Post-Caledonian Brittle Fault Zones on the Hyperextended SW Barents Sea Margin: New Insights into Onshore and Offshore Margin Architecture

Onshore-offshore correlation of brittle faults and tectonic lineaments has been undertaken along the SW Barents Sea margin off northern Norway. The study has focused on onshore mapping of fault zones, the mapping of offshore fault complexes and associated basins from seismic interpretation, and the linkage of fault complexes onshore and offshore by integrating a high-resolution DEM, covering both onshore and offshore portions of the study area, and processed magnetic anomaly data. This study shows that both onshore and offshore brittle faults manifest themselves mainly as alternating NNE–SSW- and ENE–WSW-trending, steeply to moderately dipping, normal fault zones constituting at least two major NE-SW-trending fault complexes, the Troms-Finnmark and Vestfjorden-Vanna fault complexes. These fault complexes in western Troms bound a major basement horst (the West Troms Basement Complex), run partly onshore and offshore and link up with the offshore Nysleppen and Måsøy fault complexes. Pre-existing structures in the basement, such as foliation, lithological boundaries and ductile shear zones are shown, at least on a local scale, to have exerted a controlling effect on faulting. On a larger scale, at least two major transfer fault zone systems, one along the reactivated Precambrian Senja Shear Belt and the other, the Fugløya transfer zone, accommodate changes in brittle fault polarity along the margin. Our results suggest that distributed rifting during Carboniferous and Late Permian/Early Triassic time was followed by a northwestward localisation of displacement to the Troms–Finnmark and Ringvassøy–Loppa fault complexes during the Late Jurassic/Early Cretaceous, resulting in the formation of a short-tapered, hyperextended margin with final break-up at ~55 Ma. An uplift of the margin and preservation of the West Troms Basement Complex as a basement outlier is suggested to be due to unloading and crustal flexure of the short-tapered margin in the region

An aberrant NOTCH2-BCR signaling axis in B cells from patients with chronic GVHD

B-cell receptor (BCR)-activated B cells contribute to pathogenesis in chronic graft-versus-host disease (cGVHD), a condition manifested by both B-cell autoreactivity and immune deficiency. We hypothesized that constitutive BCR activation precluded functional B-cell maturation in cGVHD. To address this, we examined BCR-NOTCH2 synergy because NOTCH has been shown to increase BCR responsiveness in normal mouse B cells. We conducted ex vivo activation and signaling assays of 30 primary samples from hematopoietic stem cell transplantation patients with and without cGVHD. Consistent with a molecular link between pathways, we found that BCR-NOTCH activation significantly increased the proximal BCR adapter protein BLNK. BCR-NOTCH activation also enabled persistent NOTCH2 surface expression, suggesting a positive feedback loop. Specific NOTCH2 blockade eliminated NOTCH-BCR activation and significantly altered NOTCH downstream targets and B-cell maturation/effector molecules. Examination of the molecular underpinnings of this “NOTCH2-BCR axis” in cGVHD revealed imbalanced expression of the transcription factors IRF4 and IRF8, each critical to B-cell differentiation and fate. All-trans retinoic acid (ATRA) increased IRF4 expression, restored the IRF4-to-IRF8 ratio, abrogated BCR-NOTCH hyperactivation, and reduced NOTCH2 expression in cGVHD B cells without compromising viability. ATRA-treated cGVHD B cells had elevated TLR9 and PAX5, but not BLIMP1 (a gene-expression pattern associated with mature follicular B cells) and also attained increased cytosine guanine dinucleotide responsiveness. Together, we reveal a mechanistic link between NOTCH2 activation and robust BCR responses to otherwise suboptimal amounts of surrogate antigen. Our findings suggest that peripheral B cells in cGVHD patients can be pharmacologically directed from hyperactivation toward maturity

Postoperativ smertelindring til pasienter med lårhalsbrudd

Pasienter med lårhalsbrudd har et stort behov for å bli godt smertelindret de første dagene, da fokuset er at pasienten tidlig skal mobiliseres. Gjennom drøfting av forskning, litteratur og egne erfaringer har jeg kommet frem til at systematisk og jevnlig smertekartlegging og smertelindring, i tillegg til sykepleieren sin evne til å se og møte pasientens behov vil være det mest sentrale for å kunne bidra til best mulig smertelindring for denne pasientgruppen. I funn fra både forskning, litteratur og egne erfaringer viser det seg at sykepleierne har et stort ansvar, hvor god kunnskap er helt sentral for å kunne bidra til at pasientene får den beste smertelindringen. Sykepleieren må ha kunnskap om både medikamentell og ikke-medikamentell behandling, i tillegg til å kunne kombinere og tilpasse disse til den enkelte pasient sine behov

Sosialt arbeid i palliativ omsorg i hospice : ta hand om den «totale» smerta

Det er fleire grunnar til at eg ynskjer å skriva om omsorg for døyande i sosialt arbeid. Emnet interesserar meg og engasjerer meg. Å skrive om dette vil bidra til å auke min eigen kunnskap på området. Ein annan grunn er at eg tykkjer at omsorg for døyande er underkommunisert i sosialt arbeid og burde vera eit større fokus på. Oppgåva vil bera preg av hospicefilosofien og kva den står for og korleis den har lagt grunnlaget for palliativt arbeid i dag. Etter å ha leita etter relevant litteratur for mi oppgåve har eg funne mykje forsking både i inn- og utland på palliativ omsorg. Eg ser utifrå politiske retningsliner at det palliative feltet har vorte eit satsingsområde i helsepolitikken i Noreg i seinare år, det same ser eg i mange andre land. Eg har avgrensa mi oppgåve til å gjelde dei døyande som har vald å vera si siste tid i hospice. Mitt hovudfokus vert å finna ut korleis sosionomen arbeidar med den døyande og pårørande i hospice. Mi problemstilling vert difor: Korleis arbeider sosialarbeidar i hospice for å ivareta behova til den døyande og dei pårørande

Post-Caledonian brittle faults along the SW Barents Sea Margin: onshore-offshore margin architecture and fault rock-forming conditions

The thesis aims to unravel the evolution and finite stage architecture of the SW Barents Sea Margin, which formed as a part of the rifting of present day Greenland and Scandinavia and the opening of the North Atlantic Ocean (cf. Faleide et al., 2008). The SW Barents Sea Margin studied in this thesis starts just north of the Lofoten-Vesterålen archipelago, continues northward outboard northern Troms and into western Finnmark. This thesis focus on (i) if and how onshore Post-Caledonian brittle faults correlate with major offshore, basin-bounding fault complexes and (ii) under which conditions onshore faulting occurred

The Tromsø Nappe Contact with the Nakkedal Nappe Complex NE of Tromsdalstind : Shear kinematics and relationship with metamorphism.

The tectonic contact between the Nakkedal Nappe Complex and the Tromsø Nappe crops out NE of Tromsdalstind, 5 km E of Tromsø, Norway. Petrological- and structural analysis of the contact have been undertaken in order to contribute to a better understanding of the tectonometamorphic history of the Uppermost Allochton in the Scandianavian Caledonides. Methods such as P-T pseudosection analysis, Computer-Integrated Polarization microscopy (CIP) and quartz grain size and -shape analysis have been combined with classic polarizing microscopy to obtain shear sense, P-T-conditions, flow stress and strain rate of deformation. A minimum P-T condition of a Scandian prograde metamorphism is obtained from a metapelite in the Tromsø Nappe at 0.9 GPa and 680°C. A widespread distribution of quartz deformation microstructures indicate that deformation was continuous and took place over a large span of temperatures during final retrograde conditions from more than 700°C to less than 400°C. Flow stress and strain rate during deformation are estimated to ~30 MPa and 10-11 s-1. Chessboard patterns in quartz are observed locally and c-axis orientation images and pole figures of a quartz vein within the Tromsø Nappe show prism [c]- and basal -slip indicative c-axis preferred orientions (CPOs) in completely recrystallized grains. Prism [c]- and basal -slip pole figures from the same microstructure have previously only been reported in large submagmatic quartz grains. The implications of the new findings for the current theories on the development of prism [c]-slip are discussed. A new unit within the Skattøra Migmatite Complex (SMC) is identified and evidence of retro-eclogites and partial melting in the Tromsø Nappe is presented. A switch in the direction of nappe translation during a late- to post-Scandian retrograde metamorphism from either SW or NE to SSE is identified in the Tromsø Nappe. The results are set into context with previous work in the area and it is concluded that the Tromsø Nappe was subjected to at least two major prograde metamorphic events followed by uplift, partial melting and retrogradation interpreted to reflect the Taconian- and the Scandian phase, respectively. The SMC suffered extensive partial melting in connection with the Taconian phase, was relatively unaffected by Scandian deformation and did not come into contact with the Tromsø Nappe until late in the Scandian phase

Hvordan kan sykepleiere bidra til at pasienter med lårhalsbrudd får best mulig postoperativ smertelindring?

Sjukepleie, Bachelorstudium Sk152 2015Pasienter med lårhalsbrudd har et stort behov for å bli godt smertelindret de første dagene, da fokuset er at pasienten tidlig skal mobiliseres. Gjennom drøfting av forskning, litteratur og egne erfaringer har jeg kommet frem til at systematisk og jevnlig smertekartlegging og smertelindring, i tillegg til sykepleieren sin evne til å se og møte pasientens behov vil være det mest sentrale for å kunne bidra til best mulig smertelindring for denne pasientgruppen. I funn fra både forskning, litteratur og egne erfaringer viser det seg at sykepleierne har et stort ansvar, hvor god kunnskap er helt sentral for å kunne bidra til at pasientene får den beste smertelindringen. Sykepleieren må ha kunnskap om både medikamentell og ikke-medikamentell behandling, i tillegg til å kunne kombinere og tilpasse disse til den enkelte pasient sine behov

Overgangen til en digital arbeidsplattform i større organisasjon: En case-studie av NAVs endringsprosjekt

Digitalisering og endringsledelse har den siste tiden spilt en stor rolle for mange organisasjoner, spesielt nå som arbeidshverdagen støttes av digitale arbeidsplattformer. Organisasjoner har brukt store summer for å forbedre de ansattes arbeidsmiljø, som innebærer omfattende endringer i organisasjonens praksis og de ansattes arbeidsvaner. Slike løsninger er nytt for mange og brukerne må tilvenne seg arbeidsmåten fortløpende. I den forbindelse oppstår det flere problemer underveis i endringsprosessen. Organisasjoner opplever for eksempel mangel på IT-kompetanse og gode rutiner som årsaker til at systemene ikke blir brukt optimalt. Om ikke løsninger blir brukt slik de er planlagt, vil ikke organisasjonen kunne oppleve alle fordelene den kan gi. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som påvirker de ansattes atferd og deres behov når et nytt IT-system skal innføres. I tillegg vil studien ta for seg, ved hjelp av både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, følgende problemstilling, som vil bli besvart i oppgaven: «Hvordan skal ledelsen legge til rette for brukeradopsjon av en digital arbeidsplattform gjennom en større heterogen og geografisk distribuert organisasjon?». For å diskutere problemstillingen vil den bli delt opp i to forskningsspørsmål, som også vil danne grunnlaget for anbefalinger til NAV: «Hvilke faktorer påvirker brukeradopsjonen av en digital arbeidsplattform?» og «Hvordan kan endringsledelse påvirke disse faktorene?». Gjennom datainnsamling kom vi frem til tre problemområder rundt brukeradopsjon og brukeratferd for NAV. For å bedre dagens situasjon hos organisasjonen har vi etablert tre praktiske implikasjoner som søker å løse hovedproblemene, og dermed bedre brukeradopsjonen og brukeratferden hos de ansatte rundt endringen i organisasjonen. Implikasjonene bygger på påvirkningsfaktorer for brukeradopsjon og benytter seg av endringsledelses tiltak for å øke ansattes bruk av den digitale arbeidsplassen. Denne studien kan bidra til å bedre adopsjon og de ansattes brukeratferd rundt en digital endring i større organisasjoner etter den er innført, så vel som å hjelpe en organisasjon i nye digitale endringsprosjekter. Den viser at brukeradopsjon av en digital endring er en langvarig prosess som påvirkes av flere faktorer i samspill med hverandre. Individets intensjoner om å bruke et system og deres holdninger til det er avgjørende, men disse faktorene påvirkes av fasiliterende betingelser som individet ikke har kontroll over selv. Disse betingelsene er tiltak som opplæring og at ledelsen går frem som gode eksempler av brukeratferd, noe som er klare praksiser fra endringsledelse. Forskningen viser da at endringsledelse har betydelig påvirkningskraft på brukeradopsjon, både før, under, og etter implementeringen av en digital endring