Collaboration health care for patients with mild to moderate depression. : Is it worth the effort?

Hensikt: Kartlegge ulike samhandlingstiltak for pasienter med lett til moderat depresjon, og vurdere effekter av de identifiserte tiltakene for pasientene og helsetjenesten. Metode: Oppsummering (meta-oversikt) av systematiske oversikter. Litteratursøk: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Seleksjonskriterier: Systematiske oversikter publisert 1995-2006 om effekter av samhandling i allmennpraksis om voksne pasienter med lett til moderat depresjon. Kontrolltiltak var standard behandling gitt i allmennpraksis. Eksklusjonskriterier: Studier med overvekt av pasienter med alvorlig depresjon, rusmisbruk eller andre alvorlige psykiske lidelser ble ekskludert. Valg av studier: Alle relevante studier var systematisk og kritisk vurdert i forhold til definerte inklusjonskriterier og kvalitet. Primære utfallsmål var: depresjonssymptomer, psykososial funksjon, kvalitet av tjenester. Syntese av resultater: Narrativ syntese av resultater. Resultater: Åtte systematiske oversikter ble inkludert. Studiene var utført i andre helsesystemer enn de skandinaviske med overvekt av studier fra USA og England. Populasjonen inkluderte pasienter med lett til moderat depresjon og noen med alvorlig depresjon. Identifiserte modeller for samhandling: integrerte behandlingsprogrammer, opplæringstiltak, spesialister i allmennpraksis, rådgivning, case-management, samhandling om behandling. Overførbarhet av resultater fra studiene til skandinavisk setting er usikker. Det er behov for norske og skandinaviske studier. Kvalitativ forskning vil kunne belyse hvilke faktorer som fremmer eller hemmer samhandling i helsetjenesten. Konklusjon: • Samhandling i allmennpraksis mellom nivåene i helsetjenesten om voksne pasienter med depresjon synes å bedre kvaliteten av tjenester og behandlingsutfall for pasientene i større grad enn standard behandling. • Opplæringstiltak kombinert med psykiatrisk kompetanse i allmennpraksis og aktiv oppfølging synes mest effektive for pasienter med lett til moderat depresjon. • Evidensen er utilstrekkelig for en direkte sammenligning av klinisk effekt eller kostnadseffektivitet av de identifiserte modellene for samhandling. • Det er behov for mer forskning om hvilke pasienter som har mest nytte av samhandling og hvilke elementer av de sammensatte tiltak som har størst betydning for resultatet.Objectives: To identify different models of collaborative care for mild to moderate depression in primary care settings and to evaluate their effectiveness. Method: Meta-review/ Overview of systematic reviews. Search: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Selection criteria: systematic reviews of controlled clinical trials of collaborative care in primary practice versus usual care for patients with mild to moderate depression. Exclusion criteria: Systematic reviews with majority of studies with patients with serious depression or other mental disorders or pure treatment studies. Data collection and analysis: All relevant studies published between 1995 and 2006 were systematically assessed for relevance and methodological quality. Primary outcomes were level of depression, psycho-social functioning and quality of care. The results are presented as a narrative synthesis. Results: Eight systematic reviews were included. Much of the evidence is based on studies performed in USA or UK. Patients with minor to moderate or even major depression were included. Interventions: educational tasks, counselling, disease management programmes, guidelines, managed care, case management, on-site specialist, shared care, active follow-up. It appears that complex interventions which include educative tasks towards guideline – based care combined with on-site specialist at primary care level improve both the quality of care and clinical outcomes compare to usual treatment. The evidence may not be directly applicable to a Nordic health care setting.There is a need for Nordic studies. Future studies would benefit from the addition of qualitative research about the conditions that facilitate or prevent collaboration in health care. Conclusion: • Collaborative service delivery in primary health care of patients with depression appears to be more effective intervention compare to usual care in terms of symptoms reduction, better adherence to treatment and psycho-social functioning and enhance quality of care. • Educative interventions combined with on-site specialist in primary care setting and active follow-up were the most frequent components of effective interventions. • The evidence is insufficient to provide a definitive answer to clinical effectiveness and cost-effectiveness of individual models or to make a comparison between models. • It is unclear which patients gain most profit from collaborative service delivery or which elements of complex interventions are most effective. We need more research.ISBN 978-91-85721-26-9</p

Fra forskning til helsepolitisk beslutning. Hva er en god metodevurdering i en beslutningsprosess?

Ny medisinsk teknologi gir nye muligheter for diagnostikk og behandling som gir bedre livskvalitet og helse for pasienter og samfunn. Samtidig øker gapet mellom hva som teknologisk er mulig å gjøre og hva som er ressursmessig gjennomførbart. Utfordringene med prioritering i helsevesenet gir behov for gode beslutningsprosesser. Derfor utvikles systemer og verktøy for å oppsummere og presentere eksisterende forskning som støtte til beslutningstagere på alle nivåer i helsetjenesten. HTA (Health Technology Assessment) ble bevisst utviklet som en ny fremgangsmåte for å støtte opp beslutninger på overordnet nivå hvor vitenskap og politikk møtes. HTA kombinerer formidling av resultater fra oppsummert forskning om helseeffekter av en gitt metode med en synliggjøring av økonomiske konsekvenser og etiske, sosiale organisatoriske og juridiske aspekter. Nasjonale HTA sentra i enkelte land kan i tillegg til oppsummering av kunnskap (assessment) og konsekvensvurdering (appraisal) også gi konkrete anbefalinger for beslutning, men som oftest er disse funksjonene adskilt. Tettere samarbeid mellom de nasjonale HTA organisasjonene og helsemyndighetene kan være et tegn på at helsetjenesten i økende grad blir kunnskapsbasert, men kan potensielt medføre en «politisering» av HTA prosessen. Hva er forutsetninger for at en metodevurdering fungerer godt i beslutningsprosessen? Hva er en god HTA

Fra forskning til helsepolitisk beslutning. Hva er en god metodevurdering i en beslutningsprosess?

This is the journal's version originally published in Michael quarterly : publication series of the Norwegian Medical Society. This is an open access journal. Reprinted with permission from Det norske medicinske Selskab .Ny medisinsk teknologi gir nye muligheter for diagnostikk og behandling som gir bedre livskvalitet og helse for pasienter og samfunn. Samtidig øker gapet mellom hva som teknologisk er mulig å gjøre og hva som er ressursmessig gjennomførbart. Utfordringene med prioritering i helsevesenet gir behov for gode beslutningsprosesser. Derfor utvikles systemer og verktøy for å oppsummere og presentere eksisterende forskning som støtte til beslutningstagere på alle nivåer i helsetjenesten. HTA (Health Technology Assessment) ble bevisst utviklet som en ny fremgangsmåte for å støtte opp beslutninger på overordnet nivå hvor vitenskap og politikk møtes. HTA kombinerer formidling av resultater fra oppsummert forskning om helseeffekter av en gitt metode med en synliggjøring av økonomiske konsekvenser og etiske, sosiale organisatoriske og juridiske aspekter. Nasjonale HTA sentra i enkelte land kan i tillegg til oppsummering av kunnskap (assessment) og konsekvensvurdering (appraisal) også gi konkrete anbefalinger for beslutning, men som oftest er disse funksjonene adskilt. Tettere samarbeid mellom de nasjonale HTA organisasjonene og helsemyndighetene kan være et tegn på at helsetjenesten i økende grad blir kunnskapsbasert, men kan potensielt medføre en «politisering» av HTA prosessen. Hva er forutsetninger for at en metodevurdering fungerer godt i beslutningsprosessen? Hva er en god HTA

Dabigatran - a continuing exemplar case history demonstrating the need for comprehensive models to optimize the utilization of new drugs

Background : There are potential conflicts between authorities and companies to fund new premium priced drugs especially where there are effectiveness, safety and/or budget concerns. Dabigatran, a new oral anticoagulant for the prevention of stroke in patients with non-valvular atrial fibrillation (AF), exemplifies this issue. Whilst new effective treatments are needed, there are issues in the elderly with dabigatran due to variable drug concentrations, no known antidote and dependence on renal elimination. Published studies showed dabigatran to be cost-effective but there are budget concerns given the prevalence of AF. These concerns resulted in extensive activities pre- to post-launch to manage its introduction. Objective : To (i) review authority activities across countries, (ii) use the findings to develop new models to better manage the entry of new drugs, and (iii) review the implications based on post-launch activities. Methodology : (i) Descriptive review and appraisal of activities regarding dabigatran, (ii) development of guidance for key stakeholder groups through an iterative process, (iii) refining guidance following post launch studies. Results : Plethora of activities to manage dabigatran including extensive pre-launch activities, risk sharing arrangements, prescribing restrictions and monitoring of prescribing post launch. Reimbursement has been denied in some countries due to concerns with its budget impact and/or excessive bleeding. Development of a new model and future guidance is proposed to better manage the entry of new drugs, centering on three pillars of pre-, peri-, and post-launch activities. Post-launch activities include increasing use of patient registries to monitor the safety and effectiveness of new drugs in clinical practice. Conclusion : Models for introducing new drugs are essential to optimize their prescribing especially where concerns. Without such models, new drugs may be withdrawn prematurely and/or struggle for funding

Personalizing health care: feasibility and future implications

Considerable variety in how patients respond to treatments, driven by differences in their geno- and/ or phenotypes, calls for a more tailored approach. This is already happening, and will accelerate with developments in personalized medicine. However, its promise has not always translated into improvements in patient care due to the complexities involved. There are also concerns that advice for tests has been reversed, current tests can be costly, there is fragmentation of funding of care, and companies may seek high prices for new targeted drugs. There is a need to integrate current knowledge from a payer’s perspective to provide future guidance. Multiple findings including general considerations; influence of pharmacogenomics on response and toxicity of drug therapies; value of biomarker tests; limitations and costs of tests; and potentially high acquisition costs of new targeted therapies help to give guidance on potential ways forward for all stakeholder groups. Overall, personalized medicine has the potential to revolutionize care. However, current challenges and concerns need to be addressed to enhance its uptake and funding to benefit patients