Pricing behavior of multiproduct firms : evidence from Norwegian PPI Data

According to New Keynesian theory, monetary policy works in the short run because of micro level wage and price rigidities. There is broad consensus that nominal price rigidities exist. Enhanced knowledge of the microeconomic mechanisms that generate such rigidities is important as it might improve the design of macroeconomic models, and ultimately the implementation of monetary policy. Although most macroeconomic models assume price setting by single-product firms, most price adjustment decisions are in fact made by multiproduct firms. Therefore, accounting for the multiproduct dimension is of great importance as new insight might have implications for macroeconomic model design. Recently, more researchers have focused on the multiproduct dimension both theoretically and empirically. However, the field still remains largely unexplored. The aim of this thesis is to examine the pricing behavior of multiproduct firms empirically. Using a relatively unexplored dataset on Norwegian PPI data from 2004-2009 we present descriptive statistics on the frequency, size and dispersion of price changes and analyze how these statistics relate to the number of goods produced in a given plant. Furthermore, we apply a discrete choice model for the price adjustment decision at the extensive margin and look for evidence of within-firm synchronization in the timing of price changes. We also look for evidence of scope economies in price adjustment leading to within-firm synchronization. These are our key findings: Firstly, the frequency, size and dispersion in the size of price adjustments appear not to be systematically related to the number of goods produced. Secondly, there is a large degree of within-firm synchronization in the timing of price adjustments. Thirdly, we find in our data only partial support for the hypothesis of a common cost for price adjustments that yields scope economies.nhhma

Determinants of capital structure: An empirical study of Norwegian listed firms

Det overordnede målet til de fleste bedrifter er å maksimere verdien av selskapet. For å oppnå dette målet bør bedrifter benytte en optimal kombinasjon av gjeld og egenkapital, slik at den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden reduseres. Det å identifisere en slik optimal kombinasjon av gjeld og egenkapital, kan derimot vise seg å være svært krevende. Det vil derfor være viktig at bedrifter er klar over de ulike faktorene som kan påvirke valget av kapitalstruktur. Det er gjennomført flere empiriske studier for å identifisere og forklare effekten av slike faktorer. Denne oppgaven bidrar til litteraturen om kapitalstruktur ved å foreta en kvantitativ analyse, der målet er å kartlegge hvile faktorer som bestemmer valget av kapitalstruktur i norske bedrifter. Datamaterialet består av årlige observasjoner fra 119 norske selskaper notert på Oslo Børs i perioden 2015-2019. Seks bedriftsspesifikke forklaringsfaktorer har blitt valgt, med bakgrunn i tidligere forskning og de to dominerende teoriene om kapitalstruktur: ”the static trade-off theory” og ”the pecking order theory”. De valgte faktorene inkluderer: Lønnsomhet, bedriftsstørrelse, vekst, andel anleggsmidler, skatteskjold og likviditet. Målet for oppgaven var å undersøke om disse faktorene kunne forklare variasjonene i kapitalstrukturen til norske børsnoterte selskaper, og videre om resultatene kunne forklares av de to teoriene. Multippel regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke effekten av disse faktorene på gjeldsgraden til de utvalgte bedriftene. Resultatene indikerer at lønnsomhet, andel anleggsmidler og likviditet er negativt korrelert med andel gjeld i norske bedrifter. Skatteskjold har et positivt forhold til andel gjeld, mens bedriftsstørrelse og vekst ikke har noen betydelig innvirkning på gjeldsgraden. Som et resultat, konkluderer oppgaven med at hverken trade-off-teorien eller pecking order-teorien fullt forklarer variasjonene i kapitalstrukturen, men pecking order-teorien kan benyttes til å forklare deler av variasjonen

Optimal combination of natural and mechanical ventilation in ZEB Laboratory

Bygningssektoren er en energiintensiv sektor, med et forbruk på over 40% av det totale energiforbruket i Norge. Energien forbrukes blant annet til oppvarming og nedkjøling av bygninger. Et stort energiforbruk skyldes derfor ventilasjon. Energieffektivisering av bygningssektoren er avgjørende for å oppfylle de norske forpliktelsene til FN. Nullutslippsbygninger, ZEB, blir konstruert med et mål om å kunne produsere nok fornybar energi på stedet til å kompensere for eventuelle klimagassutslipp som dannes under byggets levetid. ZEB Laboratory er et 2000 kvadratmeters kontor- og utdannelsesbygg i Trondheim, Norge, som per dags dato er under konstruksjon. Målet med ZEB Laboratory er å fungere som rollemodell for fremtidige kontor- og utdannelsesbygg som ønsker å oppnå et nivå av ZEB. Formålet med denne masteroppgaven er å finne den optimale bruken av mekanisk og naturlig ventilasjon i ZEB Laboratory i henhold til energibehov, uten å gå på kompromiss med innemiljøet i bygningen. Et omfattende litteraturstudie har blitt utført. Definisjoner, anbefalinger og krav til et godt innemiljø har blitt gjennomgått. Videre ble ulike metoder og strategier for ventilasjon vurdert, i tillegg til en gjennomgang av toppmoderne og energieffektive ventilasjonsstrategier. Det er mangel på litteratur som omhandler hvor velfungerende kontorer og utdanningsbygninger som kun suppleres med naturlig ventilasjon er i kalde klima. Derfor ble studier gjennomført i sydligere regioner analysert. Informasjon om ZEB Laboratory har blitt gjennomgått. Dette inkluderer blant annet bygningsstrukturen, soneinndelingen, utvendige åpninger og planlagt mekanisk ventilasjon. Denne informasjonen ga grunnlag for sammensettingen av en simuleringsmodell av ZEB Laboratory. En grunnleggende modell av ZEB Laboratory med ulike regulatorer av det naturlige og mekaniske ventilasjonssystemet har blitt konstruert. Modellen ble simulert i tre ulike ventilasjonsmoduser: A) Ren naturlig modus, B) Ren mekanisk modus og C) Hybrid modus, og for tre ulike årstider: 1) Vinter, 2) Overgang og 3) Sommer. Noen korrigeringer av de ulike modusene ble gjort for å minimere energibehovet uten å forringe innemiljøet. Simuleringsresultatene viser at det største energibehovet skyldes oppvarmingen av kald, omgivende luft som suppleres til bygningen. Derfor er den mest energieffektive ventilasjonsmodusen om vinteren en ren mekanisk modus. I overgangssesongen vil en hybrid ventilasjonsmodus være energi effektiv på grunn av det lave energibruket til vifter. Bygningen bør implementeres med passiv nedkjøling om sommeren. Dette vil føre til et tilfredsstillende innemiljø når bygningen suppleres med naturlig ventilasjon. Videre viser simuleringene at en ren naturlig ventilasjonsmodus kan sikre et godt innemiljø gjennom hele året. Det er i midlertidig viktig å merke seg at simuleringene ikke tar hensyn til interne varmetilskudd, varme- overføring eller den resulterende temperaturendringen. Dermed vil simuleringsresultatene avvike fra det reelle energibehovet og innemiljøet