Ambivalent recognition: young unaccompanied refugees’ encounters with Norwegian society

Receiving the right to stay in Norway might seem a critical factor for refugees’ well-being and belonging. Yet, this research shows that young unaccompanied refugees experience ambivalent feelings towards Norwegian society after their resettlement. The study is based on a qualitative research design with 14 young unaccompanied refugees residing in Norway. Drawing on recognition theory, we focus on how participants’ psychosocial well-being is constituted through their encounters with social workers and helpers, restrictive asylum policies, and antiimmigration discourses in Norwegian society. Our findings suggest that, while social workers are central to the well-being of these young people, their interaction is sometimes perceived by the young people as emotional misrecognition. Further, while they have the right to residency, their right to family life is not fully recognised, and this poses a threat to their well-being. Antiimmigration discourses contribute further to feelings of ambivalent recognition. Participants strived to manage through active involvement in relationships, everyday coping, sensemaking, critical reflection and social engagement, insisting on their own and other refugees’ worth. We argue that youthfocused social services must explicitly engage with these young people’s broader legal, emotional and social (mis)recognition and with their ways of managing challenges when assisting them in achieving well-being.publishedVersio

Navigering mellom ambivalent anerkjennelse, betydningsfulle relasjoner og hverdagsforpliktelser : En studie av unge, enslige flyktningers psykososiale helse og deltakelse fra et erfaringsnært og kritisk perspektiv

Psykiske helseproblemer, sårbarhet og risikofaktorer er sentrale stikkord i forskning knyttet til barn og unge med fluktbakgrunn. Det vi vet mindre om, er disse ungdommenes egne perspektiver på hva som har betydning for deres psykososiale helse, hva de opplever som utfordringer, hva som hjelper og hva de selv gjør for å ha det bedre. Blant annet er det behov for mer forskning som løfter fram hva unge, enslige flyktninger selv mener kan lindre psykososiale problemer, forskning som synliggjør deres styrker, mestring og resiliens og forskning som utforsker hvordan de opplever og håndterer sosiopolitiske forhold som asylpolitikk og innvandringskritiske diskurser. Avhandlingens overordnede mål er å frambringe ny kunnskap om unge, enslige flyktningers psykososiale helse og deltakelse fra et erfaringsnært og kritisk perspektiv. De overordnete forskningsspørsmålene i avhandlingen er: Hvilke relasjonelle og sosiopolitiske forhold opplever unge, enslige flyktninger som betydningsfulle for sin psykososiale helse, og hvilke forhold opplever de som utfordrende? Hvordan håndterer de sin livssituasjon og ulike utfordrende forhold? Hvordan opplever unge, enslige, flyktninger å delta i deltakerbasert forskning? Jeg vil altså rette oppmerksomhet mot samspillet mellom ungdommene og deres omgivelser. For å belyse dette, har jeg valgt å benytte en psykososial tilnærming som et overordnet teoretisk rammeverk, noe som knyttes til begrepene resiliens og anerkjennelse. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en kombinasjon av deltakende observasjon, dybdeintervjuer og workshops inspirert av deltakerbasert metodikk. Forskningsprosjektet skriver seg inn i en kvalitativ forskningstradisjon som vektlegger hva forskningsdeltakere selv betrakter som viktig for å ha det bra. Samtidig bygger det på et kritisk perspektiv. Det innebærer at jeg retter oppmerksomhet mot betydningen av sosiopolitiske forhold for unge, enslige flyktningers psykososiale helse og utforsker muligheter for endring. Fjorten unge enslige flyktninger mellom 15 og 20 år deltok i forskningsprosessen. De hadde flyktet fra Afghanistan, Eritrea, Somalia, Syria og Etiopia og hadde fått opphold i Norge. Avhandlingen består av tre forskningsartikler. Basert på unge, enslige flyktningers beskrivelser og refleksjoner, studeres den psykososiale helsen deres i artikkel 1 og 2, og deltakelsen i forskning i artikkel 3. Analysene i artikkel 1 viser at unge, enslige flyktninger opplever det vi betegner som en ambivalent anerkjennelse i møte med det norske samfunnet. Deltakerne beskrev sosialarbeidere og andre hjelpere som tilbød følelsesmessig støtte og omsorg, men beskrev også relasjoner til sosialarbeidere preget av manglende tillit, interesse, omsorg og forståelse for deres tidligere erfaringer og nåværende behov. Alle ungdommene hadde fått oppholdstillatelse, noe som ga dem rett til ulike velferdstjenester i Norge. Dette ble assosiert med takknemlighet, glede, trygghet, aksept og rettferdighet. Imidlertid uttrykte deltakerne smerte, bekymring og usikkerhet knyttet til økende restriksjoner på familiegjenforening og deportasjon av venner med avslag på asylsøknaden. Dessuten hadde ungdommene fanget opp innvandringskritiske diskurser og ga uttrykk for at de ikke alltid opplevde å bli forstått av nordmenn. Samlet sett hadde dette en innvirkning på deres psykososiale helse og kan bli forstått som en form for ambivalent anerkjennelse. Deltakerne håndterte situasjonen gjennom aktiv involvering i relasjoner, hverdagsmestring, meningsskaping, kritisk refleksjon og sosialt engasjement. Dette betyr at de både forsøkte å tilpasse seg samfunnet og uttrykte subtile former for samfunnskritikk. Analysene i artikkel 2 viser at unge, enslige flyktninger involverer seg aktivt i relasjoner og at dette har betydning for deres resiliens, altså for deres evne til å klare seg bra på tross av motgang og potensielt traumatiserende erfaringer. Deltakerne beskrev ulike typer relasjoner som var viktige for å ha det godt: I tillegg til deres aktive søken etter hjelp, fremhevet forskningsdeltakerne det å motta støtte fra og gi støtte til jevnaldrende og familie, så vel som det å engasjere seg i gode gjerninger og solidaritet overfor fremmede. Betydningen av gjensidighet og av å bety noe for andre var et sentralt funn. Samtidig påpekte deltakere at de noen ganger hadde nok med seg selv. Studien konkluderer med at en balansert forståelse av ungdommenes sårbarhet, psykososiale behov og resiliens er nødvendig. Analysene i artikkel 3 viste at forskningsdeltakerne opplevde at flere forhold gjorde det verdifullt å delta i forskningsprosessen, samtidig som de også pekte på flere utfordringer. På den ene sida, opplevde deltakerne utfordringer knyttet til kommunikasjon og sensitive temaer, deltakelse i beslutningsprosesser, forpliktelser knyttet til blant annet skolegang og jobb, samt en opplevelse av maktesløshet overfor asylpolitikk og politiske prosesser, noe som så ut til å vanskeliggjøre deltakelse og aksjon i forskningsprosessen. På den andre sida trakk de fram verdien av sosiale, morsomme opplevelser og verdien av å bli hørt, utveksle erfaringer og lære noe nytt og beskrev hvordan deltakelse i prosessen hadde bidratt til at de oppdaget nye muligheter for samfunnsdeltakelse. Tittelen på avhandlingen peker på noen sentrale elementer i ungdommenes liv: De forholder seg til en ambivalent anerkjennelse i møte med samfunnet og navigerer i retning av relasjoner som framstår som betydningsfulle, samtidig som hverdagsforpliktelser knyttet til skole, jobb og religiøst liv også er viktige for mange. Det sentrale empiriske bidraget til avhandlingen er å frambringe ny kunnskap om unge, enslige flyktninger i Norge fra et nedenfra-perspektiv. Mer spesifikt, gir avhandlingen innblikk i relasjonelle og sosiopolitiske forhold som unge, enslige flyktninger opplever som betydningsfulle og utfordrende for sin psykososiale helse, samt i ungdommenes håndtering av sin livssituasjon. Dessuten bidrar avhandlingen til utviklingen av det teoretiske begrepet «ambivalent anerkjennelse» i en migrasjonskontekst. Det er viktig, fordi sosialt arbeid trenger mer kunnskap om forhold som bidrar til psykososial uhelse. Det kan bidra til at sosialarbeidere og myndigheter adresserer utfordringer fra et mer helhetlig perspektiv og ikke bare presenterer løsninger på individnivå, men også på samfunnsnivå. Videre skriver avhandlingen seg inn i en forskningstradisjon som nyanserer det dominerende bildet av unge, enslige flyktninger, og som løfter fram deres resiliens. Det er nødvendig å rette oppmerksomhet mot ungdommenes egen håndtering og innsats for å fremme god psykososial helse. Til slutt bidrar avhandlingen til forskning på deltakerbaserte tilnærminger gjennom å produsere ny kunnskap om hvordan unge, enslige flyktninger selv opplever å delta i denne typen tilnærminger. Det er viktig, fordi både forskere og praktikere kan dra nytte av kunnskapen for å forbedre utformingen og gjennomføringen av fremtidige prosjekter, både innen forskning og praksisfeltet.English abstract: Navigating between ambivalent recognition, significant relationships, and everyday commitments: A study of young, unaccompanied refugees' psychosocial health and participation from an experience-near and critical perspective. Mental health problems, vulnerability and risk factors are central keywords in research relating to children and young people with a refugee background. However, we know less about these young people's own perspectives on what matters for their psychosocial health, what they experience as challenging and helpful, and what they do themselves to feel better. There is a need for more research that sheds light on what young, unaccompanied refugees believe can alleviate psychosocial problems, research that reveals their strengths, coping mechanisms and resilience, and research that explores how they experience and deal with socio-political conditions such as asylum policies and anti immigration discourses. The overall aim of the dissertation is to generate new knowledge about the psychosocial health and participation of young, unaccompanied refugees from an experience-near and critical perspective. The overarching research questions in the dissertation are: What relational and sociopolitical conditions do young, unaccompanied refugees perceive as significant for their psychosocial health, and what conditions do they experience as challenging? How do they manage their life situation and various challenging conditions? How do young, unaccompanied refugees experience participating in participatory research? Thus, I will focus on the interaction between the young people and their environment. To illuminate this, I have chosen to use a psychosocial approach as an overall theoretical framework, which I link to the concepts of resilience and recognition. The study has a qualitative research design, with a combination of participant observation, in-depth interviews and workshops inspired by participatory methodology. The research project contributes to a qualitative research field that emphasises what research participants themselves consider significant for their health and wellbeing. At the same time, the project buildson a critical perspective. This means that I stress the importance of socio-political conditions for young unaccompanied refugees' psychosocial health and explore opportunities for change. Fourteen young single refugees between the ages of 15 and 20 participated in the research process. They had fled from Afghanistan, Eritrea, Somalia, Syria, and Ethiopia and had been granted residence in Norway. The dissertation consists of three research articles. Based on young unaccompanied refugees' descriptions and reflections, their psychosocial health is studied in articles 1 and 2, and their research participation is addressed in article 3. The analysis in article 1 shows that young, unaccompanied refugees experience what we refer to as an ambivalent recognition in their encounters with Norwegian society. Participants described social workers and other helpers who offered emotional support and loving care. Yet, they also described relationships to social workers marked by a lack of trust, interest, loving care and understanding of their past experiences and current needs. All the young people had had been granted residence permits, which gave them the right to welfare services in Norway. This was associated with gratitude, joy, security, acceptance, and justice. However, participants expressed pain, concern and uncertainty linked to increasing legal restrictions on family reunification and the deportation of friends whose asylum application had been rejected. Moreover, the young people had picked up anti-immigration discourses and expressed that they did not always feel understood by Norwegians. Together, this had an impact on their psychosocial health, and can be understood as an ambivalent recognition. The participants managed the situation through active involvement in relationships, everyday coping, sensemaking, critical reflection and social engagement. This means that they both tried to adapt to society and expressed subtle forms of social criticism. The analysis in article 2 shows that young unaccompanied refugees are actively involved in relationships and that this involvement is important for their resilience, that is, for their ability to do well when faced with adversity and potentially traumatising experiences. Participants described different types of relationships that were important to their well-being: In addition to their active search for help, research participants highlighted receiving support from and giving support to peers and family, as well as engaging in small acts of kindness and solidarity towards strangers. The importance of reciprocity and of contributing to others was a key finding. At the same time, participants pointed out that they sometimes needed to focus on taking care of themselves. The study concludes that a balanced understanding of young people's vulnerability, psychosocial needs and resilience is necessary. The analysis in article 3 shows that research participants experienced several factors made it valuable to participate in the research process, while they also pointed to several challenges. On the one hand, participants experienced challenges related to communication and sensitive topics, participation in decision-making processes, as well as an experience of powerlessness in relation to asylum policies and political processes, which seemed to make participation and action in the research process difficult. On the other, they highlighted the value of social and enjoyable experiences and the value of being listened to, sharing experiences, and learning from each other, and described how participation in the process had contributed to their discovery of new opportunities for social participation. The title of the dissertation highlights key aspects of the young people's lives: They grapple with ambivalent recognition in their encounters with society, and navigate towards relationships that appear to be significant, while balancing their everyday obligations related to school, work, and religious life, which are also important to many of them. The central empirical contribution of this dissertation is to generate new knowledge about young unaccompanied refugees in Norway from a bottom-up perspective. More specifically, the dissertation provides insight into relational and socio-political conditions that young unaccompanied refugees experience as significant and challenging for their psychosocial health, as well as into the young people's ways of managing their life situation. In addition, the dissertation contributes to the development of the theoretical concept of "ambivalent recognition" in a migration context. This is important because social work needs more knowledge on conditions that contribute to psychosocial difficulties. New knowledge can help social workers and authorities address challenges from a more holistic perspective, not only presenting solutions at an individual level but also at a societal level. At the same time, the dissertation contributes to a research field that nuances predominant images of young, unaccompanied refugees and highlights resilience. It is necessary to direct attention to the young people's own ways of managing and their efforts to promote good psychosocial health. Finally, the dissertation contributes to the research on participatory approaches by producing new knowledge about how young, unaccompanied refugees themselves experience participating in these kinds of approaches. This is important because both researchers and practitioners can benefit from this knowledge to improve the design and implementation of future projects

Studielivskvalitet i norsk høyere utdanning. En kvalitativ intervjustudie om hvordan studenter opplever studielivskvalitet

Dette er en kvalitativ studie som utvikler kunnskap om studenters opplevelser av studielivskvalitet i et studieforløp. Det er utført tre individuelle intervjuer av studenter i på master- eller bachelornivå for å få et fenomenologisk innblikk i hvordan de anser studielivskvaliteten i sitt studieforløp. Studien er en replikasjonsstudie av Damsgaard (2019) studie Studielivskvalitet. Studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Problemstillingen i studien er Hva opplever studenter som god studielivskvalitet? Med forskningsspørsmålet: Hvordan opplever studenter at kvalitetsdimensjonene struktur, faglige tilbakemeldinger, relasjoner og transformasjon bidrar til god studielivskvalitet? Det teoretiske rammeverket baserer seg derfor i hovedsak på Damsgaard studie (2019). Studien støtter seg også til tidligere forskning på kvalitet i høyere utdanning, for eksempel Hattie og Timperleys studie av faglige tilbakemeldinger fra 2007 og annen etablert teori som støtter opp om Damsgaards dimensjoner innenfor begrepet studielivskvalitet. Hensikten er å belyse om miljøet rundt studentene i form av undervisning med forelesere, pensum litteratur og samarbeid med medstudenter bidrar til at de blir motivert og kan fokusere på studiearbeidet. Mine studie bekrefter Damsgaards undersøkelse ved at jeg finner at momenter innenfor de nevnte dimensjonene påvirker og har en betydning for mine forskningsdeltakeres studielivskvalitet. I min undersøkelse finner jeg kun mindre forskjeller fra Damsgaards (2019) studie. Materialet er analysert med tematisk analyse og i diskusjonen viser jeg til studentenes erfaringer fra et subjektperspektiv og drøfter ulikheter med Damsgaards studie

Internasjonal regnskapslovgivning og nasjonal tilpasning i Norge : En kritisk gjennomgang av IFRS for SMEs med fokus på brukerbehov

Masteroppgave revisjon og regnskap BE508 - Universitetet i Agder 2019Denne utredningen skildrer regnskapsstandarden International Financial Reporting Standard for Small and Medium-sized Entities (IFRS for SMEs)som er tilpasset rapporteringsbehovene til små og middels store foretak. Denne standardenkan bli gjeldende for alle øvrige foretak i Norge. Videreomhandler utredningende alminnelige prinsippene som foreslås implementert i ny lov om regnskapsplikt. Problemstillingen er å undersøke om IFRS for SMEs gir økt regnskapskvalitet og informasjonsverdi for regnskapsbrukerne. Den underbygges av tre forskningsspørsmål som omhandlerbrukernes informasjonsbehov, relevansen av internasjonal sammenlignbarhet og lovens påvirkning på brukernytte. Denne oppgaven er utarbeidet for å gi et bidrag der hvor den offentlige utredningen er kritisert for å ha mangler.Oppgaven presenterer formålet og ulike tilnærminger til regnskapet og belyser ulike formål med regnskapet, modellerogperspektiver. Begrepene regnskapskvalitet, resultatkvalitet og informasjonsverdi blir beskrevet.Videre blir regnskapsspråkene GRS og IFRS for SMEs presentert, ogIASBs konseptuelle rammeverkog veiledningergjennomgås. Denne utredningen baseres på brukernytte og regnskapets brukere blir beskrevet. I hoveddelen av oppgaven blir IFRS for SMEs gjennomgått. Utredningen er strukturert slik at forskjeller mellom regelverkene og diskusjoner rundt standarden blir presentert fortløpende. Analysen bygges opp av gjennomførte intervju og en forskjellsanalyse avreguleringene. Formålet med regnskapet, regnskaps-og resultatkvalitet, informasjonsverdi og de ulike regnskapsformålene blir i denne delen av oppgaven benyttet som referanseramme for analyse og diskusjon. Dette blir gjort for å underbygge påstander forfatterne har kommet frem til i arbeidet, slik at de to rammeverkene kan sammenlignes for en vurdering av regnskapskvalitet og informasjonsverdi. Gjennom analysen finner forfatterne at IFRS for SMEs ikke fører til økt regnskapskvalitet og informasjonsverdi innenfor de teoretiske begrensningene av forskningen, som følge av at strukturen i Norge ikke tilsvarer den tiltenkte strukturen som IFRS for SMEs er utarbeidet etter. Videre slår forfatterne fast at det er problematisk at det ikke er klarhet i hva som kommer til å skje med norsk regnskapsregulering

The emergence of supergenes from inversions in Atlantic salmon

acceptedVersio

Prevalence and distribution of cervical high-risk human papillomavirus and cytological abnormalities in women living with HIV in Denmark - the SHADE

BACKGROUND: Women living with HIV (WLWH) are at increased risk of persistent human papillomavirus (HPV) infection, cervical dysplasia and cervical cancer compared with women from the general population (WGP). We assessed the prevalence and distribution of cervical high-risk (hr) HPV infection and cytological abnormalities in WLWH compared with WGP in Denmark. Predictors of HPV and cytological abnormalities were estimated in WLWH. METHODS: WLWH consecutively enrolled in the Study on HIV, cervical Abnormalities and infections in women in Denmark (SHADE) in 2011 and were examined for cervical HPV and cytological abnormalities. WLWH were matched on age and prior cytological findings with WGP from an earlier study. HIV demographics were retrieved from the nationwide Danish HIV Cohort Study. Logistic regression was used to estimate predictors of hrHPV and cytological abnormalities. RESULTS: Of 334 included WLWH 26.4 % were positive for hrHPV as opposed to 16.6 % WGP (p < 0.0001). WLWH had a higher number of multiple infections (>1 h genotype present) (38.5 % versus 25.7 %, p = 0.030). Hr genotypes in descending order of frequency were HPV58 (7.1 %), 52 (5.4 %), and 16 (4.8 %) in WLWH versus HPV16 (4.1 %), 52 (2.8 %) and 58 (2.4 %) in WGP. Predictors of hrHPV in WLWH were short duration of HAART (adjusted OR per year 0.90 (95 % CI 0.84-0.96)), AIDS prior to inclusion (adjusted OR 3.61 (95 % CI 1.75-7.46)), ≥5 lifetime sexual partners (adjusted OR 2.20 (95 % CI 1.08-4.49)), sexual debut <16 years of age (adjusted OR 2.05 (95 % CI 1.03-4.10)) and CD4 < 350 cells/μL (adjusted OR 2.53 (95 % CI 1.20-5.40)). Cytological abnormalities were prevalent in 10.4 % vs. 5.2 % (p = 0.0003) of WLWH and WGP. In WLWH with hrHPV, short duration of HAART predicted cervical dysplasia (adjusted OR per year 0.83 (95 % CI 0.71-0.97)). CONCLUSIONS: WLWH presented with more cervical hrHPV infections and cytological abnormalities, and a different distribution of hrHPV genotypes compared with WGP. Cervical hrHPV and cytological abnormalities were predicted by short duration of HAART. ELECTRONIC SUPPLEMENTARY MATERIAL: The online version of this article (doi:10.1186/s12885-016-2881-1) contains supplementary material, which is available to authorized users

Cancer in Persons Working in Dry Cleaning in the Nordic Countries

U.S. studies have reported an increased risk of esophageal and some other cancers in dry cleaners exposed to tetrachloroethylene. We investigated whether the U.S. findings could be reproduced in the Nordic countries using a series of case–control studies nested in cohorts of laundry and dry-cleaning workers identified from the 1970 censuses in Denmark, Norway, Sweden, and Finland. Dry-cleaning work in the Nordic countries during the period when tetrachloroethylene was the dominant solvent was not associated with an increased risk of esophageal cancer [rate ratio (RR) = 0.76; 95% confidence interval (CI), 0.34–1.69], but our study was hampered by some unclassifiable cases. The risks of cancer of the gastric cardia, liver, pancreas, and kidney and non-Hodgkin lymphoma were not significantly increased. Assistants in dry-cleaning shops had a borderline significant excess risk of cervical cancer not found in women directly involved in dry cleaning. We found an excess risk of bladder cancer (RR = 1.44; 95% CI, 1.07–1.93) not associated with length of employment. The finding of no excess risk of esophageal cancer in Nordic dry cleaners differs from U.S. findings. Chance, differences in level of exposure to tetrachloroethylene, and confounding may explain the findings. The overall evidence on bladder cancer in dry cleaners is equivocal