There is little evidence that Norway has undergone a process of ‘presidentialisation’, but power has become more concentrated in Norwegian cabinets.

The notion that some European parliamentary democracies might have become more ‘presidentialised’, with power focused around a Prime Minister, has received significant attention in certain countries, such as the UK. Ahead of the Norwegian elections in September, Kristoffer Kolltveit assesses how convincing this account is in the case of Norway. He notes that while there is little evidence that Norway has become presidentialised during the government of Jens Stoltenberg, power does appear to have become more concentrated in Norwegian cabinets

The political dynamics of portfolio design in European democracies

Austrian Research Association (ÖFG) and the Austrian Science Fund (FWF) under grant P25490

On the minister’s tight leash? Media appearance and autonomy in public agencies

Public agencies have varying degrees of self-determination. In the existing literature this autonomy is often explained by sector and task. Although agencies are increasingly subject to media scrutiny and public attention, the literature on the autonomy of agencies has not focused much on the impact of the media. Visible agencies might be more able to resist the control of superior bodies. However, reputational threats and poor media management might tempt ministers to increase political control and decrease the autonomy of agencies, or in other words, tighten the leash. Drawing on a 2016 survey of civil servants in Norwegian agencies, this article investigates four aspects of agency autonomy, and relates this to media appearance and media management in the organisation. The results show that agencies frequently in the written press report lower levels of autonomy, while agencies with competent media management have higher levels of autonomy. This suggests that media appearance and media management should be seen as important factors when aiming to explain agency autonomy

The Spy Who Loved Me? Cross-partisans in the Core Executive

acceptedVersio

Tensions in the political-administrative system: Experiences from Norway

The Bo Smith report suggests various changes to make the Danish political-administrative system better adapted to new demands in society. In this article, several of these changes are considered in light of experience from Norway. Denmark and Norway share a common heritage, but their systems have developed somewhat differently, not least when it comes to the number and function of political appointees in ministries. The article first describes the political-administrative system in Norway before considering the various proposals. The Bo Smith report does not suggest introducing more political appointees in Danish ministries. The article argues, however, that a strengthening of the political layer together with written guidelines might make it easier for civil servants to act party politically neutral

Kontinuitet gjennom endring : en analyse av tysk sikkerhets- og forsvarspolitikk 1998-2003

Gerhard Schröders kategoriske nei til krigen mot Irak fikk debatten om Tysklands utenrikspolitiske retning til å blusse opp. I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne svar på om Tyskland under Gerhard Schröders ledelse har forlatt grunnleggende prinsipper i tysk utenrikspolitikk. De grunnleggende prinsippene operasjonaliseres etter en gjennomgang av tysk etterkrigshistorie, og deles inn i kategoriene mål, midler og stil. På bakgrunn av denne kategoriseringen har jeg deretter foretatt en kvalitativ analyse av sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU og NATO, den tyske deltakelsen i militæroperasjoner utenfor NATO-området, samt det jeg mer oppsummerende har kalt Tysklands utenrikspolitiske stil. De ulike kontinuitet- og endringsmønstrene blir i oppgavens andre del forsøkt forklart gjennom neorealisk, utilitaristisk-liberal og konstruktivistisk teori. Oppgavens konklusjon er at kontinuitet preger tysk sikkerhets- og forsvarspolitikk, men at Tyskland under Gerhard Schröders ledelse har forlatt enkelte prinsipper. Enkelte av endringene kan imidlertid forklares ut fra et ønske om kontinuitet, derav oppgavens tittel. Konklusjonen fra den teoretiske analysen er at både neorealistisk og konstruktivistisk teori kan bidra til å forklare kontinuitet- og endringstendensene

Spenninger i det politisk-administrative systemet: erfaringer fra Norge

Bo Smith-rapporten foreslår en rekke ulike endringer for å gjøre det danske politisk-administrative systemet bedre tilpasset nye vilkår og krav i samfunnet. I denne artikkelen vurderes flere av disse endringsforslagene i lys av erfaringene fra Norge. Danmark og Norge har en felles arv etter over 400 år med samme monarki, men utviklingstakten i systemene har vært noe forskjellig; ikke minst når det gjelder politiske ansatte i departementene har de to landene gått ulike veier. Artikkelen kommer inn på hvordan det politisk-administrative apparatet fungerer i Norge, før de ulike danske endringsforslagene vurderes. Artikkelen argumenterer for at klare retningslinjer og en utvidet politisk ledelse i departementene kan gjøre det enklere for embetsverket å agere partipolitisk nøytralt

De politiske rådgiverne: unge broilere eller betrodde (fag)medarbeidere?

Denne artikkelen handler om politiske rådgivere i departementene i Norge, og spør retorisk om rådgiverne er unge broilere eller betrodde medarbeidere. Selv om politiske rådgivere har eksistert i Norge siden etterkrigstiden, er det lite systematisk, statsvitenskapelig forskning som har kastet lys over deres virke i regjeringsapparatet. Statssekretærenes økte betydning har blitt grundigere belyst i de senere år, mens det knapt er noen studier som sier noe om de politiske rådgivernes rolle i det norske systemet. Denne artikkelen benytter registerdata, spørreundersøkelse og intervju for å undersøke de politiske rådgivernes betydning. Konklusjonen er at de politiske rådgiverne langt fra bare er politiske broilere, unge partifolk primært med sekretæroppgaver for statsråden. De politiske rådgiverne har i hovedsak høy utdanning og bred erfaringsbakgrunn, og enkelte fungerer som ministerens avlaster, med omfattende delegert beslutningsmyndighet. Lærdommen fra denne artikkelen er at slike betrodde medarbeidere i regjeringsapparatet har en naturlig plass i statsvitenskapelig analyse når politiske beslutningsprosesser i Norge skal beskrives og forklares

Kommunikasjonsrådgiverne i norske departementer: En «ny» type byråkrater i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon?

I offentlige byråkratier over hele den vestlige verden har det de siste årene blitt ansatte flere kommunikasjonsrådgivere, ofte med bakgrunn fra journalistikken. Disse aktørene er ansatt som byråkrater, men jobber i enkelte land aktivt med å forsvare ministeren og for å få saker om ministeren eller departementet i mediene. Til tross for økt oppmerksomhet internasjonalt har kommunikasjonsrådgiverne i departementene ikke blitt gjenstand for noe særlig systematisk, vitenskapelig oppmerksomhet i Norge. I denne artikkelen undersøkes kommunikasjonsrådgivernes oppgaver og kompetanse, og deres samhandling med fagavdelinger, politisk ledelse og journalister. Artikkelen bygger på to hovedkilder: en elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til alle kommunikasjonsansatte i norske departementer 2015-2016, samt intervjuer med journalister og politisk ledelse, kommunikasjonsansatte og toppbyråkrater i ett departement. Den empiriske analysen viser at kommunikasjonsrådgiverne i Norge bidrar aktivt for å selge inn saker til utvalgte medier, og at de innimellom går ganske langt inn i det politiske. Enten overfor journalister ved å antyde hva som er saker verdt å forfølge, eller ved å legge inn angrep på politiske motstandere. Kommunikasjonsrådgivernes fungerer således i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, og bidrar til medialiseringen av offentlig sektor