Skråningsstabilitet ved Rein Kirke med utgangspunkt i resultater fra Sherbrooke blokkprøver

I Statens Vegvesen er det planlagt å bygge en ny RV 717 mellom Sund og Bradden i Rissa som ligger på halvøyen Fosen nordvest for Trondheim i Sør-Trøndelag fylke. Prosjekteringen ble tidligere gjort i 2009, men prosjektet ble stoppet på grunn av store geotekniske utfordringer i skråningsstabilitet.Det er en slak skråning mellom Rein kirke og Botn innsjø som består av sensitiv leire. Skråningen ligger på andre siden av innsjøen hvor ''Rissaraset'' tok sted. Området har blitt undersøkt tidligere med flere laboratorieforsøk, totalsonderinger, CPTU og R-CPTU (resistivitetsmålinger). I 2011 ble det gjennomført supplerende grunnundersøkelser ved Rein kirke. Undersøkelsene bestod av CPTU, sylinderprøveserier og blokkprøver. Fire blokkprøver ble tatt av NTNU, støttet av Statens Vegvesen.Denne oppgaven handler om revurdering av geoteknisk problemstilling ved Rein kirke basert på nye CPTU-tolkninger med høyere kvalitet og resultater fra blokkprøver. Alle geotekniske og geofysiske data tilgjengelig om området ved Rein kirke ble samlet opp. Flere rapporter og tidligere masteroppgaver ble gjennomgått og samlet inn sammen med nye undersøkelser. Forsøksplanen var å utføre treaksialforsøkene med varierende tøyningshastighet for å kartlegge hastighetseffekten for Rissaleire. Et anisotropiforhold ble etablert. Prekonsolideringstrykk og krypparametrene ble funnet i CRS og i trinnvise ødometre. Tidligere ble det antatt normalkonsolidert leire i denne skråningen, men en revurdering viste en overkonsolidert leire. Ut ifra samlet informasjon om tidligere undersøkelser og med resultater fra blokkprøver ble tidligere antatt lagdelig revurdert. Nye CPTU, ble benyttet i korrelasjoner mellom CPTU og blokkprøver. Resultatene i kombinasjon med rutineundersøkelser viste at det ikke er kvikkleire i strandsonen, men bare noen få meter i midten av skråningen og at det er lite sannsynlig at et retrogressivt skred oppstår.En ny lagdeling for profil 3-3 og nye su-profiler ble brukt i skrånigsstabilitetsberegning, i GeoSuite. Nye resultater viste en forbedring av stabiliteten, avlastning av sandlaget ble vurdert

Characterisation and engineering properties of Tiller clay

A detailed characterisation of the quick clay underlying the NTNU research site at Tiller, Trondheim is presented. The objective of the work is to provide guidance on quick clay parameters to engineers and researchers working with similar clays in Scandinavia and North America especially on landslide hazard assessment. The material is lightly overconsolidated and is characterised by its high degree of structure and very high sensitivity (quick clay). Clay and water contents are both about 40%. The plasticity index is low (5%). This relates to the low active minerals of the clay and silt fractions (illite/chlorite and quartz/feldspars respectively). Undrained shear strength is of the order of 30 kPa to 50 kPa (medium stiff) and increases with depth. The deposit is consistent across the site and its properties are similar to other Norwegian quick clays. Significant efforts have been made into examining sample disturbance effects on the material. It was found that thin walled steel fixed piston samples can yield results similar to those of block samples provided the work is carried out with extreme care and storage time is minimised. The piezocone (CPTU) test proved very useful in characterising the material.Deposited by bulk impor