'Othering' and Physical Education in Norway

Røset L, Green K, Thurston M. (2020). ‘Even if you don’t care…you do care after all’: ‘Othering’ and physical education in Norway. European Physical Education Review, 26(3), 622-641. Copyright © [2020] (Copyright Holder). Reprinted by permission of SAGE Publications.In the past decade or more, improving young people’s mental health has been identified as a priority for policy-makers in many countries, including Norway. Physical education (PE), as a setting for physical activity, is increasingly viewed as having a potentially significant role to play in addressing mental health among the young. This paper reports the findings from a study of 148 Norwegian youngsters (68 girls and 80 boys) from the 10th grade (15-16 year olds) in eight secondary schools in Norway in 2017. It explores Norwegian youngsters’ experiences of PE in relation to aspects of their mental health – specifically, being judged and, by extension, ‘othered’. The findings suggest that PE may undoubtedly serve to generate positive feelings associated with physical activity and games and, in doing so, bolster some youngsters’ self-esteem and self-identities. On the other hand, however, for those less competent in sporting terms, and whose bodily self-image is not particularly positive, the public nature of PE and the nature of the activities that constitute the subject can give rise to unplanned and unintended harm to some youngsters’ mental health – especially in countries, such as Norway, where sport is a significant aspect of the group habitus and collective ‘we-group’ identity

Tilpasset opplæring: politisk dragkamp om pedagogisk praksis

Tilpasset opplæring er et populært politisk virkemiddel når skolen skal reformeres og gjøres i stand til å møte endrede betingelser. Det er et begrep som hentes frem når politikerne skal nå mål som inkludering, sosial utjevning eller økt læringsutbytte. Evalueringer viser at skoler opplever tilpasset opplæring som et uklart og problematisk begrep. Vi viser i denne artikkelen at lærerne har god grunn til å synes at tilpasset opplæring er vanskelig å praktisere. Dette gjør vi ved å vise hvordan tilpasset opplæring har skiftet meningsinnhold med skiftende regjeringer i perioden 1975 og frem til i dag. Vi har identifiser fire ulike epoker i tilpasset opplæring som hver fremhever ulike sider ved opplæringen og forfekter ulike løsninger

Lessons from a cross-cultural online learning community

No Abstract

"Tell me your story": Using narratives from interviews to understand indigenous knowledge

Conversation is an ancient and profoundly human way of constructing knowledge about the world in which we live. The qualitative research interview is drawing on this everyday activity, adjusting it to fit a research objective. In anthropology and sociology the qualitative research interview has, for several decades, been used as a means of obtaining in-depth knowledge about people’s life-world. Not only has more light been shed on how people interpret and explain their personal experiences, we also have learned more about qualitative approaches and how qualitative data could be interpreted and presented for a community of researchers. In this article, we show how one of the characteristic traits of the qualitative interview, the narrative, makes it especially well suited for an inductive understanding of cultures and in the pursuit of indigenous knowledge. The intention behind this approach is to bring us beyond generalisations and question stereotypes in the discourse about native and indigenous peoples

Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform: Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet (KL) ble formelt innført fra skoleåret 2006/2007. Tidlig i innføringen ble det lyst ut flere oppdrag om følgeevalueringer av reformimplementeringen. Alle evalueringsprosjektene har fortløpende levert underveisrapporter, og sluttrapportene fra prosjektene er nå også ferdigstilt. Utdanningsdirektoratet har hatt et programstyre som har initiert og fulgt opp alle evalueringene, og de har engasjert fire forskningsmiljøer til å skrive tematiske synteserapporter

Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform: Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet (KL) ble formelt innført fra skoleåret 2006/2007. Tidlig i innføringen ble det lyst ut flere oppdrag om følgeevalueringer av reformimplementeringen. Alle evalueringsprosjektene har fortløpende levert underveisrapporter, og sluttrapportene fra prosjektene er nå også ferdigstilt. Utdanningsdirektoratet har hatt et programstyre som har initiert og fulgt opp alle evalueringene, og de har engasjert fire forskningsmiljøer til å skrive tematiske synteserapporter