Atlantic salmon. Fish pumped from a net pen at either high (5.2 m) or low (3.6 m) pumping heights showed an elevated, but not severe physiological stress response (pH, pCO2, lactate, potassium, haematocrit, and sodium) compared to fish netted (not pumped), while effects of different pumping heights were overall not demonstrated. Repeated pumping (either 3 or 6 times) also caused an increase in stress response (pH, pCO2, pO2, lactate, potassium and sodium) compared to control fish, and a positive dose-response relationship was found for lactate. No fish died as a result of pumping, nor were injuries observed that could exclusively be attributed to pumping. In conclusion, although elevated from the control groups, the stress response following increasing pumping height and repeated pumping as conducted in these experiments were not indicative of causing severe stress or injurie

Effects of Pumping Height and Repeated Pumping in Atlantic Salmon Salmo salar

-The aim of this study was to evaluate the effects of pumping height and repeated pumping on the generalized stress response and gross injuries in harvest sized Atlantic salmon. Fish pumped from a net pen at either high (5.2 m) or low (3.6 m) pumping heights showed an elevated, but not severe physiological stress response (pH, pCO2, lactate, potassium, haematocrit, and sodium) compared to fish netted (not pumped), while effects of different pumping heights were overall not demonstrated. Repeated pumping (either 3 or 6 times) also caused an increase in stress response (pH, pCO2, pO2, lactate, potassium and sodium) compared to control fish, and a positive dose-response relationship was found for lactate. No fish died as a result of pumping, nor were injuries observed that could exclusively be attributed to pumping. In conclusion, although elevated from the control groups, the stress response following increasing pumping height and repeated pumping as conducted in these experiments were not indicative of causing severe stress or injurie

PENGARUH TINGKAT INTELIGENSI DAN PENGETAHUAN AWAL SISWA TERHADAP HASIL BELAJAR PADA MATA PELAJARAN EKONOMI (Kasus Pada Siswa Kelas X IIS di Sekolah Menengah Atas (SMA) Laboratorium Percontohan Universitas Pendidikan Indonesia Kota Bandung

Permasalahan dalam penelitian ini adalah hasil belajar siswa kelas X IIS SMA Laboratorium Percontohan UPI Bandung yang rendah pada mata pelajaran ekonomi yang dilihat dari nilai Ulangan Akhir Semester di Semester Genap tahun ajaran 2014/2015. Penelitian ini bertujuan untuk mengetahui bagaimana pengaruh inteligensi terhadap hasil belajar siswa dan pengaruh pengetahuan awal terhadap hasil belajar siswa. Metode penelitian yang digunakan adalah metode eksplanatori dengan menggunakan data sekunder dan tes pengetahuan awal sebagai alat pengumpul data. Sample dalam penelitian ini adalah siswa kelas X IIS yang berjumlah 123 siswa. Hasil penelitian menunjukan bahwa inteligensi dan pengetahuan awal berpengaruh positif terhadap hasil belajar siswa, artinya, semakin tinggi tingkat inteligensi maka akan semakin tinggi hasil belajar, dan semakin tinggi tingkat pengetahuan awal maka akan semakin tinggi juga hasil belajar siswa. Oleh karena itu, guru hendaknya sering melatih siswa agar mampu mengoptimalkan hasil belajar siswa, dan siswa harus menambah pengetahuan melalui kegiatan membaca sehingga memiliki wawasan yang luas. ----------The main problem of this research is the final value (mark) for the final exam of economic subject at the end of semester of the student grade 10 at Laboratorium Percontohan UPI Senior High School. This research have an aim: to know the influence of intelligence and entry behavior to the final result. For knowing those aims, it is a method explanatory by using secondary data and entry behavior test as a tool for collect the result. Those objects are 123 students at social class grade 10 which been the respondents. Its outcome shows that intelligence and entry behavior are positively usefull for the final value. It means, the higher level of intelligence and entry behavior it will be increase final result. Because that, the teachers should be often train students to be able to optimize the final value, and students must improve their knowledge through the act of reading

Aspectos do design e da ergonomia informacional para editoração : uma análise dos infográficos da revista Galileu

Orientadora: Joana Gusmão LemosMonografia(Graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Sociais Aplicadas, Curso de Gestão da InformaçãoResumo: O presente estudo tem como objetivo geral analisar os aspectos ergonômicos informacionais nos infográficos presentes na seção "Elementar" das edições de 2015 de umas das mais importantes revistas de divulgação científica do Brasil, a revista Galileu. A Infografia contribui para a Gestão da Informação por ser um recurso informacional que pela sua capacidade de condensação das informações, agrega valor, e torna a informação mais compreensível e acessível para os usuários. O problema de pesquisa delimita-se a partir da seguinte questão: a revista utiliza recursos ergonômicos informacionais em seus infográficos e, especificamente, quais aspectos da Ergonomia da Informação estão sendo utilizados nos infográficos presentes em sua seção "Elementar"? Para responder ao problema, as análises contaram com aporte teórico de estudos da Infografia, Design e Ergonomia da Informação. Utilizou-se de procedimentos metodológicos de pesquisa exploratória descritiva e instrumentos de pesquisa como análise heurística, pesquisa bibliográfica e documental inseridos no método de pesquisa de estudo de caso. A escolha do objeto de estudo se deu pela importância da revista em seu segmento e seu expressivo uso de infográficos em suas edições. Como resultado comprovou-se que os infográficos contidos na seção "Elementar" do ano de 2015 da revista Galileu utilizam aspectos da Ergonomia da Informação. Concluiu-se portanto, que o uso de infográficos para a representação das informações deve ser feito de maneira adequada e por meio de um cuidado com os aspectos ergonômicos informacionais, a fim de contribuir para a compreensão do leito

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del C. Bruk av operative velferdsindikatorer i forbindelse med ulike håndteringsprosedyrer

publishedVersio

Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd - Del A. fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn

publishedVersio

Rapport/Report 17/2007 English summary

For å oppnå bedret kvalitet og muligheter for høyere pris i kystnært fiske etter pelagiske arter er det nødvendig å effektivisere transport og lagring av levende fisk. Selv om de kystnære fangstene kan ha bedre kvalitet enn fangster tatt på det åpne hav, oppnår kystflåten ikke like gode priser. Levende lagring av fangstene gjøres av praktiske årsaker (mange små fangster lagres før omsetning) eller på grunn av påbud før omsetting. Samlet eksportverdi i 2005 for sild, makrell og brisling var på 6,0 milliarder kroner. Det har vært vanskelig å finne spesielle produkter hvor lagring av levende sild eller makrell har vært utløsende faktor for økt verdi. En nyutviklet transportpose (Bargo TM) har vært brukt i alle forsøkene. I forprosjektet har det vært gjennomført tre praktiske studier på nye transportmetoder for artene sild og makrell. Det er ikke gjennomført forsøk med brisling, men det er sannsynlig at også denne arten vil kunne transporteres langt raskere enn ved dagens teknologi. Disse innledende forsøkene har vist at sild og makrell kan transporteres mer skånsomt enn tidligere og minst fire ganger raskere, men også at teknologien er sårbar og ennå ikke solid nok. Rapporten peker på utfordringer knyttet til økt verdiskaping i kystnotfisket og anbefaler noen av disse innkorporert i Villfiskforums handlingsplan.Kystfiske etter pelagiske arter – potensielt økt verdiskaping ved mer effektiv transport av levende fiskRapport/Report 17/2007 English summarypublishedVersio

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd

Resultatene fra disse innledende forsøkene ved Norfra AS sitt anlegg viser god sammenheng mellom tettheten av torsk i en merd og hvor mange som rømmer når anledningen byr seg. Dette er i seg selv ikke særlig overraskende, men kan være viktig når man konstruerer et deteksjonsvolum (for eksempel doble nøter). Det kan synes som om dette volumet er attraktivt for torsken inntil en viss tetthet, og uten et slikt volum ville merden til slutt være tømt. Våre observasjoner viser at torsk ”bestemmer” seg for å svømme gjennom hullet i notveggen flere meter unna hullet. Når den da rømmer skjer dette ved å svømme direkte gjennom hullet, uten nøling. Vi mener derfor å ha vist at torsk rømmer som følge av en målrettet handling, basert på at fisken ser åpningen. Det videre forløp og omfanget av rømmingen vil være avhengig av tettheten i merden. Forebygging av rømming må skje ved tekniske endringer og ved økt kunnskap om torskens normale atferd i merd. Førstnevnte del er en selvfølgelig utvikling i leverandørindustrien og det presenteres stadig nye konstruksjoner (spissposer, Dyneema-lin, doble poser osv). Kunnskap om torskens normale (og rømningsrelevante) atferd er derimot mangelfull. Dette forprosjektet har brakt oss et lite stykke videre innen dette problemområdet.Rapport/Report 13/2005 English summaryTorsk som rømmer - en atferdsstudie i merdpublishedVersio

Vekst og utvikling av skader hos linefanget torsk. Mellomlagringsløsninger for den mindre kystflåten

Vekst og utvikling av sårskader hos linefanget torsk (fanget april 2005) fra Vesterålen ble sammenlignet med snurrevadfanget torsk fra Vesterålen (fanget april 2005) og Finnmark (fanget mai 2005). Fôring fra april til januar året etter (8,5 måneder) viste at linefanget torsk vokser like godt som snurrevadfanget torsk og at den heller ikke hadde høyere dødelighet. Linefanget torsk økte sin vekt i perioden med 109 % ( fra 2,6 til 5,4 kilo) mens snurrevadfanget torsk tatt samme sted økte sin vekt med 115 % ( fra 2,3 til 5,0 kilo). Snurrevadfanget torsk fra Finnmark var større og hadde høyere kondisjon ved innsetting i merd, noe som delvis kan forklare lavere vekst (49 %, fra 3,6 til 5,6 kilo). Forsøket viser at moderate fangstskader (små sår etter kroking langt fremme i munnen) ikke reduserer torskens evne til å tilpasse seg fôring i merd. For at kystlineflåten skal øke sin lønnsomhet fra levende torsk innen fangstbasert akvakultur må de sannsynlig organisere seg lokalt (gå sammen om mottak, lager og oppfôring) for å få volum som er interessante for kjøperne. Eller lokale kjøpere og tilvirkere må inkludere fangstbasert akvakultur som del av sin helårlige ferskfiskstategi.Vekst og utvikling av skader hos linefanget torsk. Mellomlagringsløsninger for den mindre kystflåtenpublishedVersio