Folkerettskonferansen 2022. Krigen i Ukraina - nøytralitet og partsstatus, krigsforbrytelser og rettsoppgjør

Tema for Folkerettskonferansen 2022 kunne bare være en ting: krigen i Ukraina. Aldri før har folkeretten preget nyhetsbildet eller vært så omdiskutert som etter at Russland angrep Ukraina den 24. februar og Norge og andre land besluttet å sende våpen og annet utstyr til Ukraina for å bistå det ukrainske folket i sin kamp mot russiske styrker. Samfunnsdiskusjonen kan deles inn i to generelle kategorier: den ene er hvorvidt Norge gjennom sin støtte blir part i den væpnede konflikten og om vi risikerer russisk angrep når det sendes våpen fra Norge til Ukraina. Den andre kategorien er knyttet til selve krigføringen og spørsmål om hva som skjer når krigens folkerett brytes. Disse kategoriene ble også inndelingen på konferansen, etter en innledning om situasjonen i Ukraina. Norske myndigheter var innledningsvis skeptisk til å sende våpen, men snudde raskt da mange andre stater sendte både våpen og annet militært utstyr. Ble vi da med i krigen? Ble vi «medkrigere» i stedet for nøytrale, og hva innebærer i så fall det? Og hva har det å si at FN ikke har kunnet komme med en rettslig bindende resolusjon som fordømmer det russiske angrepet? Her er det mange rettsområder som kommer til anvendelse, og det er ikke helt klart hvordan de gamle nøytralitetsreglene skal tolkes og anvendes i lys av utviklingen av FN-pakten. Uenighetene er mange i det folkerettslige miljøet i Norge, og det første panelet tok opp denne pågående diskusjonen. Det andre panelet endret fokus til det som skjer på bakken i Ukraina og hva vi kan forvente skal skje videre. Omfanget av sivile tap og ødeleggelse av sivil eiendom har vært sjokkerende stort, og i starten var det en forventning blant folk flest om at dette må utgjøre krigsforbrytelser og at det må få konsekvenser både på kort og lang sikt. Men virkeligheten har vist at det å straffeforfølge mulige krigsforbrytelser er både komplisert og tidkrevende, særlig når krigen fremdeles pågår. Først og fremst må det undersøkes hva som har skjedd, og dersom det er mistanke om straffbare handlinger, vil dette måtte etterforskes. Mange aktører er involvert i dette viktige arbeidet, inkludert en FN opprettet undersøkelseskommisjon, ledet av tidligere høyesterettsdommer Erik Møse, og Kripos. I tillegg er det interessant å se på hvordan et rettsoppgjør vil kunne se ut – vil trusselen om krigsforbrytersaker gjøre det vanskelig å oppnå fred eller er mulig å få til både fred og rettferdighet? Folkerettskonferansen 2022 ble avholdt på Litteraturhuset den 29. september, og er et årlig arrangement i regi av Norges Røde Kors, Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole

... men ikke sånne som deg: Om adgangen til å nekte EØS-borgere innreise og opphold av hensyn til den offentlige orden, sikkerhet eller folkehelse

Avhandlingen omhandler EØS-statenes adgang til å gjøre inngrep i EØS-borgeres rett til innreise og opphold av hensynet til den offentlige orden, sikkerhet eller folkehelse. Vilkårene for inngrep illustreres med praktiske typetilfelle, herunder bortvisning av medlemmer i Hells Angels

Custody Mediation in Norwegian Courts. A Conglomeration of Roles and Processes

In this article, I critically examine the judicial settlement scheme in custody and contact cases in Norway. The scheme is called mediation by the legislator, but it takes place as an integrated part of preparatory hearings in district courts. In most cases, an expert, typically a psychologist, is appointed to assist the judge. The role of these third parties varies but often they co-mediate. However, the expert can also be appointed as a mentor to the parents if they enter into interim settlements. If the case is not settled in the preparatory phase, the expert may provide the court with an evaluation of the quality of care each parent has to offer and the best interests of the children. The judge, on the other hand, is meant to preside over the main hearing should the settlement efforts not succeed and must, therefore, not say or do anything that is liable to impair his or her impartiality. The judge and the expert often use fairly evaluative techniques when promoting settlement. This so-called mediation scheme and the procedural rules and practices connected with it have been criticised, in particular, for the use of a single expert in several roles and for the unpredictable process that ensues from preparatory hearings with multiple purposes. A main concern is that there is an undue settlement pressure. At the end of this article, I propose amendments of regulation and practice