Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i 2010 blant 18-30åringer

31 prosent i aldersgruppa 18-30 år snuser daglig eller av-og-til, mens tilsvarende tall for røyking er 25 prosent, og kun 12 prosent røyker daglig. Det er flest menn blant storforbrukerne av alkohol, og menn drikker seg oftest beruset. Kun en tredjedel av de som noen gang har brukt cannabis, har brukt stoffet det siste halve året. Dette er blant hovedfunnene i en kartlegging av bruk av tobakk og rusmidler blant unge voksne fra 18 til 30 år, som SIRUS har gjennomført i 2010. Det har blitt foretatt undersøkelser av unge voksne fra 20 til 30 år i 1998, 2002 og 2006 med et utvalg som er trukket ut fra Folkeregisteret. Denne gangen har man i tillegg rekruttert ca 2000 personer fra et webpanel, slik at i underkant av 5000 personer er inkludert i undersøkelsen. Flere som snuser enn røyker 31 prosent av utvalget oppgir at de snuser regelmessig, og 15 prosent daglig. Det er en klar kjønnsforskjell i bruk av snus: 21 prosent av mennene snuser daglig, og 10 prosent av kvinnene. Men det er flere kvinner enn menn som røyker daglig, 13 versus 11 prosent. 15 prosent av mennene røyker av-og-til, og 12 prosent av kvinnene. Menn oftere beruset enn kvinner 26 prosent av mennene har drukket mer enn 21 alkoholenheter siste måned, mens 18 prosent av kvinnene har gjort det samme. 68 prosent av mennene, og 58 prosent av kvinnene har vært beruset mer enn 25 ganger i livet. 10 av 100 menn og ca. 4 av 100 kvinner har vært beruset mer enn 25 ganger siste halvår. For menn kommer hoveddelen av alkoholinntaket fra øl (68 prosent), mens kvinner drikker like mye vin som øl (ca 35 prosent av hver). Få har en aktiv bruk av cannabis Som i tidligere studier er cannabis det illegale rusmiddelet flest unge sier de har prøvd - 29 prosent. For både amfetamin og kokain ligger tallene på ca 6 prosent. Det er 9 prosentpoeng flere menn enn kvinner som har prøvd cannabis, og nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har brukt amfetamin og kokain. Omtrent en tredjedel av de som har brukt stoffene noen gang, sier de har brukt stoffene i løpet av siste halvår, dvs. 9 prosent for cannabis, og under 2 prosent for amfetamin og kokai

Questioning questions in psychotherapeutic practice: The dialogical dynamics of change in therapy through clients questioning therapists

The focus of this study is a particular type of questioning in psychotherapy: The unusual, yet recurrent, phenomenon of clients asking questions or making requests to the therapist and the way this alters the dialogical dynamics and therapeutic alliance between the two. Thus, we investigate how these types of question-answer cycles challenge the balance of the dialogical system of therapy including the normally accepted asymmetrical power relation between therapist and client. The analysis is informed by an ecological perspective which views the dialogical collaboration of therapist and client as forming a distributed cognitive system. The study shows how disaffiliation to questioning cycles on one hand stress the dialogical system through changing the language game, yet on the other hand, also entertain a subtle form of cooperativeness. The questioning cycles inform the dyadic system of therapist and client so that precautions can be made in order to secure the therapeutic alliance

Forbruk av heroin i Norge

For første gang er det gjort beregninger av hvor stort forbruket av heroin er i Norge i løpet av et år. Det årlige forbruket anslås til om lag 1500 kilo. SIRUS-forskerne Anne Line Bretteville-Jensen og Ellen J. Amundsen har gjort beregningene på oppdrag av Toll- og avgiftsdirektoratet. For å kunne beregne det samlete forbruket av heroin må man beregne antall brukere og mengde heroin de bruker i løpet av et år. Heroinbrukerne er delt inn i tre grupper: problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Ulike brukergrupper Problembrukerne står for det meste av heroinforbruket i Norge. I denne gruppen er det skilt mellom ulike inntaksmåter av stoffet: injisering og røyking. Dette antas å ha betydning for mengden heroin som brukes. Antall problembrukere er anslått på grunnlag av en metode som tar utgangspunkt i antall narkotikadødsfall, anslag for dødelighet i gruppa og andelen overdosedødsfall blant alle dødsfall. Antall sporadiske brukere og eksperimentbrukere er beregnet ut fra spørreundersøkelser. Heroinmengde Heroinmengden er beregnet ut fra undersøkelser blant heroinbrukere som gir informasjon om hvor ofte og hvor mye heroin de inntar. Det er stor variasjon i mengden heroin som brukes, både innenfor gruppen av problembrukere, men særlig mellom problembrukere, sporadiske brukere og eksperimentbrukere. Beregningene tyder på at problembrukere som injiserer har et årsforbruk på ca 160 gram, heroinrøykere ca 118 gram, mens de som både røyker og injiserer bruker ca 140 gram årlig. De sporadiske brukerne antas å ha et forbruk på 6,6 gram og eksperimentbrukerne 0,3 gram pr år. Årlig forbruk 2006 er det siste året det finnes et godt datagrunnlag for å beregne antall problembrukere. Forskerne anslår at forbruket dette året var i underkant av 1500 kilo. Dette estimatet gir også et godt bilde av forbruket i 2007 og 2008. Forbruket har gått ned fra 2000-2002 da det estimerte anslaget var i overkant av 2000 kilo. Nedgangen skyldes i all hovedsak en reduksjon i antall problembrukere i Norge i dette tidsrommet

Syntetiske cannabinoider. Nettbasert marked og en virtuell ruskultur

Syntetiske cannabinoider n ettba S ert marked og en virtuell ru S kultur 7 Oppsummering • Syntetiske cannabinoider er kjemiske stoffer som er laget for å etterligne virkningen til organisk cannabis. • Stoffene ble først utviklet av legemiddelindustrien på 1980-tallet, men få av dem ble satt i ordinær produksjon fordi det viste seg vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. • De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonelle cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. • Etter avsløringer som viste at disse blandingene inneholdt syntetiske cannabi - noider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. • Første beslag i Norge ble gjort i 2009. I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. Dette tilsvarer godt over en million brukerdoser. • En stor andel av beslagene gjøres utenfor det sentrale Østlandsområdet, og stoffene er beslaglagt i alle landets fylker. • En befolkningsundersøkelse blant 16–30-åringer i Norge i 2012 (n=706) viste at ca. 3 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste år (n=67) også hadde brukt syntetiske cannabinoider i løpet av de foregående 12 måneder. Blant alle spurte var andelen 0,3 prosent. • Den internasjonale litteraturen på området er foreløpig relativt beskjeden. En nylig publisert gjennomgang viste at det er få studier som omhandler omfang, brukerkultur, motiver eller omsetning av syntetiske cannabinoider. • Ingrediensene for å lage syntetiske cannabinoider finnes til dels lovlig tilgjengelig på verdensmarkedet. Kina er antatt hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. • Ingrediensene settes sammen til ferdige stoffer både i Kina og i enkelte europeiske land. • Selv om syntetiske cannabinoider nok til en viss grad omsettes via vennenettverk og regulære narkotikahandlere, selges trolig det meste av disse stoffene via internett butikker med utenlandske nettadresse

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004

I rapporten studeres ungdoms forbruk av alkohol. Forhold som påvirker om og eventuelt hvor mye ungdommer drikker blir analysert. Sammenhengen mellom ungdommers alkoholforbruk og priser, og mellom forbruk og aldersgrenser blir studert spesielt. Undersøkelsen bygger på svar fra 32 000 ungdommer fra 15 til 20 år samlet inn fra 1990 til 2004. I denne perioden har ikke andelen som noen gang har drukket alkohol endret seg. Debutalderen har også vært stabil på ca 15 år. Alkoholbruken blant ungdom som har drukket har imidlertid økt betydelig. Det samlede konsumet har økt med 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkolhol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol i 2004. Rapporten konkluderer med at både aldersgrensen og avgiftspolitikken ser ut å virke inn på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større betydning for hvor mye som drikkes enn om ungdom velger å drikker i det hele tatt. Aldersgrensen ser ut til å ha sterkest effekt for kjøp av øl og vin, og der er også for øl at man finner klare effekter av avgiftspolitikken

The development and evaluation of a bread baking intervention

Bread is part of the Norwegian food culture, and a large part of our daily diet. However, the intake of fibre and hole grains is to low, and the Norwegian government encourages an increase in the intake of wholemeal bread and cereals. In addition, only half of the Norwegian population reaches the recommendation of being physical active for at least 30 minutes a day. This thesis describes the development and evaluation of a bread baking intervention. The interventions aim was to develop and test the feasibility of a intervention aiming at getting people engaged in baking bread and as a consequence possibly reduce and substitute sedentary behaviour.Master i samfunnsernærin

Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler. En analyse av intervjuer foretatt 1993-2004

Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misb rukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller be handlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert m iljø. Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemis brukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hv ilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analys erer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med. Sentrale funnene i studien kan deles i fi re grupper og vi vil spesielt trekke fr