Reclaiming songs of wisdom in rural Bangladesh: Four pillars of a unique music pedagogy

What kind of music teaching and learning takes place among folk musicians and young ones, aiming to reclaim their oral tradition and educate new master teachers? This question will be answered by drawing on extensive fieldwork at nine song-and-music schools in rural Bangladesh, applying critical realism as a meta-theory. An overall aim is to expand views on what music teaching and learning can be, with potential implications for education beyond rural Bangladesh. The empirical material was collected through a focus group interview with 12 students in an advanced class and in-depth interviews with these students and their three master teachers. The analysis shows that the generational transmission can be seen as based on the ‘four pillars’ of music pedagogy. These are re-described through dialectical critical realism in an abductive process, showing that music pedagogy can open an ontology and dialectic on being and becoming human for the participants. Results are discussed with absence and remembrance as key concepts. The study provides practical and philosophical insights into a music pedagogy about deep learning and resonance: towards transformative praxis.publishedVersio

Barns personvern i pedagogisk dokumentasjon

Problemstilling: Hvordan ivaretar barnehagen barns personvern ved publisering av dokumentasjon på internett?bachelor-v201

When singing strengthens the capacity to aspire: girls’ reflexivity in rural Bangladesh

© 2022 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited, and is not altered, transformed, or built upon in any way.In the present paper, we explore the impact of singing for girls in rural Bangladesh. Previous findings in this field-based interview study (with 18 girls) have demonstrated that singing can act as a driving force in young girls’ psychological individuation processes, implying increased agency and autonomy. A critical question, however, is to what extent the village girls will manage to maintain a feeling of agency as they pass through puberty. How do they navigate between their own wish to continue singing and pressure from cultural norms (such as getting married)? Using Margareth Archer’s morphogenetic approach and Arjun Appadurai’s approach to culture as a capacity as analytical tools, we connect different modes of reflexivity to the girls’ capacity to aspire. We discuss specific mechanisms that emerge as relevant for the girls/young women as they navigate their way through the Bengali rural society.publishedVersio

Bonuslønn for kommunale mellomledere - kan det fungere? : en casestudie av Kongsvinger kommune

Masteroppgave i personalledelse - Universitetet i Nordland, 201

Sosial mobilitet i skolen. Hvilke sammenhenger er det mellom foresattes utdanning og elevenes deltakelse i det faglige og sosial felleskapet. Hvordan kan læreren motvirke sosial reproduksjon gjennom sin kontakt med elev og foresatte?

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014.Norsk: Denne masteroppgaven er skrevet under masterstudiet i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Egne forskningsfunn bygger på SPEED (The Function of Special Education) - undersøkelsen som er et samarbeid mellom høgskolene i Hedmark og Volda der elever fra 5.– 9. trinn blir kartlagt. Fokuset er spesialundervisning, men materialet som bygger på besvarte spørreskjema fra ca. 3500 elever, samt foreldre, assistenter og lærere fra Lillehammer og Ålesund, danner også grunnlag for å se etter andre sammenhenger. I dette datamaterialet har jeg lett etter mulige årsaker til lav sosial mobilitet. Norsk skole har hatt et ønske om å bygge ned tersklene for sosial mobilitet, uten å lykkes i stor grad. En direkte årsak til lav sosial mobilitet kommer av større frafall i videregående av elever med foresatte som har lav utdannelse. Av elevene som ikke fullfører videregående skole på normert tid har en stor del svakere faglige resultater allerede både ved avslutningen av 10. trinn og fra inngangen til ungdomskolen. Her viser utviklingen at ulikheter i skolekarakterer på bakgrunn av foresattes utdanningsnivå var noe større i de første årene etter innføringen av kunnskapsløftet enn i årene før (Bakken, 2012, s. 26). Det må derfor letes etter mulige årsaker under hele grunnskoleløpet. Oppgaven min er delt opp i to deler, en analyse- og drøftingsdel og en tiltaksdel. Første del, analyse- og drøftingsdelen, utgjør hoveddelen i oppgaven og søker etter svar på den primære problemstillingen: Hvilke sammenhenger er det mellom foresattes utdanning og elevens deltakelse i det faglige og sosiale fellesskapet? I første del har jeg sett på hvordan teoriene til Michel Foucault, Pierre Bourdieu og Axel Honneth kan tolkes i forhold til den primære problemstillingen. Disse teoriene bruker jeg som bakgrunn for tolkning og drøfting av funnene i undersøkelsesdelen. I undersøkelsesdelen sammenligner jeg forskjellige faktorer med mors utdanningsnivå. I den påfølgende drøftingen analyserer jeg funnene ut fra teorier av Foucault, Bourdieu og Honneth som omhandler klasse, diskurs og forskjellige former for kapital og anerkjennelse. I oppgavas andre del blir teoriene og tolkning av funnene forsøkt og satt inn i en undervisningshverdag for å se hvordan mine funn og mulige sammenhenger kan omsettes i virkningsfulle tiltak. Disse tiltakene er et svar på den sekundære problemstillingen; hvordan kan læreren motvirke sosial reproduksjon gjennom sin kontakt med elev og foresatte?English: This thesis is written under the master's program in Adapted Needs Education at Hedmark University College. Individual research findings based on the SPEED (The Function of Special Education), survey, - a collaboration between colleges in Hedmark and Volda where students from grades five to nine are mapped. The focus is on special education, but the material based on questionnaires from about. 3500 pupils and parents, assistants and teachers from Lillehammer and Ålesund, forms the basis to look for other correlations. In these data, I have looked for possible causes of low social mobility. Norwegian schools have attempted to reduce the thresholds for social mobility, without great success. A direct cause of low social mobility is the higher dropout rate in secondary school students with parents who have low education. Students who do not complete high school at the normal time have weaker academic performance both at the end of 10th grade and at the start of secondary school. It shows the trend that differences in grades on the basis of parental education was somewhat greater in the first years after the introduction of the national curriculum “Kunnskapsløftet,” than the year before (Bakken, 2012, p 26). It is therefore necessary to attempt to identify possible causes during both primary and lower secondary education. My paper is divided into two parts, an analysis and discussion and an initiative section. The first part, constitutes the bulk of the thesis and searches for answers to the primary research question: What are the connections between parental education and student participation in academic and social communities? In the first part, I see how the theories of Michel Foucault, Pierre Bourdieu and Axel Honneth can be interpreted in relation to the primary issue. These theories are used as a background for interpretation and discussion of findings in the study section. In the survey section I compare different factors with maternal education levels. In the ensuing discussion, I analyze the findings from the theories of Foucault, Bourdieu and Honneth concerning class, discourse and various forms of capital and recognition. In the second part theories and interpretations of findings are tried and put into the classroom to see how my findings and possible connections can be translated into effective action. These measures are a response to the secondary research question; how can the teacher counteract social reproduction through their contact with pupils and parents or guardians

Tradert visdom og tid som renner ut: En undersøkelse ved sangskoler med barn og folkemusikere nord i Bangladesh

«De som lever inne i sangene vil aldri kunne skade noen. De blir mennesker blant mennesker. Det er den øvelsen jeg holder på med. I vedtektene for arbeidet vårt fins det et punkt, at den viktigste hensikten vår er å ta barna og ungdommene med inn på en sann vei, en virkelig vei.» Slik beskriver en av mesterlærerne hva forsøket deres på å bevare folkesangtradisjoner dreier seg om. Omkring 22 folkemusikere underviser ukentlig mer enn 400 landsbybarn på tilsammen ni samlingssteder eller sangskoler i nordlige regioner i Bangladesh. Et konkret formål ved sangskolene er å utdanne en ny generasjon mesterlærere på en systematisk og kollektiv måte. Det nye da disse sangskolene ble startet i 2004 var at jentene ble inkludert sammen med gutttene. I tillegg deltar barn og mesterlærere med forskjellig religiøs tilhørighet: hinduer og muslimer synger sammen og de synger hverandres sanger. Studien springer ut av spenningsfeltet der gamle sanger traderes og nye deltakere involveres. Overordnet spør jeg: Hva står på spill for deltakerne ved sangskolene nord i Bangladesh? Metodisk baserer studien seg på feltarbeid med deltakende observasjon, kvalitative intervjuer og innsamling av tekster. Deltakerne er både elever og mesterlærere ved sangskolene. Inngangen til doktoravhandlingen er en undersøkelse av landsbyjentenes erfaringer med å finne sin egen stemme i sang, musikalsk såvel som psykologisk. Funnene viser at det å bli aktivt med i de regelmessige musikkundervisningstimene gir jentene økt kontakt med seg selv og egne følelser. De opplever å få økt autonomi gjennom å lære folkesangene og å synge dem i fellesskap. Det er også inngangsporten til å stille en rekke nye spørsmål som alle kretser om sangens betydning og tid. Først spør jeg om den personlige tiden i den enkeltes livsløp: hvordan det går med jentene og deres nyervervede sangstemmer etter hvert som de blir eldre. Med Margaret Archer sin tilnærming til strukturaktør-problematikken og begrepet om refleksivitet undersøker jeg hvordan det går med jentene over tid. Hvordan navigerer de mellom eget ønske om å synge og sterke kulturelle og strukturelle føringer på hvordan de bør leve, for eksempel forventninger om tidlig ekteskapsinngåelse. Resultatene er mangfoldige, men peker mot en klar sammenheng mellom muligheten til å synge og fremtidsaspirasjoner («capacity to aspire»). Dernest undersøker jeg selve generasjonsoverføringen: den musikkpedagogiske praksisen ved sangskolene og filosofien i den muntlige tradisjonen. I analysene av overføringspraksisen mellom mester og elev har den eksistensielle tilnærmingen til Roy Bhaskar i dialektisk kritisk realisme hatt forklarende kraft. Jeg presenterer fire pilarer som legger til rette for transformativ praksis gjennom musikken. Tilslutt undersøker jeg sangen og musikkens betydning for barna og mesterlærerne i nedstengte samfunn under Covid-19-pandemien. Perspektivet løftes til tiden vi lever i, som Hartmut Rosa beskriver gjennom sin teori om akselerasjon, fremmedgjøring og resonans. Deltakerne erfarer store tap under pandemien, men den eksistensielle gjenklangen som de gamle sangordene vekker og musikkfellesskapet gjør det mulig å holde ut. «Musicking» blir en mulig kilde til å bearbeide tap og sørge. Sangskolenes arbeid kan dermed forstås som en form for motstandspraksis som skaper rom for resonans. Omdreiningspunktet i avhandlingen er hele tiden spørsmålet om hva som står på spill for deltakerne: det dreier seg om tilgangen til egen stemme, en visdomsoverføring som gir retning inn i framtiden og som skaper forandring her og nå.Abstract: «Those living inside the songs may never be able to harm anyone. They become people among people. That`s the exercise I`m doing. Within the guidelines of our work, there is a point at which our most important purpose is to take the children and young ones onto a true path, a real path.» This is how one of the master teachers describe what their attempt to revive folk song traditions is all about. Around 22 folk musicians teach weekly more than 400 village children in altogether nine gathering places, that is song schools, in northern regions of Bangladesh. A concrete aim of the teaching is to educate a new generation of master teachers in a systematic and collective way. What was a new move when these song schools were initiated in 2004 was that the girls were included together with the boys. In addition, children and master teachers of different religious affiliations participate: Hindus and Muslims sing together and they sing each other's songs. The study springs from this point of tension where old songs are transmitted and new participants are involved. Overall, I ask: What is at stake for the participants at the song schools in northern Bangladesh? Methodologically, the study is based on extensive fieldwork with participant observation, qualitative interviews and the collection of texts. The participants are both students and master teachers at the song schools. The beginning point of the doctoral thesis is a study of the village girls` experiences of finding their own voice through singing, musically as well as psychologically. The findings show that taking part in the regular music lessons gives the girls increased contact with themselves and their own feelings. They experience increased autonomy through learning the folk songs and singing them in community. This finding becomes the gateway to asking a number of new questions, all of which revolve around the importance of singing as well as on time. Firstly, I ask about the personal time in the individual life course: what happens with the girls and their emerging voices as they go into womanhood? With Margaret Archer`s approach to the structure-agency problem and her concept of reflexivity, I examine the girls’ trajectories over time. How do they navigate between their own desire to sing surrounded by strong cultural and structural conditions, for example expectations of early marriage? The results are diverse, but point to a clear connection between the opportunity to sing and future aspirations («capacity to aspire»). Next, I examine the generational transmission itself: the praxis of transmission at the song schools and the philosophy in the oral tradition. Analysing the transmission between master and student, the existential approach of Roy Bhaskar in dialectical critical realism has had explanatory power. I present four pillars that under labours for transformative practice through music. Finally, I examine the importance of singing and music for the children and master teachers while the society was in lock-down during the Covid-19 pandemic. The perspective is elevated to the times we live in, as Hartmut Rosa describes through his theory of acceleration, alienation and resonance. The participants experience great losses during the pandemic, but the existential resonance that the old lyrics evoke and the musical community make it possible to persevere. «Musicking» becomes a possible source for processing loss and for grieving. Hence, the work of the song schools can be understood as a form of resistance practice that creates room for resonance. The central point in the thesis is always the question of what is at stake for the participants: it is about access to one's own voice, the transmission of a musical wisdom that gives direction towards a future and creates change here and now.publishedVersio

Opplevd trygghet på togstasjoner - Anbefalinger for trygghetsskapende tiltak i utformingen av togstasjoner

Togstasjoner er en viktig del av hverdagen for mange. Det er av stort behov å øke andelen som benytter seg av toget som transportmiddel, både på korte og lengre avstander, for å kunne nå de nasjonale målene for reduksjon av klimagassutslipp. For at så mange som mulig skal benytte seg av toget, er det nødvendig at den reisende opplever stasjonen som trygg og komfortabel. Det er imidlertid ikke nok å bare være oppmerksom på den reisendes opplevelse av å være trygg og på kriminalitetsforebyggende tiltak på stasjonene. Miljøet og konteksten hvor denne frykten og utryggheten skjer i må også vurderes slik at riktige forebyggende tiltak kan iverksettes. Denne oppgaven retter derfor søkelyset mot hvordan utformingen av det fysiske miljøet på togstasjoner kan påvirke den opplevde tryggheten hos de reisende. Denne oppgaven presenterer en metode for tilnærmingen til trygghetsskapende arbeid på togstasjoner. Ved syntetisering av litteratur fremheves miljøkvaliteter som i stor grad påvirker hvorvidt den reisende opplever togstasjonen som trygg eller ikke. Videre presenterer oppgaven 11 designprinsipper for utforming av togstasjoner som oppleves trygge. Prinsippene skal tilrettelegge for utforming som tar høyde for miljøkvalitetene som er av essensielt behov på togstasjoner. Kvaliteten på de identifiserte designprinsippene blir vurdert gjennom to case-undersøkelser: en eksisterende stasjon og en mulighetsstudie for utviklingen av en stasjon. I første omgang blir den opplevde tryggheten på en eksisterende stasjon vurdert gjennom en analytisk undersøkelse av designprinsippene. Undersøkelsen resulterer i forslag til trygghetstiltak, samt beskrivelse av situasjoner og elementer som både øker og reduserer den opplevde tryggheten betraktelig. Disse kvalitetene ses i sammenheng med funn fra litteratur, og resulterer i fire situasjoner som skiller seg ut som utfordrende på togstasjoner. Disse fire situasjonene blir tatt med videre i case nummer to som vurderer hvorvidt en ekstern mulighetsstudie har tatt hensyn til den opplevde tryggheten i disse situasjonsbildene. Gjennomføringen av de to case-undersøkelsene resulterer i anbefalinger for trygghetsskapende arbeid på togstasjoner.Train stations are an important part of everyday life for many people. In order to achieve the national climate goals for reducing green gas emissions, it is necessary to increase the usage of train as a means of transport, both for longer and shorter trips. For as many people as possible to use the train, it is necessary that the traveler perceives the train station as safe and comfortable. However, it is not enough to simply pay attention to the traveler`s perception of being safe at the station, and to crime prevention at stations. The environment and context in which this fear and insecurity occurs must be assessed so that the right preventive measures can be implemented. This thesis will therefore direct the spotlight on how the design of the physical environment at train stations can affect the traveler’s perceived safety. This thesis presents a method for implementation of measures that will increase the traveler’s perceived safety at train stations. When assessing literature, the author highlights environmental qualities that largely influence whether the traveler perceives the train station as safe or not. Furthermore, the thesis presents 11 design principles for the design of train stations that are perceived as safe. These principles will help to assure design that takes account of the environmental qualities that are of essential need at train stations. The quality of the design principles is assessed through two case studies: an existing station and a feasibility study for development of a station. First, the perceived safety of the existing station is assessed by analyzing the design principles. The results from the analyzes are proposals for security measures, as well as description of different situations end elements that both increase and decrease the perceived safety. These qualities correspond with findings from literature, and results in four situations that stand put as challenging at train stations. These situations are further evaluated in case study number two, which assessed whether an external feasibility study has taken the perceived safety into account in these situations. The implementation of the two case studies results in recommendations for safety-creating measurements at train stations

Prosjektbeskrivelse - Teorigrunnlag

Lutvann-undersøkelsen tar sikte på å belyse den didaktiske tenkning og praksis som har utviklet seg i uteskole på Lutvann skole siden denne arbeidsformen ble innført i 1995 som et viktig element i skolens undervisning. En dag i uken gjennom hele skoleåret bruker elever og lærere den fysiske og sosiale virkelighet som læringsmiljø for å supplere og berike den undervisning som foregår inne på skolen. I studien tar vi utgangspunkt i den allmenne didaktikken og vi vil belyse uteskolens hvorfor (begrunnelser og formål), hva (innhold), hvordan (metoder, tilrettelegging og organisering) og hvor (læringsmiljø). Uteskole er en arbeidsform som har fått stor utbredelse i norsk skole de senere år, men vi har lite forskningsbasert kunnskap om uteskole og hvilken praksis som har etablert seg i skolen. Lutvann-undersøkelsen tar sikte på å gi et slikt bidrag. Denne rapporten gir en samlet presentasjon av Lutvann-undersøkelsens bakgrunn, mål, problemstillinger, metode og teorigrunnlag.English: The main purpose of the Lutvann-survey is to throw some light on the pedagogical theory and practice which has been developed at Lutvann School in outdoor education. Lutvann School, a primary school in Oslo, introduced outdoor education as a working method in 1995 as an important element in the teaching. One day a week throughout the school year the pupils and teachers use the local environment and local society as a teaching resource to complement and enrich the teaching going on indoors - in the classroom. We take the general didactic as a starting point of the survey, and will throw light on the all-important didactical questions of why (reasons and purpose), what (content), how (methodes and organisation) and where (learning environment) concerning outdoor education. Outdoor education is a working method which has been widely spread in the Norwegian primary school the last years, but we have little research based knowledge about outdoor education and what kind of practice that have been established in school. The Lutvann-survey aims to make a contribution to this. This report gives a complete presentation of the background of the survey and its goals, problems for discussion, methods and its theory basis

"Nærmiljøet som klasserom" : en undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv

Avhandling (dr.philos.) - Universitetet i Oslo, 200