Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om det finnes kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere, og om dette kan forklares av overkonfidens og risikoaversjon. Det er blant annet interessant å studere kjønnsforskjellene mellom kvinner og menn og se det opp mot observerte lønnsforskjeller og underrepresentasjon av kvinner i høytlønnede stillinger, som er et vanlig funn i industriland, og hvorvidt dette kan skyldes konkurranseforhold, som trivsel i konkurransedyktige miljø.
For å utforske dette samlet vi inn kvantitativ data ved å utføre et eksperiment på et utvalg studenter ved Universitetet i Stavanger. Eksperimentet besto av besvarelse av et spørreskjema og utførelse av en praktisk oppgave. Spørreskjemaet var i hovedsak et hjelpemiddel for å kartlegge informasjon om deltakeren som kan si noe om konkurransevilje, overkonfidens og risikoaversjon. Eksperimentet utføres med pengeinsentiv der deltakeren får valget mellom å konkurrere alene og motta en sikker, men lavere gevinst, eller konkurrere mot en annen for en høyere, men usikker gevinst. Her måles konkurranseviljen i hovedsak av om deltakeren ønsker å konkurrere alene med piece rate- kompensasjon, eller mot en annen og velge turneringskompensasjon. Basert på tidligere teori og litteratur utviklet vi hypoteser som angir våre prediksjoner om hva forskningen ville finne.
Oppgaven finner ingen statistisk signifikante kjønnsforskjeller i studenters vilje til å konkurrere. Oppgaven finner heller ingen signifikante bevis som støtter ideen om at overkonfidens og risikoaversjon kan forklare eventuelle kjønnsforskjeller i viljen til å konkurrere. Våre funn støtter tidligere forskning når vi testet om overkonfidens og risikoaversjon kunne forklare valget av kompensasjon, men motstrider tidligere litteratur som viser at det finnes kjønnsforskjeller i konkurransevilje. Det er viktig å merke seg at resultatene kan være påvirket av usikkerhet og begrensninger i utvalget og omfanget av studien som gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Videre forskning med større og mer representative utvalg er nødvendig for å bedre forstå emnet
