Finnes det kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere, og kan dette forklares av overkonfidens og risikoaversjon?

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om det finnes kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere, og om dette kan forklares av overkonfidens og risikoaversjon. Det er blant annet interessant å studere kjønnsforskjellene mellom kvinner og menn og se det opp mot observerte lønnsforskjeller og underrepresentasjon av kvinner i høytlønnede stillinger, som er et vanlig funn i industriland, og hvorvidt dette kan skyldes konkurranseforhold, som trivsel i konkurransedyktige miljø. For å utforske dette samlet vi inn kvantitativ data ved å utføre et eksperiment på et utvalg studenter ved Universitetet i Stavanger. Eksperimentet besto av besvarelse av et spørreskjema og utførelse av en praktisk oppgave. Spørreskjemaet var i hovedsak et hjelpemiddel for å kartlegge informasjon om deltakeren som kan si noe om konkurransevilje, overkonfidens og risikoaversjon. Eksperimentet utføres med pengeinsentiv der deltakeren får valget mellom å konkurrere alene og motta en sikker, men lavere gevinst, eller konkurrere mot en annen for en høyere, men usikker gevinst. Her måles konkurranseviljen i hovedsak av om deltakeren ønsker å konkurrere alene med piece rate- kompensasjon, eller mot en annen og velge turneringskompensasjon. Basert på tidligere teori og litteratur utviklet vi hypoteser som angir våre prediksjoner om hva forskningen ville finne. Oppgaven finner ingen statistisk signifikante kjønnsforskjeller i studenters vilje til å konkurrere. Oppgaven finner heller ingen signifikante bevis som støtter ideen om at overkonfidens og risikoaversjon kan forklare eventuelle kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere. Våre funn støtter tidligere forskning når vi testet om overkonfidens og risikoaversjon kunne forklare valget av kompensasjon, men motstrider tidligere litteratur som viser at det finnes kjønnsforskjeller i konkurransevilje. Det er viktig å merke seg at resultatene kan være påvirket av usikkerhet og begrensninger i utvalget og omfanget av studien som gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Videre forskning med større og mer representative utvalg er nødvendig for å bedre forstå emne

Finnes det kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere, og kan dette forklares av overkonfidens og risikoaversjon?

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om det finnes kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere, og om dette kan forklares av overkonfidens og risikoaversjon. Det er blant annet interessant å studere kjønnsforskjellene mellom kvinner og menn og se det opp mot observerte lønnsforskjeller og underrepresentasjon av kvinner i høytlønnede stillinger, som er et vanlig funn i industriland, og hvorvidt dette kan skyldes konkurranseforhold, som trivsel i konkurransedyktige miljø. For å utforske dette samlet vi inn kvantitativ data ved å utføre et eksperiment på et utvalg studenter ved Universitetet i Stavanger. Eksperimentet besto av besvarelse av et spørreskjema og utførelse av en praktisk oppgave. Spørreskjemaet var i hovedsak et hjelpemiddel for å kartlegge informasjon om deltakeren som kan si noe om konkurransevilje, overkonfidens og risikoaversjon. Eksperimentet utføres med pengeinsentiv der deltakeren får valget mellom å konkurrere alene og motta en sikker, men lavere gevinst, eller konkurrere mot en annen for en høyere, men usikker gevinst. Her måles konkurranseviljen i hovedsak av om deltakeren ønsker å konkurrere alene med piece rate- kompensasjon, eller mot en annen og velge turneringskompensasjon. Basert på tidligere teori og litteratur utviklet vi hypoteser som angir våre prediksjoner om hva forskningen ville finne. Oppgaven finner ingen statistisk signifikante kjønnsforskjeller i studenters vilje til å konkurrere. Oppgaven finner heller ingen signifikante bevis som støtter ideen om at overkonfidens og risikoaversjon kan forklare eventuelle kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere. Våre funn støtter tidligere forskning når vi testet om overkonfidens og risikoaversjon kunne forklare valget av kompensasjon, men motstrider tidligere litteratur som viser at det finnes kjønnsforskjeller i konkurransevilje. Det er viktig å merke seg at resultatene kan være påvirket av usikkerhet og begrensninger i utvalget og omfanget av studien som gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Videre forskning med større og mer representative utvalg er nødvendig for å bedre forstå emnet

Identification of genetic variants associated with Huntington's disease progression: a genome-wide association study

Background Huntington's disease is caused by a CAG repeat expansion in the huntingtin gene, HTT. Age at onset has been used as a quantitative phenotype in genetic analysis looking for Huntington's disease modifiers, but is hard to define and not always available. Therefore, we aimed to generate a novel measure of disease progression and to identify genetic markers associated with this progression measure. Methods We generated a progression score on the basis of principal component analysis of prospectively acquired longitudinal changes in motor, cognitive, and imaging measures in the 218 indivduals in the TRACK-HD cohort of Huntington's disease gene mutation carriers (data collected 2008–11). We generated a parallel progression score using data from 1773 previously genotyped participants from the European Huntington's Disease Network REGISTRY study of Huntington's disease mutation carriers (data collected 2003–13). We did a genome-wide association analyses in terms of progression for 216 TRACK-HD participants and 1773 REGISTRY participants, then a meta-analysis of these results was undertaken. Findings Longitudinal motor, cognitive, and imaging scores were correlated with each other in TRACK-HD participants, justifying use of a single, cross-domain measure of disease progression in both studies. The TRACK-HD and REGISTRY progression measures were correlated with each other (r=0·674), and with age at onset (TRACK-HD, r=0·315; REGISTRY, r=0·234). The meta-analysis of progression in TRACK-HD and REGISTRY gave a genome-wide significant signal (p=1·12 × 10−10) on chromosome 5 spanning three genes: MSH3, DHFR, and MTRNR2L2. The genes in this locus were associated with progression in TRACK-HD (MSH3 p=2·94 × 10−8 DHFR p=8·37 × 10−7 MTRNR2L2 p=2·15 × 10−9) and to a lesser extent in REGISTRY (MSH3 p=9·36 × 10−4 DHFR p=8·45 × 10−4 MTRNR2L2 p=1·20 × 10−3). The lead single nucleotide polymorphism (SNP) in TRACK-HD (rs557874766) was genome-wide significant in the meta-analysis (p=1·58 × 10−8), and encodes an aminoacid change (Pro67Ala) in MSH3. In TRACK-HD, each copy of the minor allele at this SNP was associated with a 0·4 units per year (95% CI 0·16–0·66) reduction in the rate of change of the Unified Huntington's Disease Rating Scale (UHDRS) Total Motor Score, and a reduction of 0·12 units per year (95% CI 0·06–0·18) in the rate of change of UHDRS Total Functional Capacity score. These associations remained significant after adjusting for age of onset. Interpretation The multidomain progression measure in TRACK-HD was associated with a functional variant that was genome-wide significant in our meta-analysis. The association in only 216 participants implies that the progression measure is a sensitive reflection of disease burden, that the effect size at this locus is large, or both. Knockout of Msh3 reduces somatic expansion in Huntington's disease mouse models, suggesting this mechanism as an area for future therapeutic investigation

Mälsåker Revisited: Museum och Iscensättning. : Kungl Konsthögskolan. Restaureringskonst 2015-2016

Rapporten redovisar arbeten från kursen Restaureringskonst på Konsthögskolan som under läsåret 2015-2016 har arbetat med tema Museum och Iscensättning. Hur kulturmiljöer påverkas när de blir museum, hur man restaurerar för museum, hur man bevarar och utvecklar en plats för kunskapsutbyte, bildning och upplevelser. Mälsåkers slott, utanför Mariefred, förvaltat av Statens Fastighetsverk, var studieobjekt för 20 studenter, (yrkesverksamma arkitekter, antikvarier, ingenjörer, konservatorer m fl) där utbildningens olika studiemoment som uppmätning, inventering, dokumentation har tillämpats. Fältarbetet har följts av studier i historik, kulturhistorisk värdering och analyser som gett visioner och gestaltningsförslag på ny verksamhet i slottet. Rapporten presenterar förslagen, med text, skisser, foton och ritningar. Fyra olika typer av museum med varierande grad av åtgärder, förändringar och utveckling av slottet. Restaureringsexperiment redovisas utifrån traditionella och digitala dokumentationsmetoder. Dessutom finns arbeten om barockens ljus, bladguld, brandskydd, pod-radio, kraftstation, engelska parken, dekorationsmålade tak, Gustavianum, Julius Kronbergs ateljé och barockträdgård m m. Förslagen visar att det är möjligt att transformera Mälsåkers barockslott till ett museum av idag med bibehållen historik och synliga tidslager.  Denna skrift är ett resultat av läsåret 2015-2016 i kursen restaureringskonst vid Kungl. Konsthögskolan, avd Arkitektur. Kursen omfattar 60 hp på avancerad nivå för redan yrkesverksamma arkitekter, antikvarier, ingenjörer, konservatorer m fl inom området restaurering. </p

Mälsåker Revisited: Museum och Iscensättning. : Kungl Konsthögskolan. Restaureringskonst 2015-2016

Rapporten redovisar arbeten från kursen Restaureringskonst på Konsthögskolan som under läsåret 2015-2016 har arbetat med tema Museum och Iscensättning. Hur kulturmiljöer påverkas när de blir museum, hur man restaurerar för museum, hur man bevarar och utvecklar en plats för kunskapsutbyte, bildning och upplevelser. Mälsåkers slott, utanför Mariefred, förvaltat av Statens Fastighetsverk, var studieobjekt för 20 studenter, (yrkesverksamma arkitekter, antikvarier, ingenjörer, konservatorer m fl) där utbildningens olika studiemoment som uppmätning, inventering, dokumentation har tillämpats. Fältarbetet har följts av studier i historik, kulturhistorisk värdering och analyser som gett visioner och gestaltningsförslag på ny verksamhet i slottet. Rapporten presenterar förslagen, med text, skisser, foton och ritningar. Fyra olika typer av museum med varierande grad av åtgärder, förändringar och utveckling av slottet. Restaureringsexperiment redovisas utifrån traditionella och digitala dokumentationsmetoder. Dessutom finns arbeten om barockens ljus, bladguld, brandskydd, pod-radio, kraftstation, engelska parken, dekorationsmålade tak, Gustavianum, Julius Kronbergs ateljé och barockträdgård m m. Förslagen visar att det är möjligt att transformera Mälsåkers barockslott till ett museum av idag med bibehållen historik och synliga tidslager.  Denna skrift är ett resultat av läsåret 2015-2016 i kursen restaureringskonst vid Kungl. Konsthögskolan, avd Arkitektur. Kursen omfattar 60 hp på avancerad nivå för redan yrkesverksamma arkitekter, antikvarier, ingenjörer, konservatorer m fl inom området restaurering. </p