Estimating mobilized private climate finance for developing countries - A Norwegian pilot study

The point of departure for this study is the available data in Norway on climate finance for developing countries. The bottleneck in tracking mobilized private climate finance is availability and quality of data. The main challenge is that Norwegian public institutions sourcing public support for climate finance have not yet implemented sufficient systems for measurement, reporting and verification of mobilized private climate finance. In addition, climate finance tracking is constrained by methodological difficulties and lacking international standard definitions and methods. Despite these limitations, we have estimated that Norwegian public climate finance support to developing countries via bilateral and multi-bilateral support amounted to 1,019 MUSD in 2014, split into bilateral flows at 578 MUSD and multi-bilateral flows at 441 MUSD. The main public institutions sourcing this money, ranked according to the size of their money flows, are: Ministry of Foreign Affairs (MFA) - embassies, Norad, MFA, KLD, and Norfund. We examined public support for projects summing up to 692 MUSD, which we could link to an estimated 202 MUSD of mobilized private co-finance. Based on our analysis, Norfund is the primary institution that has mobilized private climate finance. These climate finance flows are likely to be low estimates. In addition, Norway provided another 123 MUSD as climate-related core support to multilateral organizations. Although a number of uncertainties are attached to the data, they cover the largest flows and most available project data. One learning from this process is not to aim for a “perfect” standardized and complete tracking system, but for an international tracking standard that is simple and transparent, and with built-in flexibility to handle different contexts in terms of actors and sources at international and national levels

Paa Kirkegaarden

Intet resumé

Forår i Vigerslev

Intet resumé

Barns lek med brettspillet «Veien til Sola»

Den verden vi lever i er i stadig endring. Den blir mer digitalisert og utvikler seg raskere enn noen gang før. Dagens barn vokser opp i en verden sentrert rundt multimedia, som vil påvirke hva de kan gjøre og forstå (Yelland, Carmel, & Butler, 2014, s. 23). Matematikk er også en viktig del av rammeplanen for barnehagen. Rammeplanen sier noe hva som skal foregå i barnehagen, både når det gjelder innhold og det faglige. (Stai, 2020) Dette er et viktig føringsdokument for alle barnehagelærere, som skal brukes aktivt i rollen som profesjonsutøver. Den matematiske læringen og undringen er meget viktig på veldig mange området i barnehagen og gjør at vi som barnehagelærere har et viktig ansvar for å få introdusert dette til barna på en god måte. En god måte å gjøre dette på, er gjennom spill. Derfor er det svært interessant hvordan et tiltenkt spill kan legge til rette for matematiske erfaringer. Problemstillingen er noe jeg har jobbet med gjennom hele arbeidet med oppgaven: Hvilke matematiske erfaringer gjør barnet seg gjennom lek med brettspillet? Jeg hadde tidlig sett for meg å gjøre noe knyttet til brettspillet, som jeg kommer til å forklare nærmere senere i oppgaven.publishedVersio

Criterios utilizados para la indicación de una ayuda técnica u órtesis incluida en guía clínica 2010 MINSAL "guía clínica órtesis (o ayudas técnicas) para personas de 65 años o más " por el personal de salud de centros de salud familiar de la comuna de San Bernardo de la Región Metropolitana, Chile

Tesis (Licenciatura en Kinesiología)La “Guía Clínica de Órtesis (o ayudas técnicas) para mayores de 65 años o más”, incluye una serie de criterios para indicación de bastón, andador, silla de ruedas, cojín y colchón antiescaras, los cuales sirven para guiar a los profesionales del área de la salud que cumplen esta función. Este estudio busca identificar los criterios de indicación de ayudas técnicas que utilizan los profesionales de los CESFAM de la comuna de San Bernardo, en la Región Metropolitana. Además, extraer información adicional para comprender el contexto en que se realiza esta función. Como objetivo general, se plantéa determinar los criterios utilizados para la indicación de ayudas técnicas incluidas en la “Guía Clínica Órtesis”, por los profesionales a cargo de esta función en los CESFAM de la comuna de San Bernardo, de la Región Metropolitana. Como resultados se obtuvo que existe una baja adherencia a los criterios expuestos en la guía clínica para cada ayuda técnica por los profesionales encuestados, utilizando con mayor frecuencia criterios dados en base a su experiencia. Por tanto, se puede concluir que la Guía Clínica Órtesis, tiene un bajo uso por los profesionales, requiriendo una actualización, integrando criterios de aspectos Socioculturales y Cognitivos, además se sugiere incluir una pauta esquematizada de indicación de ayudas técnicas en la “Guía Clínica Órtesis” para facilitar y mejorar el proceso de de indicación, dejando registros de las evaluaciones realizadas

Praktikvideo i læreruddannelsens naturfags- og matematikundervisning

I udviklingsarbejdet er det undersøgt hvordan lærerstuderende i naturfag og matematik kan arbejde med praktikvideo som praksisartefakt. Resultaterne viser gode muligheder for udvikling af studerendes kompetence til reflekterende observation – herunder refleksion over hvilken betydning forskellige tiltag har for elevernes læring af naturfaglige og matematiske begreber via deres redigering og analyse ved hjælp af relevante tekniske redskaber og symbolsk-analytiske redskaber som didaktiskemodeller og kommunikationsmodeller. De producerede praktikvideoer er med til at give de studerendes refleksioner både genstand, grundlag og retning, men det er gennem redigering og analyse – og ikke ved at praktikken optages og ses på video i sig selv – at det bliver til et praksisartefakt der får medierende karakter i forhold til de lærerstuderendes læring

Green Bonds and Environmental Integrity: Insights from CICERO Second Opinions

This policy note shares insights from CICERO's experience in producing over 60 second opinions. Insights on the environmental integrity of green bonds include: 1) Management that is aligned for climate risk can give greater confidence in a green bond, 2) Internal dialogue with environmental experts can benefit from issuing a green bond and obtaining a second opinion, and 3) Best practice is emerging for certain project types. Issuers are more often incorporating life cycle analysis to understand the full environmental impact of the projects they finance, e.g. in renewable energy projects, as well as of their corporate activities including supply chains and subcontractors. Sustainable buildings are more likely to include an energy efficiency target in addition to building certifications. Multilateral development banks and municipalities are more likely to include adaptation components in their green bonds. In some cases, environmental experts are gaining veto power in the project selection process. Regular reporting on green bond projects is becoming the norm, with increasing interest in working towards impact reporting

Augmented Reality og stilladsering af elevernes undersøgende samtale og modelleringskompetence

Artiklen præsenterer resultater fra pilotafprøvning i 7.-klasses fysik/kemi og biologi af to Augmented Reality (AR)-apps til naturfagsundervisning. Muligheder og udfordringer ved lærerens stilladsering af elevernes undersøgende samtale og modelleringskompetence er undersøgt med interview- og videodata. Resultaterne viser elevernes umiddelbare engagement og begyndende anvendelse af fagbegreber. Det blev tydeligt at lærerens mikrostilladsering fik eleverne til at gå dybere i deres undersøgelser og diskutere de betydende elementer i modellerne, men der blev identificeret et behov for at karakteren af en model blev diskuteret mere. Til slut eksemplificeres hvordan resultaterne er anvendt til at redesigne/tilpasse elementer i det pågældende EU-projekt