Selvopplevd oral helse hos eldre i Troms i alderen 67 til 79 år

Mål med studien: Målet med oppgaven var å kartlegge den selvopplevde orale helsen hos et utvalg eldre i aldersgruppen 67 til 79 år i Troms fylke. Vi ville også undersøke hvordan den selvopplevde tannhelsen påvirkes av tannstatus, munntørrhet og selvopplevd generell helse. Material og metode: Oppgaven baserer seg på materiale innhentet fra prosjektet «Tromstannen – munnhelse i Troms fylkeskommune» fra 2013. Våre analyser er basert på 264 respondenter i aldersgruppen 67-79år. Svar fra spørreskjema ble koblet mot data fra kliniske undersøkelser (røntgenbilder og kliniske foto). I tillegg gjennomførte vi litteratursøk på blant annet Pubmed.gov. Resultater: Resultatene viser at få har proteser, og at andelen med egne tenner er høy. Vi fikk bekreftet hypotesene «Eldre med 20 eller flere tenner har bedre selvopplevd tannhelse», «Pasienter med protese har dårlig selvopplevd tannhelse» og «Mennesker med nedsatt generell helse har dårlig selvopplevd tannhelse». Mens hypotesen «Munntørrhet gir dårligere selvopplevd tannhelse» ble avkreftet. Konklusjon: Tannstatusen i Nord-Norge synes å ha bedret seg betraktelig i løpet av de siste 20 årene, og er nå på samme nivå som resten av landet. Antall tenner spiller en viktig rolle både for egenvurdering av tannhelse og den generelle helse

Albiglutide and cardiovascular outcomes in patients with type 2 diabetes and cardiovascular disease (Harmony Outcomes): a double-blind, randomised placebo-controlled trial

Background: Glucagon-like peptide 1 receptor agonists differ in chemical structure, duration of action, and in their effects on clinical outcomes. The cardiovascular effects of once-weekly albiglutide in type 2 diabetes are unknown. We aimed to determine the safety and efficacy of albiglutide in preventing cardiovascular death, myocardial infarction, or stroke. Methods: We did a double-blind, randomised, placebo-controlled trial in 610 sites across 28 countries. We randomly assigned patients aged 40 years and older with type 2 diabetes and cardiovascular disease (at a 1:1 ratio) to groups that either received a subcutaneous injection of albiglutide (30–50 mg, based on glycaemic response and tolerability) or of a matched volume of placebo once a week, in addition to their standard care. Investigators used an interactive voice or web response system to obtain treatment assignment, and patients and all study investigators were masked to their treatment allocation. We hypothesised that albiglutide would be non-inferior to placebo for the primary outcome of the first occurrence of cardiovascular death, myocardial infarction, or stroke, which was assessed in the intention-to-treat population. If non-inferiority was confirmed by an upper limit of the 95% CI for a hazard ratio of less than 1·30, closed testing for superiority was prespecified. This study is registered with ClinicalTrials.gov, number NCT02465515. Findings: Patients were screened between July 1, 2015, and Nov 24, 2016. 10 793 patients were screened and 9463 participants were enrolled and randomly assigned to groups: 4731 patients were assigned to receive albiglutide and 4732 patients to receive placebo. On Nov 8, 2017, it was determined that 611 primary endpoints and a median follow-up of at least 1·5 years had accrued, and participants returned for a final visit and discontinuation from study treatment; the last patient visit was on March 12, 2018. These 9463 patients, the intention-to-treat population, were evaluated for a median duration of 1·6 years and were assessed for the primary outcome. The primary composite outcome occurred in 338 (7%) of 4731 patients at an incidence rate of 4·6 events per 100 person-years in the albiglutide group and in 428 (9%) of 4732 patients at an incidence rate of 5·9 events per 100 person-years in the placebo group (hazard ratio 0·78, 95% CI 0·68–0·90), which indicated that albiglutide was superior to placebo (p<0·0001 for non-inferiority; p=0·0006 for superiority). The incidence of acute pancreatitis (ten patients in the albiglutide group and seven patients in the placebo group), pancreatic cancer (six patients in the albiglutide group and five patients in the placebo group), medullary thyroid carcinoma (zero patients in both groups), and other serious adverse events did not differ between the two groups. There were three (<1%) deaths in the placebo group that were assessed by investigators, who were masked to study drug assignment, to be treatment-related and two (<1%) deaths in the albiglutide group. Interpretation: In patients with type 2 diabetes and cardiovascular disease, albiglutide was superior to placebo with respect to major adverse cardiovascular events. Evidence-based glucagon-like peptide 1 receptor agonists should therefore be considered as part of a comprehensive strategy to reduce the risk of cardiovascular events in patients with type 2 diabetes. Funding: GlaxoSmithKline

Effects of eight neuropsychiatric copy number variants on human brain structure

Many copy number variants (CNVs) confer risk for the same range of neurodevelopmental symptoms and psychiatric conditions including autism and schizophrenia. Yet, to date neuroimaging studies have typically been carried out one mutation at a time, showing that CNVs have large effects on brain anatomy. Here, we aimed to characterize and quantify the distinct brain morphometry effects and latent dimensions across 8 neuropsychiatric CNVs. We analyzed T1-weighted MRI data from clinically and non-clinically ascertained CNV carriers (deletion/duplication) at the 1q21.1 (n = 39/28), 16p11.2 (n = 87/78), 22q11.2 (n = 75/30), and 15q11.2 (n = 72/76) loci as well as 1296 non-carriers (controls). Case-control contrasts of all examined genomic loci demonstrated effects on brain anatomy, with deletions and duplications showing mirror effects at the global and regional levels. Although CNVs mainly showed distinct brain patterns, principal component analysis (PCA) loaded subsets of CNVs on two latent brain dimensions, which explained 32 and 29% of the variance of the 8 Cohen’s d maps. The cingulate gyrus, insula, supplementary motor cortex, and cerebellum were identified by PCA and multi-view pattern learning as top regions contributing to latent dimension shared across subsets of CNVs. The large proportion of distinct CNV effects on brain morphology may explain the small neuroimaging effect sizes reported in polygenic psychiatric conditions. Nevertheless, latent gene brain morphology dimensions will help subgroup the rapidly expanding landscape of neuropsychiatric variants and dissect the heterogeneity of idiopathic conditions

The behaviour of domestic cats (Felis silvestris catus) in shelters and after rehoming

I dette studiet ble det utført en undersøkelse på to omplasseringssentre i Oslo, Norge, der atferden til 239 omplasserte katter ble registrert ved bruk av et spørreskjema. Skjemaet inkluderte 12 spørsmål om normalatferd, problematferd og anbefalinger angående plassering av katt i nytt hjem. Det andre spørreskjemaet ble sendt ut til eierne av de omplasserte kattene, rundt tre måneder etter adopsjon, 65 svarte. Spørreskjemaet til eier inkluderte 71 spørsmål og var tilsvarende det til omplasseringssentrene, men mer utdypende om miljøet, adopsjonen og forholdet til katten. Kattene var kastrerte, eller skulle bli det dersom de var for unge på tidspunktet ved adopsjon. Av eierne som svarte på undersøkelsen var 89 % kvinner, med en gjennomsnittlig alder på 40,8±9,9 år og 61,5 % av dem bodde på et tettsted. 70,8 % av kattene hadde mulighet til å gå helt fritt ute, mens 12,3 % kun var innekatter. De resterende hadde en begrenset utetilgang. Gjennomsnittet for antall katter i hvert hjem var på 1,42 og det tok rundt seks dager før katten slo seg til ro i det nye hjemmet sitt. 84,6 % hadde kattetoalett inne hele året. På omplasseringssentrene utførte kattene ‟positive” atferdstrekk ofte eller svært ofte, som å oppsøke fremmede. Atferdsproblemene ble stort sett utført aldri eller sjeldent, som aggressiv biting overfor mennesker. Det største atferdsproblemet var at katter klorte på inventar. I det nye hjemmet ble atferdstrekkende utført med høy hyppighet, med unntak av atferdene der katten oppsøker barn, ukjente katter, holder fremmede katter unna husstanden og jaktegenskaper. Av problematferd ble kloring på inventar utført oftest, fulgt av frykt eller angst overfor sterke lyder. Katter som hadde fri utetilgang utførte enkelte problematferder i større grad enn innekatter. Katter med fri utetilgang la f.eks. oftere fra seg avføring utenfor dokassen. I husstander med mer enn én katt, var det mindre utførte atferdsproblemer enn i husstander med kun én katt. Der det var mer enn én katt, viste kattene f.eks. mindre aggressiv biting og kloring overfor mennesker. Eiere med mer enn fem års erfaring med katt, hadde katter som sjeldnere viste problematferd. Ved en sammenligning mellom omplasseringskattene fra dette studiet og huskattene fra en ‟normal” bakgrunn i en tidligere undersøkelse utført av Westbye (1998), ble problematferd utført oftere av huskattene, for ni av elleve problematferder. De var f.eks. oftere aggressive overfor andre katter og urinmarkerte oftere inne. For begge gruppene var kloring på inventar den atferden som ble utført i størst grad. Da vi spurte eierne i hvor stor grad de ønsket at katten utførte ulike atferder, var det i halvparten av tilfellene en positiv korrelasjon med graden kattene faktisk utførte atferden, ellers ble atferden utført i en høyere grad enn ønsket. Etter rundt tre måneder med katten svarte 9,8 av 10 eiere at de var godt fornøyd eller svært godt fornøyd med katten. Med tanke på det følelsesmessige båndet mellom katt og eier, var 8 av 10 sterkt bundet eller svært sterkt bundet til katten sin. For det sosiale båndet mellom katt og eier lå gjennomsnittet på 8,43±1,48, på en skala fra 1 til 10. For valget av katt var personlighet av størst betydning, mens kattens utseende, bakgrunn og anbefaling fra senteret var av middels betydning. Dersom katten hovedsaklig ble valgt ut ifra utseende, var forholdet mellom eier og katt rangert dårligere. I det nye hjemmet ble atferdstrekkene utført i lavere grad enn på omplasseringssentrene. Generelt var det lite atferdsproblemer på omplasseringssentrene og i det nye hjemmet. Det var høyere forekomst av atferdsproblemer etter adopsjon. Atferden hadde forandret seg etter adopsjon, da det var noe mer atferdsproblemer og lavere hyppighet av normale atferder. Omplasseringskatter hadde mindre forekomst av atferdsproblemer enn huskatter som ikke hadde vært omplasserte. Kattene slo seg raskere til ro i det nye hjemmet, enn tidligere forsøk på omplasseringssenter. For de fleste atferdstrekkene opplevde eier at katten utførte dem i ønsket eller større grad. Tiden katten hadde vært hos eierne hadde ingen effekt på tilknytningsgraden mellom katt og eier. In this study a survey was conducted on two shelters in Oslo, Norway. The behaviour of 239 rehomed cats was registered on a questionnaire. The questionnaire included 12 questions regarding normal behaviour, problem behaviour and recommendations regarding the placement of a cat in the new home. The second questionnaire was sent out to the owners of the rehomed cats, about three months after the adoption, 65 responded. The questionnaire to the owner included 71 questions and was similar to the questions from the shelters, but more detailed about the environment, adoption and the relationship to the cat. The cats were neutered, or would it be if they were too young at the time of the adoption. 89 % of the respondents were female and the average age of the respondents were 40,8±9.9 years. 61,5 % of them lived in a highly populated area and 70,8 % of cats had the opportunity to walk freely outside, while only 12,3 % were kept as indoor cats. The remaining had a limited access to the outdoors. The average number of cats in each home was 1,42, and it took about six days before the cat settled down in their new home. 84,6 % had access to a litter box inside all year. On the shelters cats performed "positive" behavioral traits often or very often, like approaching strangers. The behavioural problems mostly occurred never or rarely, like aggressive biting towards humans. Scratching the inventory was the biggest behaviour problem. In the new home the behavioral traits were performed with high frequency, with the exception being when the cat approached children and unfamiliar cats, kept other cats away from the household and hunting. The most frequently executed problem behaviour was cats scratching the inventory, followed by fear and anxiety towards loud noises. Cats with free access to the outdoors showed problem behaviour to a greater extent than indoor cats. They would more often defecate outside the litter box. There were less behaviour problems in households with more than one cat, for example there were less aggressive biting and scratching towards humans. Owners, who had more than five years of experience with cats, observed less behaviour problems. When comparing the shelter cats from this study to cats from a previous study with a “normal” background, nine out of eleven behaviour problems were performed more often by the “normal” cats. They were more aggressive towards other cats and would more often urine mark inside. Scratching on the inventory was performed most by both of the groups.When asked about how much owners preferred certain behaviour traits in their cats, the response had a positive correlation with how often the cats executed the behaviour in half of the cases. About three months after the adoption 9,8 of 10 owners were satisfied or very satisfied with their cats. The owners scored their emotional bond to their cats strongly attached or very strongly attached in 8 out of 10 cases. The social bond between owner and cat had on a scale from 1 to 10, a mean of 8,43±1,48. When choosing a cat the owners put more weight on the cats’ personality, while appearance, background and recommendation from the shelter were of medium importance. Cats mainly chosen by their appearance, would have a less successful relationship with their owners. Behaviour traits were performed less in the cat’s new homes than at the shelters. Generally there were few behaviour problems at the shelters and in the new home. There was a higher frequency of behaviour problems after an adoption. The behaviour had changed after the adoption. The behaviour problems increased and the behaviour traits decreased. Cats from a shelter showed less of behaviour problems than cats with ‟normal” background. The cats settled faster in the new home, than former studies done at shelters. Time spent living together had no effect on the degree of attachment between cat and owner

Atferd hos katter (Felis silvestris catus) på omplasseringssentre og etter adopsjon

I dette studiet ble det utført en undersøkelse på to omplasseringssentre i Oslo, Norge, der atferden til 239 omplasserte katter ble registrert ved bruk av et spørreskjema. Skjemaet inkluderte 12 spørsmål om normalatferd, problematferd og anbefalinger angående plassering av katt i nytt hjem. Det andre spørreskjemaet ble sendt ut til eierne av de omplasserte kattene, rundt tre måneder etter adopsjon, 65 svarte. Spørreskjemaet til eier inkluderte 71 spørsmål og var tilsvarende det til omplasseringssentrene, men mer utdypende om miljøet, adopsjonen og forholdet til katten. Kattene var kastrerte, eller skulle bli det dersom de var for unge på tidspunktet ved adopsjon. Av eierne som svarte på undersøkelsen var 89 % kvinner, med en gjennomsnittlig alder på 40,8±9,9 år og 61,5 % av dem bodde på et tettsted. 70,8 % av kattene hadde mulighet til å gå helt fritt ute, mens 12,3 % kun var innekatter. De resterende hadde en begrenset utetilgang. Gjennomsnittet for antall katter i hvert hjem var på 1,42 og det tok rundt seks dager før katten slo seg til ro i det nye hjemmet sitt. 84,6 % hadde kattetoalett inne hele året. På omplasseringssentrene utførte kattene ‟positive” atferdstrekk ofte eller svært ofte, som å oppsøke fremmede. Atferdsproblemene ble stort sett utført aldri eller sjeldent, som aggressiv biting overfor mennesker. Det største atferdsproblemet var at katter klorte på inventar. I det nye hjemmet ble atferdstrekkende utført med høy hyppighet, med unntak av atferdene der katten oppsøker barn, ukjente katter, holder fremmede katter unna husstanden og jaktegenskaper. Av problematferd ble kloring på inventar utført oftest, fulgt av frykt eller angst overfor sterke lyder. Katter som hadde fri utetilgang utførte enkelte problematferder i større grad enn innekatter. Katter med fri utetilgang la f.eks. oftere fra seg avføring utenfor dokassen. I husstander med mer enn én katt, var det mindre utførte atferdsproblemer enn i husstander med kun én katt. Der det var mer enn én katt, viste kattene f.eks. mindre aggressiv biting og kloring overfor mennesker. Eiere med mer enn fem års erfaring med katt, hadde katter som sjeldnere viste problematferd. Ved en sammenligning mellom omplasseringskattene fra dette studiet og huskattene fra en ‟normal” bakgrunn i en tidligere undersøkelse utført av Westbye (1998), ble problematferd utført oftere av huskattene, for ni av elleve problematferder. De var f.eks. oftere aggressive overfor andre katter og urinmarkerte oftere inne. For begge gruppene var kloring på inventar den atferden som ble utført i størst grad. Da vi spurte eierne i hvor stor grad de ønsket at katten utførte ulike atferder, var det i halvparten av tilfellene en positiv korrelasjon med graden kattene faktisk utførte atferden, ellers ble atferden utført i en høyere grad enn ønsket. Etter rundt tre måneder med katten svarte 9,8 av 10 eiere at de var godt fornøyd eller svært godt fornøyd med katten. Med tanke på det følelsesmessige båndet mellom katt og eier, var 8 av 10 sterkt bundet eller svært sterkt bundet til katten sin. For det sosiale båndet mellom katt og eier lå gjennomsnittet på 8,43±1,48, på en skala fra 1 til 10. For valget av katt var personlighet av størst betydning, mens kattens utseende, bakgrunn og anbefaling fra senteret var av middels betydning. Dersom katten hovedsaklig ble valgt ut ifra utseende, var forholdet mellom eier og katt rangert dårligere. I det nye hjemmet ble atferdstrekkene utført i lavere grad enn på omplasseringssentrene. Generelt var det lite atferdsproblemer på omplasseringssentrene og i det nye hjemmet. Det var høyere forekomst av atferdsproblemer etter adopsjon. Atferden hadde forandret seg etter adopsjon, da det var noe mer atferdsproblemer og lavere hyppighet av normale atferder. Omplasseringskatter hadde mindre forekomst av atferdsproblemer enn huskatter som ikke hadde vært omplasserte. Kattene slo seg raskere til ro i det nye hjemmet, enn tidligere forsøk på omplasseringssenter. For de fleste atferdstrekkene opplevde eier at katten utførte dem i ønsket eller større grad. Tiden katten hadde vært hos eierne hadde ingen effekt på tilknytningsgraden mellom katt og eier. In this study a survey was conducted on two shelters in Oslo, Norway. The behaviour of 239 rehomed cats was registered on a questionnaire. The questionnaire included 12 questions regarding normal behaviour, problem behaviour and recommendations regarding the placement of a cat in the new home. The second questionnaire was sent out to the owners of the rehomed cats, about three months after the adoption, 65 responded. The questionnaire to the owner included 71 questions and was similar to the questions from the shelters, but more detailed about the environment, adoption and the relationship to the cat. The cats were neutered, or would it be if they were too young at the time of the adoption. 89 % of the respondents were female and the average age of the respondents were 40,8±9.9 years. 61,5 % of them lived in a highly populated area and 70,8 % of cats had the opportunity to walk freely outside, while only 12,3 % were kept as indoor cats. The remaining had a limited access to the outdoors. The average number of cats in each home was 1,42, and it took about six days before the cat settled down in their new home. 84,6 % had access to a litter box inside all year. On the shelters cats performed "positive" behavioral traits often or very often, like approaching strangers. The behavioural problems mostly occurred never or rarely, like aggressive biting towards humans. Scratching the inventory was the biggest behaviour problem. In the new home the behavioral traits were performed with high frequency, with the exception being when the cat approached children and unfamiliar cats, kept other cats away from the household and hunting. The most frequently executed problem behaviour was cats scratching the inventory, followed by fear and anxiety towards loud noises. Cats with free access to the outdoors showed problem behaviour to a greater extent than indoor cats. They would more often defecate outside the litter box. There were less behaviour problems in households with more than one cat, for example there were less aggressive biting and scratching towards humans. Owners, who had more than five years of experience with cats, observed less behaviour problems. When comparing the shelter cats from this study to cats from a previous study with a “normal” background, nine out of eleven behaviour problems were performed more often by the “normal” cats. They were more aggressive towards other cats and would more often urine mark inside. Scratching on the inventory was performed most by both of the groups.When asked about how much owners preferred certain behaviour traits in their cats, the response had a positive correlation with how often the cats executed the behaviour in half of the cases. About three months after the adoption 9,8 of 10 owners were satisfied or very satisfied with their cats. The owners scored their emotional bond to their cats strongly attached or very strongly attached in 8 out of 10 cases. The social bond between owner and cat had on a scale from 1 to 10, a mean of 8,43±1,48. When choosing a cat the owners put more weight on the cats’ personality, while appearance, background and recommendation from the shelter were of medium importance. Cats mainly chosen by their appearance, would have a less successful relationship with their owners. Behaviour traits were performed less in the cat’s new homes than at the shelters. Generally there were few behaviour problems at the shelters and in the new home. There was a higher frequency of behaviour problems after an adoption. The behaviour had changed after the adoption. The behaviour problems increased and the behaviour traits decreased. Cats from a shelter showed less of behaviour problems than cats with ‟normal” background. The cats settled faster in the new home, than former studies done at shelters. Time spent living together had no effect on the degree of attachment between cat and owner

Selvopplevd oral helse hos eldre i Troms i alderen 67 til 79 år

Mål med studien: Målet med oppgaven var å kartlegge den selvopplevde orale helsen hos et utvalg eldre i aldersgruppen 67 til 79 år i Troms fylke. Vi ville også undersøke hvordan den selvopplevde tannhelsen påvirkes av tannstatus, munntørrhet og selvopplevd generell helse. Material og metode: Oppgaven baserer seg på materiale innhentet fra prosjektet «Tromstannen – munnhelse i Troms fylkeskommune» fra 2013. Våre analyser er basert på 264 respondenter i aldersgruppen 67-79år. Svar fra spørreskjema ble koblet mot data fra kliniske undersøkelser (røntgenbilder og kliniske foto). I tillegg gjennomførte vi litteratursøk på blant annet Pubmed.gov. Resultater: Resultatene viser at få har proteser, og at andelen med egne tenner er høy. Vi fikk bekreftet hypotesene «Eldre med 20 eller flere tenner har bedre selvopplevd tannhelse», «Pasienter med protese har dårlig selvopplevd tannhelse» og «Mennesker med nedsatt generell helse har dårlig selvopplevd tannhelse». Mens hypotesen «Munntørrhet gir dårligere selvopplevd tannhelse» ble avkreftet. Konklusjon: Tannstatusen i Nord-Norge synes å ha bedret seg betraktelig i løpet av de siste 20 årene, og er nå på samme nivå som resten av landet. Antall tenner spiller en viktig rolle både for egenvurdering av tannhelse og den generelle helse

The CD44(+)/CD24(-) phenotype is enriched in basal-like breast tumors

Introduction Human breast tumors are heterogeneous and consist of phenotypically diverse cells. Breast cancer cells with a CD44(+)/CD24(-) phenotype have been suggested to have tumor-initiating properties with stem cell-like and invasive features, although it is unclear whether their presence within a tumor has clinical implications. There is also a large heterogeneity between tumors, illustrated by reproducible stratification into various subtypes based on gene expression profiles or histopathological features. We have explored the prevalence of cells with different CD44/CD24 phenotypes within breast cancer subtypes. Methods Double-staining immunohistochemistry was used to quantify CD44 and CD24 expression in 240 human breast tumors for which information on other tumor markers and clinical characteristics was available. Gene expression data were also accessible for a cohort of the material. Results A considerable heterogeneity in CD44 and CD24 expression was seen both between and within tumors. A complete lack of both proteins was evident in 35% of the tumors, while 13% contained cells of more than one of the CD44(+)/CD24(-), CD44(-)/CD24(+) and CD44(+)/CD24(+) phenotypes. CD44(+)/CD24(-) cells were detected in 31% of the tumors, ranging in proportion from only a few to close to 100% of tumor cells. The CD44(+)/CD24(-) phenotype was most common in the basal-like subgroup-characterized as negative for the estrogen and progesterone receptors as well as for HER2, and as positive for cytokeratin 5/14 and/or epidermal growth factor receptor, and particularly common in BRCA1 hereditary tumors, of which 94% contained CD44(+)/CD24(-) cells. The CD44(+)/CD24(-) phenotype was surprisingly scarce in HER2+ tumors, which had a predominantly CD24(+) status. A CD44(+)/CD24(-) gene expression signature was generated, which included CD44 and alpha(6)-integrin (CD49f) among the top-ranked overexpressed genes. Conclusion We demonstrate an association between basal-like and particularly BRCA1 hereditary breast cancer and the presence of CD44(+)/CD24(-) cells. Not all basal-like tumors and very few HER2+ tumors, however, contain CD44(+)/CD24(-) cells, emphasizing that a putative tumorigenic ability may not be confined to cells of this phenotype and that other breast cancer stem cell markers remain to be identified