Fordeler og ulemper ved flernasjonalt samarbeid

Flernasjonalt samarbeid fremstod tidlig på 2010-tallet som en løsning på europeiske nasjoners synkende forsvarsbudsjett og mangel på relevante kapabiliteter. Som et svar på utfordringene introduserte NATO konseptet «smart defense», som fikk mye oppmerksomhet. Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 falt konseptet gradvis bort, og det ble isteden en dreining til økende forsvarsbudsjett innen hver enkelt nasjon. Få samarbeid ble opprettet, men felles anskaffelse og operativ drift av luftkapabiliteter kom til å utgjøre viktige unntak. Slike samarbeid fortsatte å etablere seg også etter skiftet i 2014. Oppgaven søker å analysere hvilke forhold som gjør at denne formen for samarbeid kan virke hensiktsmessig, og hvilke fordelere og ulemper en nasjon erfarer ved deltakelse i slike samarbeid. Problemstillinger er: Hvilke fordeler og ulemper er det med Norges deltakelse i flernasjonalt samarbeid innen militære luftkapabiliteter? Problemstillingen er delt i tre forskningsspørsmål. Det første vil gi en teoretisk analyse av hvorfor det opprettes flernasjonale samarbeid innen luftkapabiliteter. De to siste vil analysere hvilke fordeler og ulemper Norge erfarer ved deltakelse i samarbeidene Strategic Airlift Capability (SAC), Multinational MRTT Fleet (MMF), NATO Airborne Warning and Control System (AWACS) og NATO Alliance Ground Surveillance (AGS). Oppgaven benytter kvalitativ metode med bruk av intervjuer og dokumentstudier. Fordeler kan knyttes til økonomiske, strukturelle og kollektive aspekter, og ulemper til sikkerhetsdilemma i allianser og avgivelse av suverenitet. Det første forskningsspørsmålet viser at samarbeid innen luftkapabiliteter kan være hensiktsmessig med bakgrunn i luftmaktsteori. Egenskaper ved luftmakt gjør at kapabilitetene enkelt kan deles på mellom nasjoner. I tillegg tilhører samarbeidene luftmaktens støtteroller, noe som gjør at medlemslandene kan anvende kapabilitetene gjennom et bredt spekter av muligheter. Analysen av de fire samarbeidene viser at Norges erfaringer i hovedsak samsvarer med den teoretiske bakgrunnen, men at det også finnes utfordringer ved alle aspektene. I hovedsak får Norge tilgang på kostbare kapabiliteter det er uhensiktsmessig å anskaffe nasjonalt (det økonomiske aspektet). Tilgangen på kapabilitetene betyr at Norge øker egen militær evne (det strukturelle aspektet), og samarbeidene gjør at Norge knytter nære bånd til allierte og erfarer økt interoperabilitet og standardisering (det kollektive aspektet). Videre viser det seg at sikkerhetsdilemma i allianser og avgivelse av suverenitet ikke nødvendigvis er ulemper da aspektene er lettere å håndtere når samarbeidene dreier seg om støttekapabiliteter fremfor kampstyrker. Analysen viser også at nasjonale forhold ved forvaltning av medlemskapene kan ha stor innvirkning på aspektene over. Norge har en relativ svak oppfølging av medlemskapene, noe som gjør at visse muligheter samarbeidene tilbyr, ikke benyttes til det fulle

Can detection technology in heavy vehicles and passenger cars reduce right-turn accidents?

Situasjoner der motorvogn skal svinge av til høyre når det er en syklist på høyresiden er ofte uoversiktlige. Disse situasjonene ender relativt ofte i alvorlig ulykker. Risikoen for alvorlig personskade eller dødsfall er størst når situasjonen involverer tunge kjøretøy med store blindsoner. Regjeringen identifiserer grønn transport som et virkemiddel for det grønne skiftet og Oslo kommune har målsetning om å øke sykkelandelen for totale reiser fra 7% i 2019 til 25% innen 2025. Dette skaper et behov for å øke sikkerheten til syklister, og høyresvingsituasjoner er et område med behov for forebyggende tiltak. Denne oppgaven fokuserer primært på om deteksjonsteknologi i tunge kjøretøy og personbiler vil kunne bedre sikkerheten i disse situasjonene, og i hvilken grad. EU vedtok i 2019 ulike krav til teknologi i nye kjøretøy som trer i kraft fra 2022. For tunge kjøretøy blir det krav om varslingssystem som registrerer sårbare trafikanter i blindsonene. Enkelte andre forebyggende tiltak er også gjennomgått i studien. Litteraturstudien danner et rammeverk for oppgaven og belyser deteksjonsteknologi og andre relevante temaer. Resultatene i denne studien er målt opp mot funnene i litteraturstudien. Det er positive resultater når det gjelder deteksjonsteknologi i tunge kjøretøy. Det er tilfeller der teknologien varsler om syklister før sjåføren oppdager situasjonen selv. Sjåførene selv er ikke utelukkende positive til teknologien. Det oppgis blant annet unødvendige varslinger, og usikkerhet om teknologien kan føre til falsk trygghet. For personbiler så indikerer tidligere tester at teknologien ikke kan stoles på i en krevende høyresvingsituasjon. Sjåfører av tunge kjøretøy mener bedre kunnskap om vikeplikt og faren ved blindsone kan ha sikkerhetsmessig effekt. Deteksjonsteknologi i tunge kjøretøy ser ut til å kunne bidra til å redusere høyresvingulykker innen få år, dette vil primært være avhengig av hvor raskt teknologien blir utbredt. Når det gjelder personbiler er det lite som tyder på at deteksjonsteknologi per i dag kan øke tryggheten i en krevende høyresvingsituasjon. Opplyse trafikanter om reglene om vikeplikt i høyresvingsituasjoner og om faren ved blindsonene er andre tiltak som anbefales. Tunge kjøretøy der det er vektlagt godt direkte utsyn for sjåførene vil ha en verdi i urbane områder.Situations where a motor vehicle makes a right when there is a cyclist on the right side of the vehicle are often difficult. These situations relatively often end in serious accidents. The risk of serious personal injury or fatality is greatest when the situation involves heavy vehicles with large blind spots. The Norwegian government identifies sustainable transport as a tool for the green shift and Oslo Municipality aims to increase the bicycle share of total travels from 7% in 2019 to 25% by 2025. This creates a need to increase safety for cyclists, and right-turn situations is an area in need of preventive measures. This thesis focuses primarily on whether detection technology in heavy vehicles and passenger cars will be able to improve safety in these situations, and to what extent. In 2019, the EU adopted various requirements for technology in new vehicles that will enter into force from 2022. For heavy vehicles, there will be requirements for a warning system that registers vulnerable road users in the blind spots. Some other preventive measures have also been reviewed in the study. The literature study forms a framework for the thesis and focuses on detection technology and other relevant topics. The results of this study are measured against the findings of the literature study. Overall there are positive results when it comes to detection technology in heavy vehicles. There are cases where the technology alerts the driver about cyclists before the driver discovers the situation themselves. The drivers are not exclusively positive about the technology. Unnecessary warnings are reported as well as uncertainty about the technology possibly leading to false sense of security. For passenger cars, previous tests of detection technology show poor performances in right-turn situations. Drivers of heavy vehicles believe that better knowledge of the duty to give way and the danger of blind spots can have a safety effect. Detection technology in heavy vehicles seems to be able to help reduce right-turn accidents within a the next few years. This will primarily depend on how quickly the technology becomes widespread. Regarding passenger cars, there is little indication that detection technology as of today can increase safety in a demanding right-turn situation. Informing road users about the rules on the duty to give way in right-turn situations and about the danger of the blind spots are other measures that are recommended. Heavy vehicles that are designed for good direct vision for drivers are preferable in urban areas.M-I

Bilete av verkelegheit. : llustrasjonanes bidrag til framstilling av verkelegheit

Published version of an article in the journal: Sakprosa. Also available from the publisher at: https://www.journals.uio.no/index.php/sakprosa/article/view/772/794 Open AccessThis article investigates how reality is depicted through written language and visual resources in educational literature in Norway in two periods of time since World War II. The idea is, through this study, to point out some features of such reality-pretentions, but also to call attention to some historical tendencies. The text corpus consists of educational literature, i.e. factual prose made to inform a broader public. Eight texts are collected from two different disciplines, medicine and religion, in two periods; they are all multimodal, and the main focus of the study is the pictures with captions. In addition to this primary research question, it is my ambition to develop some concepts and an analytical procedure for reality-pretention in specific written text/picture-relations

Tensegritetsmodellen i Osteopatisk litteratur

Formålet med denne oppgaven er å vise hvordan tensegritetsmodellen blir beskrevet i Osteopatisk litteratur, og å forbedre studentenes kunnskap til Osteopatisk teori og forståelse for biomekanikk. Bakgrunnen for oppgaven var studentenes personlige interesse for bevegelsesanalyse, og hvordan kroppen kan tilpasse seg ytre belastning og skape kompensasjoner. Problemstillingen tar for seg hvordan tensegritetsmodellen blir beskrevet innenfor Osteopatisk litteratur. Det er benyttet et litteraturstudie som metode i denne oppgaven, da det ble vurdert som godt egnet for temaet. Det er benyttet både faglitteratur og vitenskapelige artikler i oppgaven. Resultatene viser at tensegritetsmodellen blir beskrevet i Osteopatisk litteratur, både innenfor beskrivelse av cellens oppbygning og funksjon, samt ved beskrivelse av kroppen som helhet. På cellenivå beskrives mekanotransduksjon. Mekanotransduksjon beskriver hvordan celler registrerer mekanisk stimuli og overfører dette til biokjemiske responser. Dette er et eksempel som underbygger at cellen fungerer som en tensegritetsmodell, og viser hvilken nytte dette kan ha for cellens egenskaper. Spesifikke muskuloskeletale kompensatoriske eksempler trekkes fram for å vise hvordan kroppen som helhet fungerer som en tensegritetsmodell. Oppgaven konkluderer med at tensegritetsmodellen er høyst aktuell innenfor Osteopatisk teori og praksis, og den viser tydelige likhetstrekk med Osteopatisk tankegang

Traumatic life events and risk for dementia: a systematic review and meta-analysis

OBJECTIVES: To systematically review the association between traumatic life events (TLE) and dementia risk. DESIGN: Systematic review and meta-analysis. DATA SOURCES: APA, PsychINFO, Embase and MEDLINE from their inception to 29.05.21 and updated on 20.04.22. ELIGIBILITY CRITERIA FOR SELECTING STUDIES: Original research articles published in peer reviewed journals examining the association between TLE and all cause dementia in individuals aged 60 and over. Two researchers independently assessed the risk of bias using the Newcastle-Ottawa Scale. We conducted a generic inverse variance random effects meta-analysis to provide an overall estimate of TLE impact on dementia risk. MAIN OUTCOME MEASURES: Risk, odds and hazards ratios relating to dementia risk. RESULTS: Initially, 3,487 studies were retrieved in the search and seven studies were included in the meta-analysis with data being used from 276,570 participants. TLE were associated with increased dementia risk. Trauma in general had a pooled HR of 1.21, (95% CI 1.03, 1.43, P = 0.0001). War/ Holocaust trauma and childhood trauma were also associated with increased dementia risk (HR = 1.28 (95% CI 1.01-1.63, P = 0.02) and HR = 1.76 (95% CI 1.17-2.64, P = 0.007) respectively). CONCLUSIONS: We have found an association between TLE and dementia risk. Future research exploring the dimensions of TLE and individual level factors are needed to better understand the relationship between TLE and dementia. TRIAL REGISTRATION: PROSPERO CRD42021253090

Utvikling av styresystem, metoder og utstyr for testing av produkter til fritidsbåter

Masteroppgave i mekatronikk MAS500 - Universitetet i Agder, 2012Konfidensiell til / confidential until 01.07.201

En analyse av utskiftningskart og utskiftningsprotokoller i perioden 1821 til 1859

Denne oppgaven er en analyse av utskiftningskart og utskiftningsprotokoller i perioden 1821 til 1859. Oppgaven tar sikte på å belyse et område av utskiftningshistorien som tidligere ikke er grundig studert. Hovedproblemstillingen er: Hva kan vi finne ut om innholdet i utskiftninger i perioden 1821 til 1859, ved å analysere utskiftningsdokumenter fra perioden den første landsdekkende utskiftningsloven gjaldt? Vi spesifiserer denne med tre underproblemstillinger: * Hvilke detaljer og innhold er vanlige i utskiftningskart i denne perioden? * Hvilke detaljer og innhold er vanlige i utskiftningsprotokoller i denne perioden? * Hvordan viser bruken av 1821-loven seg i utskiftningsdokumenter? Oppgaven er delt inn i 5 kapitler, innledning, teori, metode, resultater og drøfting. Sist i oppgaven ligger vedlegg til oppgaven. På grunn av stort omfang av vedlegg, er analyseskjemaene fra analysen lagt til som et separat vedlegg. Datagrunnlaget består av en samling avskrifter fra tidsperioden, og en samling av utskiftingskart fra perioden. Vi har brukt en kombinasjon av kvalitativ dokumentanalyse og kvantitativ analyse. Innsamlingen av data involverte bruk av analyseskjemaer og analysetabeller, og brev til mulige informanter. Analyseringen har innebært en systematisk gjennomgang av nesten 200 dokumenter, og vi har samlet inn en stor mengde data. I analysen og datainnsamlingen har prosessen vært interessant, men også utfordrende. Annerledes språk og varierende lesbarhet i dokumentene har vært hovedutfordringene. Vi har samlet en stor mengde data fra utskiftningsdokumentene vi har studert. Dataene våre dekker et bredt utvalg av aspekter som er interessante å se på i historiske utskiftninger.This thesis is an analysis of land consolidation maps and land consolidation protocols from the period 1821 to 1859. The purpose of this thesis is to shed light on an area of land consolidation history that has not been thoroughly studied before. The main research question is: What can we discover about the content of land consolidations in the period 1821 to 1859 by analyzing land consolidation-documents from when the first nationwide land consolidation law was in effect? We specify this with three sub-questions. * What details and content are common in land consolidation maps during this period? * What details and content are common in land consolidation protocols during this period? * How does the use of the 1821-law manifest in the land consolidation documents? This thesis is divided into five chapters; introduction, theory, method, results and discussion. The appendices are located at the end of the thesis. Due to the extensive nature of the appendices, the analysis-forms from the analysis have been included as a separate appendix. The data foundation consists of a collection of transcriptions from the time period and a collection of land consolidation maps from the period. We have utilized a combination of qualitative document analysis and quantitative analysis. The data collection involved the use of analysis forms and tables, as well as letters to potential informants. The analysis process has entailed a systematic review of nearly 200 documents, and we have gathered a large amount of data. The analysis and data collection process has been both interesting and challenging. Different language usage and varying legibility in the documents have been the main challenges. We have gathered a substantial amount of data from the land exchange documents we have studied. Our data covers a wide range of aspects that are interesting to examine in historical land exchanges

Kritisk tekstkompetanse i norskfaget Korleis elevar på 8. trinn les og vurderer multimodale kommersielle tekstar

Denne artikkelen presenterer funn frå ei spørjeundersøking om kritisk lesing og vurdering som omfattar eit utval på 228 norske elevar på åttande trinn (13–14 år). Studien undersøkjer både kva oppfatningar om kritisk lesing elevane formidlar og korleis elevar vurderer og grunngir lesinga si av multimodale kommersielle tekstar. Eit hovudfunn i studien er at forståinga av kritisk lesing som kjeldekritikk er mest utbreidd blant elevane. Ein stor del av elevane har såleis ei rimeleg, men avgrensa oppfatning av kva det vil seie å nærme seg ein tekst på ein kritisk måte. Elevane forbind i mindre grad kritisk lesing med det å nærme seg teksten på ein analytisk måte. Eit anna hovudfunn er at ein del elevar har utfordringar med å vurdere kommersielle og multimodale tekstar som har ei informerande framstillingsform. Svara tyder blant anna på at elevar i for liten grad legg vekt på informasjon som blir formidla visuelt. Studien viser elles at fleire elevar problematiserer den kommersielle intensjonen i tekstane når dei blir oppmoda til å gjere tekstnære tilnærmingar. Funna i studien peikar mot at det kan vere behov for å etablere ei utvida forståing av kva kritisk tekstkompetanse kan vere i norskfaget, og for å utvikle nye og meir tekstnære metodar for korleis elevane kan arbeide med kritisk tilnærming til multimodale kvardagstekstar av ulike slag.publishedVersio