"Viktig og riktig..." : en kvalitativ undersøkelse om bønder som driver økologisk i Norge

Målet med denne oppgaven er å belyse visse trekk ved økologisk jordbruk i Norge i et nytt årtusen. Jeg har fokusert på tre perspektiver jeg mener til sammen danner et helhetlig bilde av et komplekst tema. Perspektivene er verdier og motivasjon, den økologiske identitet og endring. Oppgaven er basert på intervjuer med 13 bønder, foretatt høsten 2003. Avisartikler, den økologiske bevegelsens tidsskrift Jordvett / Ren Mat, samt intervjuer med mennesker i byråkrati og organisasjoner som arbeider med økologisk jordbruk, er brukt som støttekilder. Etnologien viste i lang tid en særlig interesse for bønder, da denne gruppa ble ansett for å være bærere av en folkelig kultur som var truet av industrialiseringen. I motsetning til fagets klassikere, som ofte la vekt på materiell kultur, er jeg hovedsakelig interessert i verdier og holdninger blant dagens økologiske jordbrukere. Materielle forhold trekkes bare inn om de kaster lys over disse temaene. Røttene til moderne økologisk jordbruk kan spores tilbake til begynnelsen av det radikale 1970-tallet. Miljøødeleggende forurensning begynte å gjøre seg gjeldende på stadig nye områder. Et økende antall unge mennesker i den vestlige verden ønsket å ta avstand fra et samfunn hvis fremste mål syntes å være kontinuerlig økonomisk vekst. Å flytte på landet og drive jordbruk, ble et relevant svar for mennesker som ønsket en livsstil de kunne forsvare etisk. Noen av disse mer eller mindre utopiske prosjektene utgjorde grunnstammen i det som utviklet seg til å bli en bevegelse for økologisk jordbruk i Norge. På 80-tallet ble en spesifikk utdannelse og et offisielt regelverk etablert. I 1990 kom et viktig vendepunkt, da en økonomisk støtteordning for bønder som ønsket å legge om til økologisk jordbruk ble etablert. Siden den gang har sektoren opplevd jevn vekst, og er i dag en liten, men betydningsfull del av norsk landbruk. For å forstå verdier og holdninger innen det økologiske jordbruket i Norge i dag, har jeg fokusert på informantenes erfaringer og tanker. Jeg begynner analysen med å kartlegge verdier og motivasjoner. Hvorfor driver folk økologisk? Hvorfor begynte de, og hva er det som driver dem til å fortsette? Ikke overraskende er miljøhensyn en framtredende grunn til at mine informanter driver økologisk. At fugler og dyr vender tilbake til gårdene etter noen års økologisk drift, tas som tegn på at de nye metodene er mer miljøvennlige. En annen betydelig motivasjon er den personlige og profesjonelle utfordringen som er involvert. På grunn av forbudet mot kunstgjødsel og sprøytemidler, mener økologiske bønder at det kreves mer kunnskaper og større arbeidsinnsats for å lykkes med denne driftsformen. Flere av informantene fortalte at et overgripende motiv for å drive økologisk, var følelsen av å gjøre noe ”riktig.” Inspirert av Mary Douglas, hevder jeg at diskursen om økologisk landbruk i stor grad handler om å skille mellom riktig og galt, rent og forurenset. I det andre empiriske kapittelet analyserer jeg det jeg har kalt ”den økologiske identitet.” På grunn av avvikende holdninger og praksis, ble økologiske bønder i mange år møtt av motstand i tradisjonelle bygder. Følelsen av å være annerledes (enten denne posisjonen var ønsket eller ikke) har vært en skjellsettende erfaring for de fleste økologiske bønder. Jeg hevder at individualisme har vært noe av et kulturelt ideal innen den økologiske bevegelsen. Dette er med på å forklare hvordan økobønder har ”overlevd” i et miljø som ofte har vært svært lite imøtekommende. I det siste empiriske kapittelet går jeg nærmere inn på hvordan informantene opplever endringene det økologiske jordbruket har gått gjennom, med vekt på perioden etter 1990. Staten har gradvis tatt makten over et felt som tidligere var uavhengige idealisters domene. Da norsk regelverk for økologisk produksjon ble underordnet EUs lover som en følge av EØS-avtalen, forsvant ytterligere makt ut av det økologiske miljøet. Til idealistenes gremmelse, er penger i ferd med å bli en motiverende faktor for folk som ønsker å legge om. Konvensjonelle bønder uten sterk idealistisk overbevisning, blir i dag tiltrukket av det økologiske jordbruket. Flertallet av mine informanter er positive til hvert dekar som legges om. Puristene er imidlertid bekymret for at det økologiske jordbrukets identitet blir utydelig, at økologiens holistiske perspektiver blir glemt i iveren etter å få varene inn i supermarkedenes hyller. Jeg konkluderer med at økologisk jordbruk i dag blir oppfattet som en løsning for å drive landbruket i en mer miljøvennlig retning. Som et samfunnskritisk og antimaterialistisk prosjekt, har det imidlertid mistet mye av sin betydning. Flertallet av mine informanter er ikke særlig bekymret over denne utviklingen

Relevans i fag- og yrkesopplæringen

‘’Hvordan opplever elevene relevans i opplæringen gjennom differensierte oppgaver?’’ Programområdet Bygg- og Anleggsteknikk inneholder nå totalt 22 ulike fag som hver for seg leder frem til fag- eller svennebrev. For og legge til rette for en god, kvalitativ og relevant fag- og yrkesopplæring er det avgjørende at det tidlig i utdanningsløpet legges til rette for at de som har gjort et bevisst valg i sitt utdanningsvalg gis muligheten til det gjennom differensiert opplæring. Denne rapporten viser at de aller fleste elevene har gjort et bevisst yrkesvalg når de starter sin videregående utdanning. Kartlegging gjennomført over to skoleår viser at det er få elever som forandrer sitt yrkesvalg i løpet av de to første årene i utdanningen. Undersøkelser viser også at stadig flere er bevisste på å gå allmennfaglig påbygg etter to år på yrkesfag for og tilegne seg generell studiekompetanse fremfor yrkeskompetanse. Felles for elevene som begynner på Vg1 Bygg- og Anleggsteknikk er at de ser frem til å jobbe med praktiske oppgaver og øvelser. Derfor er det avgjørende i de første ukene av skoleåret å vektlegge ulike praktiske øvelser fremfor teoretisk undervisning. Etablering av et godt læringsmiljø er også en avgjørende faktor for at alle skal oppleve en trygg, trivelig og lærerik læringsarena. Aksjonsforskning er benyttet som forskningsmetode for innsamling av data. Elevlogger, observasjoner, egne logger, elevsamtaler, intervjuer og videofilming av læringssituasjoner har vært nyttige i denne rapporten. Videoene er fra læringssituasjonene og er et rått og usminket bilde på hva elevene jobber med og hvordan de opplever det. Rapporten viser at elevene opplever undervisningen som mest relevant når de får jobbe med fag, eller yrker de skal utdanne seg innenfor. Funnene i rapporten viser at opplevelsen av relevans er større gjennom utplasseringer og reelle byggeoppdrag utenfor skolen enn ved å gjøre øvelser i verksteder inne på skolen. Rapporten viser at det er avgjørende med differensiert og tilpasset undervisning i fag- og yrkesopplæringen for at den enkelte skal oppleve relevans til eget utdanningsvalgMaster i yrkespedagogik

Hvilke helseemner presenteres i norske og danske nettaviser?

Meningen med dette studiet er å finne ut hvordan helse fremstilles i norske nettaviser i forhold til danske nettaviser. Og om deres bruk av fagpersoner og fokusområdene innenfor helse er lik. Populasjonen bestod av norske nettaviser og danske nettaviser, der utvalget varfire norske nettaviser; VG.no, Dagbladet.no, Nrk.no, Aftenposten.no og fire danske nettaviser;Jyllandsposten.no, Berlingske.no, Ekstrabladet.no og politiken.no. Avisregistreringen foregikk over 4 uker, der informative helseartikler ble registrert. Hovedfunnene bestod av forskjeller ved bruk av fagpersoner og fokusområdene innenfor helse. De danske nettavisene fremhevet trening for bedret helse som effekt, de norske nettavisene fremhevet kosthold for bedret helse som effekt. De danske nettavisene hadde en mer hyppig bruk av utdannede fagpersoner innenfor helse enn de norske nettavisene

Fra Jern-Erna til Erna er Stjerna

Formålet med dette prosjektet er å avdekke hvilket image som konstrueres i et utvalg landsmøtetaler holdt av tidligere Høyreleder og Statsminister Erna Solbergs. Det brukes en kvalitativ tekstanalyse med nærlesing som tilnærming, og det bygges på innsikter fra retorikken. Solberg sees på som særlig interessant grunnet hennes utvikling i norsk topp- politikk, fra å bli omtalt som «Jern-Erna» til at Høyre benyttet slagordet «Erna er Stjerna» som valgkampstrategi. Samt at hun ledet Høyre til deres dårligste stortingsvalg noensinne i 2005, for så å bli valgt til statsminister i 2013 – en posisjon hun holdt i åtte år. Det teoretiske rammeverket baserer seg på utenlandske og nordiske litteratur om politisk kommunikasjon, politisk markedsføring og retorikk. Oppgaven har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvilket personlig image av Erna Solberg konstrueres i landsmøtetalene fra 2005, 2013 og 2017? Funn som er gjort i denne studien viser at Solberg selv gradvis gikk bort fra et personfokus i sine landsmøtetaler. Andre funn viser at Solberg også etablerer to tydelige fellesskap: et mellom henne og partiet og et mellom henne og befolkningen ellers. I diskusjonskapittelet vil det drøftes hvilket image dette og andre funn har bidratt til å konstruere

Process for recovering terephthalic acid from waste polyethylene terephthalate

Terephthalic acid (TPA) is recovered from used polyethylene terephthalate beverage containers by reacting comminuted containers in a reaction zone with an aqueous medium containing ammonium hydroxide at elevated temperatures and pressures to form a water soluble diammonium salt of TP A, separating any undissolved solids from the reaction product, acidifying the remaining reaction product to liberate TP A, and separating the precipitated TPA. A portion of the liquid remaining after separation of TPA can be mixed with lime or slaked lime, the resulting mixture treated in an ammonia stripper to remove ammonia therefrom and the ammonia overheads from the stripper blended with another portion of the liquid remaining after separation of TPA to form a stream containing ammonium hydroxide which is recycled to the reaction zone. Ethylene glycol can be recovered from the bottoms from the ammonia stripper by distillation.https://digitalcommons.mtu.edu/patents/1102/thumbnail.jp

Development, Deployment & Evaluation of Wireless IoT Devices with Energy Harvesting

Master's thesis Information- and communication technology IKT590 - University of Agder 2018Konfidensiell til / confidential until 01.07.202

Mestring, utfordringer og dans : en kvalitativ studie av hvordan fire ungdommer har dansen som mestringsarena

Sammendrag Oppgavetittel Mestring, utfordringer og dans - en kvalitativ studie av hvordan fire ungdommer har dansen som mestringsarena. Bakgrunn og formål Denne oppgaven har tatt for seg hvordan dans kan fungere som et mestringsområde for ungdommer. Bakgrunnen for oppgaven kommer fra min personlige interesse, utdannelse og undervisning innenfor dans. Der har jeg ulike erfaringer med hvordan danseelever opplever mestring. Gjennom flere år med danseundervisning har jeg fått en stor interesse for hvordan elevene jeg underviser, opplever mestring. Jeg ønsket å få vite mer om elever kan oppleve mestring på samme måte på skolen som på dansingen. I tillegg har jeg vært nysgjerrig på hvordan ungdommene mener at lærere og foreldre kan bidra til at elevene skal oppleve mestring. Ut i fra denne bakgrunnen jobbet jeg videre med tematikken og endte opp med å intervjue ungdommer som går på danselinje på videregående skole. Formålet med oppgaven har vært å høre ungdommenes egne erfaringer rundt mestring og dans og trekke konklusjoner ut fra det. Jeg har ønsket å ha fokus på ungdommene og hva de selv mener har vært viktig for at de skal oppleve mestring. I tillegg har jeg ønsket å få et innblikk i hva som ikke fremmer mestring. Det er ønskelig at studiet kan bli en kilde til mer kunnskap for lærere, spesialpedagoger og andre ansatte innenfor både den ordinære skolen og danseskoler. Jeg vil argumentere for at temaene som blir belyst i oppgaven er like viktige for alle som jobber med barn og unge, uavhengig av hvor man arbeider. Problemstilling og forskningsspørsmål Følgende problemstilling vil bli belyst i oppgaven: Hvordan kan dans fungere som et middel for at ungdommer skal oppleve mestring? For å utdype og belyse denne problemstillingen har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål: - Hvilke mestringserfaringer har ungdommene opplevd gjennom dansen, og hvordan beskriver de disse erfaringene? - Hvordan beskriver ungdommene forholdet til pedagoger og lærere i henholdsvis dans og teorifag? - Hvordan beskriver ungdommene at egen relasjon til teorilærere, dansepedagoger og foreldre, har betydning for deres mestringsopplevelser? Metode Studien er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse. Fire ungdommer som går på danselinje på videregående skole er intervjuet ved hjelp av et semisturukturert intervju. Intervjuguiden ble utarbeidet med utgangspunkt i oppgavens overordnede problemstilling og de tre forskningsspørsmålene. I etterkant av intervjuene ble alt materialet transkribert fra muntlig tale til skriftlig tekst. Analysen av materialet ble gjennomført ved hjelp av en fenomenologisk-hermeneutisk fremgangsmåte. Funn Denne studien viser først og fremst at det er viktig å oppleve mestring. Det er verdt å merke seg at ungdommene som ble intervjuet, har opplevd å mestre mye gjennom dansen, og dette har de hatt mye glede og hjelp av. Ungdommene har fått støtte fra foreldre og dansepedagoger, og de fremstår som trygge og fornøyde. Flere av ungdommene forteller at de ikke opplever den samme støtten og engasjementet fra lærerne i teorifag på skolen, som hos danselærerne. De mente selv at de ville ha vært mer motiverte for “vanlig skole” dersom lærerne hadde vært flinkere til å engasjere dem. For ungdommene har det vært viktig å ha dansen som deres spesielle mestringsområde. Dette vil kunne sies å være viktig for alle barn og unge, og det er avgjørende at alle har minst et område hvor de erfarer mestring. For lærere og pedagoger er det viktig å ha kunnskap rundt hvor mye det å mestre betyr for elever. Lærere skal fungere som motiverende og samlende personer, og alle skal føle at de opplever mestring. Motivasjon og mestring henger også tett sammen. Dersom man er motivert for en aktivitet, vil man sannsynligvis føle at man mestrer den bedre enn hva man gjør i de tilfellene hvor motivasjonen uteblir. I oppgaven har jeg rettet fokus mot nye valgfag som skal innføres i skolen. Dersom disse fagene fungerer slik hensikten er, har lærere her en mulighet til å jobbe med mestringsfølelsen hos elevene sine

Investigation of Vertical Mass Transport and Composition of the Mixed Gas in the Thermosphere

To better deal with the difficult problem of satellite drag and orbit prediction, this thesis derives and presents an improved way of looking at vertical mass transport and composition in the thermosphere, as well illustrates why helium behaves inversely to the major neutral species in the thermosphere. Scale height analysis shows that helium concentrations at 400km can be related to large scale height perturbations from diffusive equilibrium. A study of molecular, thermal, and eddy diffusion show that the magnitude of the effect of each process varies according to the scale height perturbation from diffusive equilibrium, and that molecular diffusion dominates in the thermosphere, especially at high altitudes. Comparison against the atmospheric model TIEGCM show agreement with the derivation's implications for vertical winds and the inverse behavior of helium, while comparison with the MSIS model shows that an averaged empirical model does not have the fidelity necessary to resolve individual transport processes

Spesifikasjonskravet i tvisteloven § 26-6 ved elektronisk lagret materiale

Reglene om bevistilgang er svært viktige i praksis, og et ledd i målsetningen om å få flest mulig materielt riktige avgjørelser. Spesifikasjonskravet i tvisteloven § 26-6 begrenser bevistilgangen ved at den begjærende part må spesifisere hvilket materiale han ønsker fremlagt, og bidrar til å hindre at norsk bevistilgangsrett havner for nært de angloamerikanske ordningene "discovery" og "disclosure". Spesifikasjonskravet skaper imidlertid enkelte særlige utfordringer der bevismaterialet er lagret elektronisk, som følge av de utstrakte lagringsmulighetene og muligheter for komprimering av informasjon. Fremstillingen analyserer innholdet i og anvendelsen av spesifikasjonskravet ved elektronisk lagret materiale. I tillegg drøftes enkelte særskilte problemstillinger knyttet til forholdet mellom spesifikasjonskravet og forholdsmessighetskravet.MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU