Traces of Grace : An Autoethnographic Exploration of Faith as Embodied Knowledge

In my PhD-thesis I explore the embodiment of the Christian faith and spirituality, from the perspective of faith as an embodied knowledge, incorporating my own spiritual seeking in the endeavour to understand other people’s spiritual seeking and experience of faith. What does it mean to seek God for a Christian believer? How does the phenomenon of seeking God manifest itself in the lives of different individuals belonging to the same fellowship? What does it look like when a church is seeking God and how does the church cater for the individual manifestations of seeking? These are among the questions that the present text investigates. One of the most essential markers of direction for me, has been the desire to grasp, and describe what it is, what sense, that invests an experience, an emotion, a reflection, an event, with an air of the spiritual. Within the church fellowship where I conducted my fieldwork, several people had become increasingly concerned with the issue of the spiritual gifts in church, especially the gift of prophecy. My search to understand the significance of the prophetic thus runs as a scarlet thread throughout my text. The church at the centre of my inquiries is a local corps within the Salvation Army in London, situated in an area I have called Green Forest. The name I have given the church is Green Forest Community Church, GFCC for short, but often referred to as simply ‘the church’ or ‘church’ by its members. In addition to portraying this church and a number of its members, I also attended the charismatic meetings held in a big church in Central London, at Marsham Street, which a number of the members of the Salvation Army church in Green Forest regularly visited, during the period that I was in the field. Throughout my thesis, I share field extracts from the meetings at both Marsham Street and Green Forest. This context of actually and metaphorically travelling between two churches of apparently opposite and contradictory profiles, sets the scene for the explorations of the Christian life that my fieldwork offered. The travelling back and forth between different churches and different spiritualities also became symbolic of the interviews, discussions, and conversations that I had with people from GFCC, often weighing one church or one type of spirituality against another. Through negotiating different aspects of their Christian walk and faith, people drew a portrait of the Christian fellowship to which they belonged, coloured by their experience of how this fellowship managed to relate to their present realities of needs, hopes and desires. As such, people’s portrayal of church also reflected their search for recognition, care, and direction. The work that I present in my PhD thesis is a continuation of the work that I started during my master’s thesis. When I came to London for my first fieldwork in 1998, I involved myself as a volunteer in the Salvation Army’s work for people who were homeless. I was open about my own Christian faith and was welcomed into the Christian fellowship. On my second fieldwork, I engaged with many of the same people that I had met on my first fieldwork and continued to attend the church that I had become a part of back then. The theme for my master’s thesis revolved around narratives related to the relationship between people’s Christian faith and the motivation or conviction that had influenced their commitment to working for people in as vulnerable a life situation as being homeless (Cunningham 2003). My choice of subject related to my desire to discover the calling narrative that may have started and shaped the Christian life journey of people deeply involved in social work. The idea of a calling narrative still constitutes a foundation for my explorations in relation to the Christian life and is captured in my PhD thesis in the concept of seeking. Spiritually seeking, seen as the desire to seek God and live the Christian life, to know oneself and the plans God may have for one’s life, is often framed by an experience of calling; having been called by God or seeking a calling from God. In my master’s thesis, I related the concept of calling to the taking up of a particular type of work, a vocation. In my PhD thesis, the idea of calling also incorporates other aspects of life, such as people’s understanding of themselves as well as God, suggesting the connection between a sense of calling and an existential dimension related to questions of identity such as “who am I” and “who is God”. These themes guided me through the field and through the writing of this text. Endeavouring to understand different aspects and contexts for the longing for the practicing of the prophetic, I ventured into a landscape of seeking God, encountering not only other seekers, but also my own seeking, needs and desires. The questions I asked others often reflected issues that related to my own personal life. One of the subjects that especially concerned me personally when I was in the field, was the biblical concept and phenomenon of grace. This subject will appear in my text throughout my thesis, signifying various aspects of my own spiritual seeking, as well as representing the interweaving between my academic and spiritual journeys, positioning my work within the genre of self-reflexive anthropology called autoethnography.Doktorgradsavhandlin

Nyutdannet barnehagelærer + omsorgssvikt = ?

I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, heretter omtalt som RP17, står det at «personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11). I forbindelse med arbeidet med denne oppgaven, og i lys av hva både RP17 og NOU (2017:12) skriver, kom jeg over ett debattinnlegg skrevet av tre tredje års barnehagelærerstudenter ved Høgskulen på Vestlandet, som aktualiserer bacheloroppgaven og dens relevans. Barnehagelærerstudentene retter kritikk til undervisningen de har mottatt omkring omsorgssvikt. De fremviser de krav som stilles til dem om omsorgssvikt i RP17, som nevnt helt i starten av dette kapitlet, og påpeker at undervisningen ikke har vært av den grad som gjør det mulig å oppfylle kravene som fremvises i RP17 (Hjelle, Stubberud & Tjetland, 2023). På bakgrunn av dette har jeg utarbeidet en problemstilling, og den er som følger: Hvilke forutsetninger opplever nyutdannede barnehagelærere at de har for å møte og arbeide med omsorgssvikt i barnehagen?publishedVersio

A Longitudinal Follow-up Study of Cognitive Flexibility and Rumination in First Episode Major Depression

Hovedoppgave psykologprogrammetPROPSY317PRPSY

A Review of Economic Consequences and Costs of Male Violence Against Women

[EN] This article focuses on male violence against women. As it takes place in what is often considered to be 'the private sphere' of the home, violence is difficult to prove, to measure, to prevent and easy to ignore. A multi-country study (WHO, 2005, WHO multi-country study on women's health and domestic violence against women: Summary report of initial results on prevalence, health outcomes and women's responses, Geneva, Switzerland: World Health Organization) shows that there are wide variations between countries resulting in 15 per cent to 71 per cent of women aged between 15 and 49 years saying that they have been victims of physical or sexual violence in intimate relationships. This article reviews and summarises literature that analyse types of economic costs that result from domestic violence and abuse perpetrated against women.The theoretical reflections and findings are from a research project funded by the European Commission through the Leonardo da Vinci Programme named 'Giving Hope to Victims of Abuse through Vocational Guidance', promoted and coordinated by the University Miguel Hernandez of Elche. The content of this paper does not necessarily reflect the position of the European Union or the National Agency, nor does it involve any responsibility on their part (Agreement number: 2011/3500-516610-LLp-1-2011-1-ES-LEONARDO-LMP).López-Sánchez, MJ.; Belso-Martínez, JA.; Hervás Oliver, JL. (2019). A Review of Economic Consequences and Costs of Male Violence Against Women. Indian Journal of Gender Studies. 26(3):424-434. https://doi.org/10.1177/0971521519861194S424434263Babcock, J. C., Waltz, J., Jacobson, N. S., & Gottman, J. M. (1993). Power and violence: The relation between communication patterns, power discrepancies, and domestic violence. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 61(1), 40-50. doi:10.1037/0022-006x.61.1.40Bloch, F., & Rao, V. (2002). Terror as a Bargaining Instrument: A Case Study of Dowry Violence in Rural India. American Economic Review, 92(4), 1029-1043. doi:10.1257/00028280260344588Comijs, H. C., Pot, A. M., Smit, J. H., Bouter, L. M., & Jonker, C. (1998). Elder Abuse in the Community: Prevalence and Consequences. Journal of the American Geriatrics Society, 46(7), 885-888. doi:10.1111/j.1532-5415.1998.tb02724.xFord-Gilboe, M., Wuest, J., & Merritt-Gray, M. (2005). Strengthening Capacity to Limit Intrusion: Theorizing Family Health Promotion in the Aftermath of Woman Abuse. Qualitative Health Research, 15(4), 477-501. doi:10.1177/1049732305274590Garbarino, J., & Crouter, A. (1978). Defining the Community Context for Parent-Child Relations: The Correlates of Child Maltreatment. Child Development, 49(3), 604. doi:10.2307/1128227Grana, S. J. (2001). Journal of Family Violence, 16(4), 421-435. doi:10.1023/a:1012229011161HEISE, L. L. (1998). Violence Against Women. Violence Against Women, 4(3), 262-290. doi:10.1177/1077801298004003002Kim, J., & Gray, K. A. (2008). Leave or Stay? Journal of Interpersonal Violence, 23(10), 1465-1482. doi:10.1177/0886260508314307Krug, E. G., Mercy, J. A., Dahlberg, L. L., & Zwi, A. B. (2002). The world report on violence and health. The Lancet, 360(9339), 1083-1088. doi:10.1016/s0140-6736(02)11133-0LAMBERT, L. C., & FIRESTONE, J. M. (2000). Economic Context and Multiple Abuse Techniques. Violence Against Women, 6(1), 49-67. doi:10.1177/1077801200006001004Max, W., Rice, D. P., Finkelstein, E., Bardwell, R. A., & Leadbetter, S. (2004). The Economic Toll of Intimate Partner Violence Against Women in the United States. Violence and Victims, 19(3), 259-272. doi:10.1891/vivi.19.3.259.65767(2003). Costs of Intimate Partner Violence Against Women in the United States. PsycEXTRA Dataset. doi:10.1037/e721242007-001Reeves, C., & O’Leary-Kelly, A. M. (2007). The Effects and Costs of Intimate Partner Violence for Work Organizations. Journal of Interpersonal Violence, 22(3), 327-344. doi:10.1177/0886260506295382Roldós, M. I., & Corso, P. (2013). The Economic Burden of Intimate Partner Violence in Ecuador: Setting the Agenda for Future Research and Violence Prevention Policies. Western Journal of Emergency Medicine, 14(4), 347-353. doi:10.5811/westjem.2013.2.15697Schiamberg, L. B., & Gans, D. (1999). An Ecological Framework for Contextual Risk Factors in Elder Abuse by Adult Children. Journal of Elder Abuse & Neglect, 11(1), 79-103. doi:10.1300/j084v11n01_05(1993). World Development Report 1993. doi:10.1596/0-1952-0890-0TOLMAN, R. M., & ROSEN, D. (2001). Domestic Violence in the Lives of Women Receiving Welfare. Violence Against Women, 7(2), 141-158. doi:10.1177/1077801201007002003Wuest, J., Ford-Gilboe, M., Merritt-Gray, M., & Berman, H. (2003). Intrusion: The Central Problem for Family Health Promotion among Children and Single Mothers after Leaving an Abusive Partner. Qualitative Health Research, 13(5), 597-622. doi:10.1177/1049732303013005002Yodanis, C. L., Godenzi, A., & Stanko, E. A. (2000). The Benefits of Studying Costs: A Review and Agenda for Studies on the Economic Costs of Violence Against Women. Policy Studies, 21(3), 263-276. doi:10.1080/0144287002001953

Håndbok i studiegrupper om vold

Psykolog Per Isdal har i samarbeid med Ila fengsel-, forvarings- og sikringsanstalt utviklet en ny metode for påvirkningsarbeid i forhold til innsatte og friomsorgsklienter med voldsproblematikk. Denne håndboken i studiegrupper om vold tar utgangspunkt i Håndbok for samtalegrupper for voldsdømte (Isdal & Dammann 2003) og er også en videreføring av denne metodikken. Målet med denne kursbaserte nye håndboken er at tilsatte i kriminalomsorgen som både tidligere har drevet samtalegrupper etter ATV-modellen og har gjennomgått spesialutdanning for samtalegruppeledere, kan igangsette en studiegruppe i vold. I samarbeid med Baar Bias Dammen, Kjersti Bergerud og Halvor Killingstad.The first part of this manual gives a description of form, contents, objective, method and theoretical superstructure. The second part gives a concrete description of the contents of the different group meetings. The manual presupposes familiarity with the books Meningen med volden (Isdal 2000) and Håndbok i samtalegrupper for voldsdømte (Isdal & Dammann 2003). The ATV-model of treatment has four leading principals, which are realized in the 13 topics of the study-groups: 1. Focus on violence 2. Focus on responsibility 3. Focus on coherence 4. Focus on effect and consequence The study-groups are a furthering of the conversation-groups – ideally a step II for participants who have already followed a conversation group. The study-group can give new motivation to those who like and are suited for groups of the ATV-type. The observance of professional secrecy is the same for both groups. The short version of the study-group constitutes 15-18 group meetings, the long version 30-35 meetings. The size of the group can vary from 3-10 participants - the ideal being 4-5. The study-group follows a defined plan of progress throughout the 13 topics, which build on each other. For this reason, the groups should be closed. Conversation against violence is the principal idea behind both the conversation-groups and the study-groups – at ATV we consider ability to express thoughts and feelings in words as the most important alternative to violence. The objective of the study-group is for the participants to gain a larger understanding of violence, both as a phenomenon of society and in their own lives, through a structured process. Hence, the study-groups does not direct change of behavior, but are instead directed towards conditions we think might have an impact on violent behavior. The study-groups are part of the empowerment tradition, and behind this lies a belief in that everybody can change if they have the knowledge, skills and motivation necessary to make different choices. The method in use is psycho-educative – awareness through education - and focuses directly on the area of problems, in this case violence (except for violence comprised by the law of sexual crime, although exceptions are made). The approach is based on the view that violence to a large degree is a problem of attitude and awareness. The study-group is to be lead by two group-leaders, who have a double function: as teachers they are to create a pedagogical process, and as leaders they are responsible for contact with the establishment as well as registration and reporting. The group leaders are to work together as a team. It is also a central point that the group-leaders are able to receive the participant’s stories in a non-judgmental, understanding, warm, listening and supportive manner. It is a presupposition that the participants master the Norwegian language well, and it is necessary to know that the participants are able to follow the whole process. It is not desirable with participants only partaking a few times, or participants who partake on an irregular basis. Timing is essential. When a successful therapy with inmates is finished many years in advance of release, the remaining time of the serving might destroy the effect of the treatment. Treatment should ideally continue for a period after release. Choice of room signals how important the establishment considers the study-group to be. The group should meet in a suitable room where the participants can talk undisturbed. It is not recommended to use classrooms

Developing 2.5D Nanotopographical in vitro Neural Network Recording Platform to Mimic the Physical Environment of the Brain

På tross av sin vanvittige kompleksitet er nervesystemet en del av menneskets anatomi som er spesielt sårbar. Nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons forårsaker omfattende og uopprettelig skade hos de som blir rammet, og ut over de emosjonelle kostnadene for individ og familier pålegger det også samfunnet store økonomiske kostnader. Nye sykdomsmodellsystemer trengs sårt i utviklingen av bedre behandling og mer effektiv diagnostisering av nevrodegenerative sykdommer. De siste årene har fremskritt innen mikrofabrikasjon og stamcelle-teknologier gitt grobunn for kraftige in vitro-modellsystemer av det menneskelige nervesystemet og dets patologier. Ved å dyrke nevroner i mikrofluidiske kammer spedd med mikroelektroder kan vekst av nevrale nettverk utføres innenfor kontrollerte rammer, mens målt nettverksaktivitet gir indikasjon på nettverkets tilstand av funksjon eller dysfunksjon. Avgjørende for den kliniske relevansen til slike modellsystemer er deres evne til å gjenskape nervesystemets småverksnettverksarkitektur – arkitektur som muliggjør komplekse tanker, men også rask spredning av sykdom. Tradisjonelt har in vitro nevrale nettverks-systemer vært basert på plane substrater, og neglisjert den viktige rollen hjernens fysiske mikro- og nanoskala-miljø spiller i å lede nettverksorganisasjon. Resultatet har vært nettverksarkitektur som har fraveket de viktige småverdensprinsippene i nervesystemet. I et forsøk på å forbedre nettverksarkitektur, og derav klinisk relevans, satt dette prosjektet som mål å utvikle en ny in vitro nevral nettverksplattform med nanotopografier som etterligner hjernens nanoskala fysiske miljø. En plasmaetsingsbasert ruprosess for nanotopografisk strukturering av SU-8-resist ble etablert, og viste utmerket evne til å oppnå en rekke forskjellige nanotopografier ved modifisering av etseparametre. Nanotopografisk SU-8 ble videre vist å kunne erstatte det tidligere brukte plane Si3N4-basesubstratet på nevrale nettverksplattformer. Her ble det vist å være kompatibelt med binding av mikrofluidstrukturer, og som isolasjon for elektrodeponering av platinum sort-elektroder og under målinger av nevral nettverksaktivitet. Et avgjørende funn var at nanotopografier kan fremme klynging av nevroner og aksonfascikulasjon, samt lavere grad av global synkronisering i nettverksaktivitet - karakteristiske strukturelle og funksjonelle trekk for småverdensnettverk. Samtidig som det er behov for ytterligere optimalisering og eksperimenter med større utvalgstørrelser før endelige konklusjoner kan trekkes, viste den utviklede nanotopografiske plattformen således potensiale for å forbedre kliniske relevans av in vitro nevrale sykdomsmodellsystem

Privacy and Performance in Social Overlay Networks

Thesis (Ph.D.)--University of Washington, 2012The core Internet protocols were not designed to protect the privacy of content or the identities of communicating users, thus making censorship and surveillance easy. The same problem persists at higher level protocols, popular peer-to-peer networks are trivial to monitor even for an adversary with limited resources. In fact, recent developments suggest that censorship and surveillance of Internet users is becoming more prevalent over time. This dissertation describes the design, implementation, and evaluation of two systems that can bring us towards a future where censorship and surveillance is hard. OneSwarm is a privacy-preserving data sharing network designed to give users performance com- parable to the peer-to-peer networks commonly used today but without revealing their behavior to third party surveillance. Unblock is an overlay network that leverages many of the same building blocks but is designed to help users circumvent censorship of Internet services. Common to both systems is the use of existing social trust between participants to thwart surveillance and censorship respectively. These systems are designed to run on today's Internet and require no changes to core Internet infrastructure or protocols. Measurements of the systems in the wild, and simulations of their behavior at scale, show that they protect user privacy and improve performance over existing alternatives

International Child Development Program: Et fokus mot kulturell bevissthetsdannelse

Master's thesis in Social workBakgrunn for studien: Bakgrunn for denne studien har vært at det eksisterer en rik variasjon av verdisett og syn på barn og barneoppdragelse i dagens Norge. Samfunnsendringer betyr at vi i Norge i dag befinner oss i et multietnisk og multikulturelt samfunn. Det blir derfor viktig å tilegne seg kunnskaper om hvilke utfordringer det egentlig er vi står overfor og hvilke faktorer som bør være tilstede for bevisstgjøring og forståelse i møte mellom mennesker med ulik kulturell opprinnelse. Formål med studien:. Denne studien har vært et forsøk på å kombinere kunnskap om kulturelle likheter og ulikheter i syn på barn og barneoppdragelse, med kunnskap om hvordan utforminger og tilnærningsmåter i ICDP programmet, kan inneholde redskaper som legger til rette for en bevissthetsdannelse av slike likheter og ulikheter. Studiens innhold: Studien rettes mot International Child Development program, forkortet kalt ICDP programmet. ICDP programmet er forebyggende og vektlegger kartlegging av omsorgsgiveres oppfatninger av sine barn. Målgruppen det fokuseres på i denne studien er familier med minoritetsetnisk bakgrunn. På denne måten vil utgangspunktet for undersøkelsen bero seg på ICDP versjonen tilpasset etniske minoriteter. Problemstillinger og forskningsspørsmål: Studien er utarbeidet med bakgrunn i to hovedproblemstillinger: 1. Hvilke kulturelle likheter og ulikheter i syn på barn og barneoppdragelse opplever deltakere, morsmålsveiledere og veiledere innen ICDP programmet som fremtredende, i forhold til deres egne holdninger og verdier og opplevelse av det norske samfunnet? 2. Opplever deltakere, morsmålsveiledere og veiledere at gruppeveiledningene har bidratt til å gjøre dem mer bevisst på slike likheter og ulikheter? Studiens to hovedproblemstillinger ble videre konkretisert gjennom utarbeidelse av tre forskningsspørsmål. 1. Hvorfor kan det tenkes at informantene opplever disse ulikhetene som fremtredende? 2. Hvorfor kan det tenkes at informantene opplever disse likhetene som fremtredende? 3. Hvilke aspekter ved gruppeveiledningene kan være medvirkende til å gjøre informantene mer bevisste likheter og ulikheter i syn på barn og barneoppdragelse? Utvalg for studien: Seks informanter (deltakere, morsmålsveiledere veiledere) som har deltatt i samme grupper og i ulike grupper i ICDP versjonens gruppeveiledninger i en kommune. Metode og analyse: Studien gjør bruk av en kvalitativ intervjuundersøkelse, med bruk av semistrukturerte intervjuer. Studien tar utgangspunkt i et fenomenologisk og hermenautisk vitenskapsteoretisk perspektiv, hvor materialet er tolket og analysert ved bruk av fenomenologisk design og analyse av meningsinnholdet i teksten. Resultater: Resultatene i studien viser at informantene beskriver at de opplevde flere ulike aspekter vedrørende forståelsen og praktiseringen av oppdragelse, foreldres autoritet overfor barnet og arrangerte ekteskap som fremtredende kulturelle ulikheter. Videre viser studiens resultater at informantene beskrev at de opplevde at ønsket om det beste for barnet var en overordnet kulturell likhet, hvorav innholdet i dette ønsket ble beskrevet gjennom flere tilnærninger fra informantene. Avslutningsvis viser resultatene at informantene beskrev flere ulike aspekter vedrørende ICDP programmets utforming og tilnærming som hadde hatt betydning for etablering av trygghet, kunnskapsformidling og deres opplevelse av egen læring og utvikling gjennom deltakelsen. Hovedkonklusjoner: Funnene i forhold til studiens første hovedproblemstilling gir grunnlag for å konkludere med at informantenes opplevelse at de kulturelle likhetene og ulikhetene som informantene beskrev at de opplevde som mest fremtredende var ulike aspekter tilknyttet forståelse og praktisering av oppdragelse, foreldres autoritet og arrangerte ekteskap. I forbindelse med kulturelle likheter beskrev informantene at de opplevde ønsket om det beste for barnet som en overordnet og fremtredende likhet. Eksemplene beskrevet omkring opplevelsen av ulikheter kan i noen grad forklares idet de synliggjør eksempler på variasjon i syn på barn og barneoppdragelse mellom ulike samfunn, land og kulturer. Eksemplene beskrevet omkring opplevelsen av likhet kan i noen grad forklares idet dette synliggjør et eksempel på at selv om målene for oppdragelsen av barnet kan være mange og varierte, kan ønsket om det beste for barnet forstås som universelt på tross av de mange ulike veiene som benyttes for å nå disse målene. Funnene i forhold til studiens andre hovedproblemstilling gir grunnlag for å konkludere med at deltakelsen i programmet hadde bidratt til en større bevissthetsdannelse blant informantene. En slik bevissthetsdannelse kan i noen grad begrunnes med at ulike aspekter vedrørende ICDP programmets utforming og tilnærming tilrettelegger for etablering av trygghet innad i gruppene, slik at erfaringsdeling skjer på best mulig måte. Videre legger disse aspektene også til rette for at kunnskap formidles, som videre kan legge til rette for opplevelsen av egen læring og utvikling. Studien konkluderer i denne forbindelse ikke hvorvidt effekten av deltakelsen i noen grad kan reduseres over tid, studien konkluderer i denne forbindelse heller ikke på grad av bevissthetsdannelse blant informantene

Styring av en støtteavdeling ved Haukeland sykehus : en case studie av Kirurgisk serviceklinikks ortopediske seksjon ved Haukeland Universitetssykehus

Formålet med denne utredningen har vært å studere hvordan den økonomiske styringen ved Ortopedisk seksjon ved Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland sykehus foregår og hvordan det fungerer. Problemstillingen i utredningen er: Hvordan er styringssystemet til Ortopedisk seksjon ved Kirurgisk serviceklinikk, som støtteavdeling, bygget opp og hvilke erfaringer har man med det? For å svare på dette har jeg tatt utgangspunkt i teori om økonomisk styring, herunder den økonomiske styringssirkelen, prinsipal-agentteori, budsjetteringsteori og teori om ansvarssteder i organisasjoner. Case studiet tar utgangspunkt i en utforskende forskningsdesign. Innhentingen av primærdata har foregått gjennom intervjuer med brukere av styringssystemet til Ortopedisk seksjon, og personer i roller som blir påvirket av styringssystemet til Ortopedisk seksjon. Analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i den økonomiske styringssirkel, og det er fokusert på om det er koblinger mellom fasene, og om de fasene følger den rekkefølgen som er definert i teorien. Det er også sett spesielt på valg av budsjetteringsmetode og hvilken type ansvarssted Kirurgisk serviceklinikk og Ortopedisk seksjon er organisert som, herunder hvordan de er finansiert. Utredningen konkluderer med at det er flere brudd mellom fasene i den økonomiske styringssirkelen. Noe av dette kan spores til generelle problemer i helsesektoren, som at man får budsjettet sent og derfor må tilpasse målene til planen. Mens andre faktorer skyldes måten man løser ting på ved sykehuset, herunder at man benytter seg av inkrementell budsjettering som fører til at man ikke fanger opp eventuelle behov for endringer av målene i neste periode. Det blir også et brudd i koblingen mellom plan og handling i styringssirkelen som en følge av at mottaker av Ortopedisk klinikk har innsatsstyrt finansiering, mens Ortopedisk seksjon er rammefinansiert. Dette løses tidvis med midlertidige internkjøp, men for virkelig å løse problemet bør finansieringsmetoden til Ortopedisk seksjon endres til innsatsstyrt, gjennom permanente internpriser

Middelvegen til det ideelle universitet?. Politiske endringar og internasjonalisering ved Fudan universitet

Casen drøftar ulike teoretiske tilnærmingar i forskinga på akademia. For kinesisk kunnskapsproduksjon er ikkje dei dominerande retningane (idealisme og funksjonalisme) dekkjande. Eg har sett nærare på Fudan universitet i Shanghai og korleis universitetet har vorte påverka av internasjonalisering og politiske endringar dei siste hundre åra