Competing perspectives on participatory arrangements: Explaining the attitudes of elected representatives

In this article, we investigate elected representatives’ attitudes to citizen participation and the design of participatory arrangements. We distinguish between citizenship-oriented and governance-oriented attitudes. Whereas citizenship-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to safeguard the democratic values of equality, transparency and inclusion, governance-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to support elected representatives in their roles. Based on unique data from a web-based survey sent to all local councillors in Norway, we found that although Norwegian local councillors tend towards citizenship-oriented rather than governance-oriented attitudes to citizen participation, there is great variation between councillors in this respect. Analysing strategic and ideological explanations, we found that right-wing politicians tend to hold more governance-oriented attitudes than left-wing politicians do. Strategic considerations seem to have no effect on councillors in power in this regard.Competing perspectives on participatory arrangements: Explaining the attitudes of elected representativespublishedVersio

Demokrati og deltakelse i urbane policynettverk - erfaringer fra Norge

-

Bydelsråd i København

I København kommune ble det den 28. september 2000 gjennomført en veiledende folkeavstemning om innføring av bydelsråd i hele kommunen. Et flertall i alle bydeler unntatt i Valby bydel stemte nei til dette. Avstemningen kom i etterkant av et forsøk med bydelsråd i fire bydeler. Rapporten analyserer medborgernes stemmebeslutninger, med vekt på hvordan deres oppfatninger av bydelsforsøket samt andre forhold kan forklare utfallet av folkeavstemningen

Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing

Rapporten analyserer velgernes stemmegivning ved lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing i åtte kommuner i 2003, og sammenholder disse analysene med anbefalinger og begrunnelser fra ordførere og rådmenn i forkant av folkeavstemningene

Bindende lokale folkeavstemninger med folkelig initiativrett

Rapporten vurderer mulige virkninger av å innføre bindende lokale folkeavstemninger med folkelig initiativrett i Norge. Analysene er basert på teoretiske resonnementer, erfaringer fra andre land, en undersøkelse rettet mot et utvalg norske lokalpolitikere samt debattinnlegg i aviser

Prosess og struktur : reorganiseringen av den sentrale utdanningsadministrasjon 1988-93

PROSESS OG STRUKTUR: REORGANISERINGEN AV DEN SENTRALE UTDANNINGSADMINISTRASJONEN 1988-93 Denne oppgaven tar for seg reorganiseringen av den sentrale utdanningsadministrasjonen fra den ble initiert i 1988 og frem til i dag. Oppgaven inneholder en vurdering av beslutningsprosessene knyttet til reorganiseringen, og analyse av ulike aktuelle organisatoriske strukturer - den eksisterende strukturen da prosessen ble initiert, den første som ble foreslått, men avvist, og den andre som ble foreslått og som er under iverksetting. Et karakteristisk trekk ved den gamle strukturen var de faste sakkyndige rådene med egne sekretariater av varierende størrelse, med tradisjoner tilbake til forrige århundre Rådenes virkemåte endret seg sterkt opp gjennom denne epoken, og en vanlig oppfatning ut over 80-tallet var at rådene gjennom sin faglige tyngde og sentrale posisjon i systemet, hadde fått en posisjon som utfordret departementets styringsrolle. I en rapport om den sentrale utdannings-administrasjonen som Statskonsult fremla 30/1.'89, var dette et sentralt element i kritikken. Rapporten inneholdt også bl.a. forslag om nedleggelse av rådene, og opprettelse av et utdanningsdirektorat. Kirke- og undervisningsdepartementet la i 1989 frem en stortingsmelding på grunnlag av rapporten, hvor problemanalysen og endringsforslagene i Statskonsult-rapporten ble fulgt opp temmelig direkte. Stortingets vedtok imidlertid ikke-behandling av meldingen 14.6.89., og reorganiseringen ble utsatt. Etter en intern, lukket prosess som startet høsten 1989, la Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet frem en ny stortingsmelding 12.4.91, og denne ble bifalt enstemmig. De sakkyndige rådene ble igjen foreslått nedlagt, og departementet skulle bli mer av et politisk sekretariat for statsråden. Samtidig skulle det statlige regionale skoledirektørembetet nedlegges, og erstattes av nye regionale Statens Utdanningskontor (SU), et i hvert fylke. I tillegg ble det foreslått opprettet et Nasjonalt Læremiddelsenter (NL), som et servicesenter for arbeide med utvikling av faglig og pedagogisk hjelpemateriell. Arbeidet med å konkretisere og gjennomføre reorganiseringen ble så videreført . Analysen har sitt grunnlag i instrumentell og institusjonell teori. Den viser at arbeidet med den første meldingen i langt svakere grad enn den andre var stramt styrt av ledelsen i departementet. Videre var departementets oppfølging av stortinget og organisasjonene langt mer utførlig i arbeidet med den andre meldingen. Institusjonelle faktorer som verdimessig motstrid og institusjonelt betingede oppfatninger om strukturer, ikke minst i Stortinget, blir i oppgaven vurdert som særlig sentrale i forbindelse med den første meldingen. Analysen av de ulike strukturene, viser at styringshensyn har stått sentralt i vurderingene gjennom hele prosessen, mens hensyn til faglighet og andre premisser tidvis har veid mindre. Den nye strukturen vurderes som mer styringsrettet enn den gamle, og med gode muligheter for å etablere en bred kontaktflate mellom departementet og sektoren. Det høye antallet delvis diffrensierte kontorer vurderes likevel som en potensiell kilde til flere problemstillinger av administrativ og styringsmessig art

Corporatisation in Norwegian Local Government

Corporatisation in Norwegian local government, although not a new phenomenon, has grown rapidly during the last 20–25 years, especially since 2003–2004. Considering its relatively small population, Norway has a high number of municipally owned companies (MOCs), compared to its Scandinavian neighbours. Despite this, measured by the number of employees, the size of MOCs constitutes less than 10% of the size of local government. Because of the rapid growth, Norwegian municipalities still strive to compensate for the institutional lag that has developed in terms of political and corporate governance. This process involves issues of transparency, accountability and local democracy, which still have to find more sustainable and satisfactory solutions

Municipal decentralization in big Norwegian cities, 1999

The study's aim was to compare various district arrangements with regard to local democracy, management and service production.The main assumption was that a high degree of decentralization of political authority and tasks to the districts is correlated with a more vital local democracy, better service production and more difficult central management. The first two assumptions were confirmed, the last one was not

Fylkeskommunal oppgavedifferensiering

Dette er sluttrapporten fra evalueringen av forsøk med fylkeskommunal oppgavedifferensiering. Evalueringen er gjennomført av NIBR i perioden 2004-2007, på oppdrag fra KRD. Det er Oppland fylkeskommune og to regionråd - Vestlandsrådet og BTV-rådet - som har vært deltakere i forsøkene. Evalueringen undersøker blant annet hvordan deltakerne i forsøkene har utført utøvelsen av et antall oppgaver som er overført fra statlige organer, og hvilken betydning forsøkene har hatt for deltakernes utøvelse av sin rolle som regional utviklingsaktør. Tilknyttet prosjekt Kommunal oppgavedifferensiering og enhetsfylk