Acute physical exercise improves shifting in adolescents at school: evidence for a dopaminergic contribution

The executive function of shifting between mental sets demands cognitive flexibility. Based on evidence that physical exercise fostered cognition, we tested whether acute physical exercise can improve shifting in an unselected sample of adolescents. Genetic polymorphisms were analyzed to gain more insight into possibly contributing neurophysiological processes. We examined 297 students aged between 13 and 17 years in their schools. Physical exercise was manipulated by an intense incremental exercise condition using bicycle ergometers and a control condition which involved watching an infotainment cartoon while sitting calm. The order of conditions was counterbalanced between participants. Shifting was assessed by a switching task after both conditions. Acute intense physical exercise significantly improved shifting as indicated by reduced switch costs. Exercise-induced performance gains in switch costs were predicted by a single nucleotide polymorphism (SNP) targeting the Dopamine Transporter (DAT1/SLCA6A3) gene suggesting that the brain dopamine system contributed to the effect. The results demonstrate the potential of acute physical exercise to improve cognitive flexibility in adolescents. The field conditions of the present approach suggest applications in schools

Aerosolized Delivery of Antifungal Agents

Pulmonary infections caused by Aspergillus species are associated with significant morbidity and mortality in immunocompromised patients. Although the treatment of pulmonary fungal infections requires the use of systemic agents, aerosolized delivery is an attractive option in prevention because the drug can concentrate locally at the site of infection with minimal systemic exposure. Current clinical evidence for the use of aerosolized delivery in preventing fungal infections is limited to amphotericin B products, although itraconazole, voriconazole, and caspofungin are under investigation. Based on conflicting results from clinical trials that evaluated various amphotericin B formulations, the routine use of aerosolized delivery cannot be recommended. Further research with well-designed clinical trials is necessary to elucidate the therapeutic role and risks associated with aerosolized delivery of antifungal agents. This article provides an overview of aerosolized delivery systems, the intrapulmonary pharmacokinetic properties of aerosolized antifungal agents, and key findings from clinical studies

Eunotiaceae (Bacillariophyceae) em igarapés da Amazônia Central, Manaus e Presidente Figueiredo, Brasil

Estudos florísticos e taxonômicos envolvendo diatomáceas são escassos para a região amazônica. As publicações existentes incluem registros de diatomáceas da Amazônia brasileira, do Equador, da Colômbia e do Peru e comumente mostram que Eunotia e Actinella (Eunotiaceae) são gêneros bem representados nessa região. A maioria dos igarapés amazônicos costuma apresentar potencial hidrogeniônico (pH) ácido, característica aquática que promove o desenvolvimento de uma comunidade típica de diatomáceas, dominada por espécimes de Eunotiaceae. O objetivo deste trabalho foi providenciar um levantamento florístico das espécies de Eunotiaceae presentes em igarapés da Amazônia Central brasileira e registrar os morfotipos de algumas espécies. Amostras fitoplanctônicas e perifíticas foram coletadas em cinco igarapés na rodovia BR-174, em Manaus e Presidente Figueiredo, em setembro e outubro de 1996 e fevereiro e março de 1997. Lâminas permanentes foram preparadas de acordo com a técnica de oxidação lenta para o estudo qualitativo. Vinte e três espécies pertencentes ao gênero Eunotia e seis ao gênero Actinella foram determinadas. Chaves dicotômicas de identificação, descrição detalhada, comentários relevantes e ilustrações foram providenciadas para cada táxon determinado. Morfotipos foram documentados para Eunotia zygodon. Espécies raramente citadas na literatura foram registradas, tais como, Eunotia falcifera e Eunotia rostellata.Floristic and taxonomical studies about diatoms to Amazonian region are commonly well represented by Eunotia and Actinella (Eunotiaceae). The available works include diatom assemblage from Brazilian, Ecuadorian, Colombian and Peruvian Amazonia. The local streams often present acid pH which provides environmental conditions to develop a very particular diatom community dominated by specimens of Eunotiaceae. Thus, the aim of this paper is to give a floristic survey of Eunotiaceae from central Amazonian rivers and to register the typical morphologic frustule variations of some species. Planktonic and periphytic samples were collected from five rivers located at the BR-174 highway, near Manaus and Presidente Figueiredo districts, during 1996 and 1997. Slides were prepared in accordance with the technique of slow oxidation for the qualitative determination. Twenty-three species of Eunotia and six of Actinella were identified. Dicotomic keys, taxonomic comments and photographic illustrations were added. Morphotypes of Eunotia zygodon were registered. Species scarcelly mentioned on diatom literature were registered, such as, Eunotia falcifera and Eunotia rostellata

United States Geological Survey Reports

From abstract: The rocks exposed in the Lehigh district, in the Arkansas-Oklahoma coal basin, aggregate at least 5,000 feet in thickness. All are of Pennsylvanian age, except scattered thin Pleistocene (?) and Recent deposits. Rocks of Pottsville age crop out extensively in the southwestern part of the district and include the Springer formation, Wapanucka limestone, and Atoka formation. The Pottsville rocks are overlain in the northeastern part by formations of Allegheny age, including the Hartshorne sandstone. McAlester shale, Savanna sandstone, Boggy shale, and Thurman sandstone

Hiring an employee. Does ethnicity matter? : A qualitative analysis based on 28 interviews

Denne oppgaven er en del av prosjektet: "Measuring and Explaining Discrimination in the Labour Market: New Understandings and Political Solutions" (DISCRIM 2011). Prosjektet hovedmål er å forklare omfanget av og årsakene til diskriminering. Diskriminering er forstått i dette prosjektet som når personer som har de samme kvalifikasjonene og kompetanse blir behandlet ulikt. Dette arbeidet har som formål å komme nærmere forståelsen av etnisk ulikhet i arbeidsmarkedet ved å studere hva som skjer på mikronivået. Gjennom dybde semi-strukturerte intervjuer søkes det kunnskap om hva som skjer i en ansettelsesprosess. Mer spesifikt søker jeg å få innsikt i hvordan arbeidsgivernes handlinger, beslutninger og måte å resonere på påvirker etniske minoriteter muligheter for få jobb. Datamaterialet til denne analysen er 28 kvalitative intervju. Måten arbeidsgiverne er rekruttert på er spesiell i norsk sammenheng og baserer seg på et felteksperiment. I perioden september 2011 - januar 2012 ble det sendt ca. 300 par fiktive jobbsøknader til reelle utlysninger i Oslo. I hvert søknadspar var søkerne substansielt like, men de skilte seg fra hverandre ved at den ene av søkerne hadde et pakistansk navn og den andre et typisk norsk navn. Arbeidsgiverne som vi intervjuet hadde blitt utsatt for dette eksperimentet. Dette innebærer at når vi intervjuet arbeidsgiverne visste vi om de hadde behandlet våre kandidater likt eller ulikt (i screeningsprosessen). Vi gjennomførte også fem intervju med nøkkelinformanter. Disse er hovedsakelig rekruttert via nettverk. Måten jeg har jobbet på under datainnsamlingen er inspirert av Grounded theory (Corbin & Strauss, 2008). Videre er noen GT teknikker brukt i den analytiske prosessen. Teknikkene har vært spesielt fruktbare for å bli kjent med et forholdsvis stort datamateriale. Måten analysen er oppbygd er basert på min tolkning av Hedströms (2005) forståelse av analytisk sosiologi. I følge Hedström er forskerens oppgave å dekomponere komplekse fenomen i håndterbare deler. Det komplekse fenomenet i denne oppgave er ansettelsesprosessen, en matchingsprosess som består av flere faser. I hver fase tar arbeidsgivere beslutninger som er påvirket eller begrenset av hva som skjer i konteksten. I samsvar med dette perspektivet har jeg dekomponert ansettelsesprosessen i tre hoveddeler: a) Starten av rekrutteringsprosessen, b) Screeningsprosessen og c) Seleksjonen. Hver av disse faser er analysert i et analysekapitel som ser på hvordan arbeidsgiverne utvikler job spesifikasjonen, hvordan arbeidsgiverne bestemmer hvem de skal invitere til intervju, og hvilke metoder de bruker for å velge hvem de vil ansette. Videre er den analytiske tilnærmingen aktørorientert: jeg bygger en modell som ser kjeden av aktivitetene fra arbeidsgivernes ståsted. Modellen knyttes til en utvidet variant av teorien om rasjonelle valg (Opp, 1999), betydningen av human kapital (HC) (Becker, 1962) for antatt produktivt /ansettelse og forskjellige teorier om diskriminering (Aigner & Cain, 1977; Arrow, 1973; Phelps, 1972; Becker, [1957] 1971). Analysens fokus er screeningsprosessen, som studeres ved hjelp av en typologi. Denne er basert på utfallet av screeningen for våre fiktive kandidater. For hver type resultat - og ved å fokusere på de mest opplysende cases - diskuterer jeg hvordan arbeidsgiverne sier å ha tenkt i disse konkrete screeningsprosesser. Dessuten diskuterer jeg hvordan arbeidsgivere tenker og handler når det gjelder screeningsprosesser generelt. En del av screeningsprosessen ser ut til å basere seg på en HC tankegang. Likevel er ikke HC nok for å bli kalt inn til intervju. I tilfeller der det er mange søkere kommer objektive kriteria til kort. Arbeidsgiverne vil da foreta skjønnsmessige evalueringer hvor mindre klare kriteria brukes til å diskvalifisere bulken av kandidater. De fleste arbeidsgiverne i dette utvalget diskriminerte ikke mot våre minoritetskandidater i screeningsprosessen. De sa heller ikke at de diskriminerte ellers. Likevel, var det tydelig under intervjuene at de kommuniserte mer enn en ting om gangen. Mer subtile faktorer syns å være virksomme i ansettelsesprosesser og kan lede til diskrimering. De mest fremtredende tema som fremkommer i analysen er språk, personlig egnethet, det å passe inn og arbeidsgivernes magefølelse. Arbeidsgiverne brukte raskt språk som årsak til at deres arbeidsplass var lite mangfoldig. Språk var også et rådende tema selv når vi minnet respondentene om at våre kandidater var født og oppvokst i Norge og hadde høyere utdanning fra Norge. En del arbeidsgivere syntes å konkludere med at personer med minoritetsbakgrunn generelt sett hadde dårlige norske kunnskaper. Jeg foreslår at språkkunnskaper kan være den mest brukte unnskyldningen arbeidsgiverne bruker når deres magefølelse ikke stemmer og velger å ikke ansette personer med minoritetsbakgrunn. Språk er en grunn som de ikke trenger å argumentere videre med, den ser legitim ut og kan bli brukt for å dekke over mer kontroversielle eller tvilsomme grunner