Mechanical Testing of Multi-Construction Composite Tubes for use in Fly Fishing Rods

A testing protocol was established for measuring the flexure properties of thin-walled tubes constructed of a composite mixture of glass and carbon fibers and epoxy resin for use in Fly Fishing rods. Standard three point bend tests were conducted in accordance with ASTM standard D7329-13 with a span length of six inches. All samples were of the sample length and diameter, allowing direct comparison of the maximum loads reached before failure, which are directly indicative of the Modulus of Rupture (MOR). Two constructions were tested both containing the same unidirectional fiber but with different support structure. These tubes were tested identically for both as delivered samples and for the samples having undergone ultraviolet, humidity, and elevated temperature exposure. Construction 1 reached higher maximum stresses than Construction 2 and displayed similar amounts of flexure. When coated and exposed, the strength of Construction 1 and 2 both increased when compared to uncoated and unexposed samples. In Construction 1, maximum loads achieved in samples painted, clear coated and exposed averaged loads at failure of 45.33lb, solely clear coated and exposed samples averaged 42.9lb at failure, uncoated and exposed averaged 38.1lb, and uncoated and unexposed averaged 40.9lb. In Construction 2, the differences were less pronounced. Painted, clear coated, and exposed averaged 39.6lb at failure, clear coated and exposed averaged 38.0lb, uncoated and exposed averaged 36.2lb, and uncoated, unexposed averaged 36.6lb. To ensure population differences,statistical evaluation was done at a 95% confidence interval

Quantum Control of Rydberg Atoms

In 2007 the AEGIS experiment was started at CERN with the goal to determine the gravitational acceleration of the antihydrogen atom. This is achieved through accelerating the antihydrogen atoms toward a detector and measure the path of flight. To achieve the desired accuracy of the measurement, a large enough amount of antihydrogen atoms have to reach the detector. To obtain this objective, the use of quantum polarization control has been put forward. The main obstacle turns out to be the large unknown number of initial states, the limited numbers of coupling and the symmetry of the dynamics. In the thesis, quantum control in the time domain is described and applied to Rydberg atoms. A code has been modified and extended with respect to unknown initial conditions. Several applications of the code illustrate the given challenge. In addition, controlled excitation (or de-excitation) indicate that increased initial polarization can be achieved.MAMN-NANONANO39

Mechanistic Insight for Improved Catalytic Conversion of Fatty Acids to Linear α-Olefins : A Density Functional Theory Study

One of the greatest challenges in our time is the replacement of fossil fuels with more sustainable alternatives for energy and chemical production. Arguably one of the most important classes of petrochemical intermediates is linear α-olefins (LAOs), which are used in the production of polymers, surfactants and lubricants, and are mainly obtained through oligomerization of ethylene. Alternatively, they can be produced by ethenolysis or deoxygenation of the renewable feedstock triglycerides and their unsaturated and saturated fatty acids respectively. While there exist homogeneous, heterogenous and biocatalysts for the deoxygenation reactions, LAOs can most selectively be produced through the homogenous transition-metal catalyzed reaction decarbonylative dehydration. However, the reaction typically requires high temperature, excess of ligands, fatty acid activation and distillation or a toxic solvent to achieve activity and selectively, and the development of catalysts that can compete with the fossil-based alternatives has been stifled by the lack of mechanistic insight. Only recently has the first computational investigations of the reaction arrived, and together with the first well-defined precatalyst for the transformation, Pd(cinnamyl)Cl(DPEphos) (A1), there is now potential for rational catalyst design. Within this thesis we have investigated, by density functional theory (DFT) calculations, how different factors of the reaction in general, and of the precatalyst A1 in particular, affect the reaction mechanism. The reaction mechanism for a Rh catalyst is derived and compared to that of Pd, and it is found that while the ratedetermining step is olefin-formation for both, the rate-determining intermediate for Rh is the starting complex, (PPh3)2RhI(CO)Cl. The main reason for the overall higher barriers for Rh, and thus the observed higher activity of Pd, stems from the greater stability of this RhI-CO bond and the preference Rh has for a higher coordination number which leads to increased steric hindrance. For Pd a low coordinated metal center is favored for the rate-determining olefin formation, but the classic P-O-P ligand DPEphos facilitates good α-olefin production and catalyst stability by hemilabile coordination. The change from bidentate κ2 to monodentate κ1- coordination prior to decarbonylation creates a coordination site for CO deinsertion, and recoordination of the phosphine arm promotes CO displacement and dissociation which is key for catalyst activity. The escaping CO is modelled using a reduced pressure in the calculation of the thermochemical corrections and the effect of this correction is that the reaction is found to be catalytic as in accordance with the experiments. The main benefit of the precatalyst A1 beyond this hemilabile behavior of DPEphos, which ensures that the ligand does not dissociate from the complex and dismisses the requirement of ligand excess, is the faster initiation compared to in situ systems. A major drawback to the reaction is the fatty acid activation by a sacrificial anhydride, which forms a mixed anhydride system, and is required to cleave the strong C(=O)-O bond. However, the resulting carboxylate from the following oxidative addition is important for the reaction because it readily accepts the hydrogen transferred from the alkyl and thus prevents isomerization. Polar aprotic solvents are found to be beneficial for the reaction, even though a cationic pathway is not preferred, likely due to the destabilization of rate-determining intermediates. In conclusion the mechanism of decarbonylative dehydration has been investigated and key parameters for catalysis has been identified. Improved catalysts may be developed in the future by exploring and designing new asymmetric hemilabile ligands and faster initiating precatalysts, perhaps even automatically

Enhanced Butanol Production in Clostridium acetobutylicum Using Small Regulatory RNAs for Metabolic Engineering

This project uses an RNA-based gene expression control system for metabolic engineering of Clostridium acetobutylicum. The primary focus is enhancing production of n-butanol, a green alternative to fossil fuels. Butanol is an attractive alternative fuel with higher energy density than other biofuels, and can directly replace gasoline. To improve the production of butanol using Clostridium, a small RNA (sRNA) platform is utilized. RNA is useful as a genetic regulatory tool because it provides flexible expression tuning compared to the on/off DNA knockout method. sRNAs are used by bacteria for regulating gene expression, as they bind to protein-coding mRNA sequences. Through binding, sRNA can enhance or reduce mRNA translation and thus protein expression. Two genes in the metabolic pathway, buk and hydA, will be down regulated using sRNA, potentially increasing butanol titer and yield without compromising cell growth. Down-regulation of these genes presents a novel opportunity to modify Clostridium, as hydA is essential to cellular function and cannot be completely turned off. Furthermore, using sRNA allows for simultaneous targeting of both genes. This is done using genetic engineering techniques to transform wild type cells with the desired genes. The recombinant plasmid for sRNA production is derived from E. coli and then ported over. Mutants are then screened and tested to determine performance as compared to the original strain. One mutant and a control plasmid have been successfully transformed. Preliminary results show that the mutant targeting hydA successfully down regulates the gene and reduces production of butyric acid, while also increasing butanol production. This project could have significant contribution to improving economic viability of biologically derived n-butanol. Furthermore, the sRNA platform has potential for broad applications in metabolically engineering various bacterial species.NSFNo embargoAcademic Major: Chemical Engineerin

Nutrition in people with COPD

Lav BMI kunne relateres til dårligere lungefunksjon, høyere depresjonsscore, økt forekomst av dyspné, dårligere fysisk kapasitet og økt risiko for sykdomsprogresjon og død. Frukt og grønnsaker førte til bedring av lungefunksjon og redusert oksidativt stress. Bearbeidet kjøtt viste seg å gi en forverring av symptomer. Total mengde energi inntak kunne relateres til BODE, MMRC og 6MWD. Ernæringssupplement viste seg å være effektivt med tanke på å øke energiinntaket

Alfa-radioimmunterapi : Effekten av det α-emitterende radioimmunkonjugatet 227Th-DOTA-Herceptin på ovarie kreftceller

Radioimmunterapi (RIT) benytter seg av konjugater av radionuklider og antistoffer for å avsette terapeutisk stråledose til kreftceller som uttrykker de rette antigenene. Hovedmålet med denne oppgaven var å undersøke effekten av det α-emitterende radioimmunkonjugatet 227Th-Herceptin på ovariekreftceller fra cellelinjen SKOV-3. Cellenes antigenuttrykk ble undersøkt ved hjelp fluorescensmikroskopi. Deretter ble terapeutisk effekt undersøkt ved å måle cellenes evne til å danne kolonier, samt cellenes veksthastighet, etter behandling med 227Th-Herceptin. Videre ble det målt cellebundet aktivitet fra 227Th-Herceptin over tid for å finne antall decay per celle i terapiforsøkene. Disse dataene ble brukt for å estimere gjennomsnittelig absorbert strålingsdose til cellene ved hjelp av en forenklet mikrodosimetrisk modell. I virkeligheten varierer dosen til cellene svært mye på grunn av statistiske variasjoner. Derfor ble det utviklet en metode for å detektere α-sporene gjennom cellekjernen. Metoden kan gi et mer eksakt svar på antall treff per cellekjerne og videre strålingsdosen per celle; SKOV-3-cellene ble transfektert med vektoren pEGFP-C1-53BP1 slik at de overuttrykte et fluorescerende DNAreparasjonsprotein som oppkonsentreres rundt DNA-skader. Ved hjelp av fluorescensmikroskopi og filmobservasjon kunne antall treff i kjernen og enkeltcellers skjebne følges over tid. Utover dette ble cellenes antigenuttrykk kartlagt ved flowcytometri og sammenlignet med to andre kjente cellelinjer, BT-474 og MCF-7. Videre ble det gjort biodistribusjonsforsøk på mus med implanterte SKOV-3-tumorer for å undersøke opptak av 227Th-Herceptin i tumor og normale organer. Det var en svak, men signifikant reduksjon i celleoverlevelse ned mot 50-60 % av kontrollen etter behandling med 10-20 kBq/ml 227Th-Herceptin. I samsvar med dette var det også liten effekt av 227Th-Herceptin på cellevekst. Ved samme konsentrasjoner ble det målt cellebundet aktivitet med verdier i området 50-150 Bq/106 celler ved utsåing til koloniforsøk. Ved måling av cellebundet aktivitet over tid ble det beregnet opp mot 25 henfall per celle i løpet av inkubasjonstiden på 12 dager under koloniforsøkene. Ut fra disse tallene mottok cellekjernene en estimert dose opp mot 60 mGy. Flowcytometridataene viste en svært bred antigenfordeling blant SKOV-3-cellene. Det betyr at opp mot 50 % av cellene hadde 10 ganger færre antigener enn resten. Disse cellene ville da få en lavere dose, og dette kan forklare den svake effekten av 227Th-Herceptin. Cellenes korte halveringstid (24 timer) og 227-Thoriums relativt lange halveringstid (18,72 dager) vil også bidra til lavere dose da bundet aktivitet per celle raskt vil avta på grunn av celledeling. I tillegg flater SKOV-3-cellene svært mye ut. Dette vil føre til økt avstand mellom aktiviteten og kjernen som igjen reduserer sannsynligheten for treff i kjernen. Etter transfeksjon av SKOV-3 fluorescerte cellekjernene grønt ved eksitasjon med blått lys. Fluorescensen var imidlertid noe lav, hvilket resulterte i relativt lang lukkertid for å oppnå ønsket eksponering. α-sporene var synlige i 1-3 timer etter at de oppsto, men var tydeligst den første timen. Metoden for å oppdage α-sporene gjennom cellekjernen gjør det mulig å angi en mer eksakt dose til hver enkelt celle, samt å følge enkelcellers utvikling over tid. Dette vil kanskje være en bedre måte å gjøre overlevelsesforsøk på. Metoden bør imidlertid optimaliseres videre for å oppnå høyere fluorescensintensitet. Biodistribusjonsforsøk på mus viste et opptak på under 5 % av injisert dose/g (% ID/g) i samtlige organer med unntak av lever som hadde maks opptak på ca 8 % ID/g. Aktiviteten gikk raskt ut av blodet som målte 7 % ID/g etter 4 dager og 2,4 % ID/g etter 14 dager. Tumor hadde maks opptak etter 7 dager på 34 % ID/g. Ytterligere biodistribusjonsforsøk med flere tidspunkt bør imidlertid prøves for å undersøke hvor raskt radioimmunkonjugatet går ut av blodet. Det er også viktig å kartlegge om det er ytterligere opphopning i lever og andre organer samt videre utvikling i tumor. Videre bør det gjøres terapeutiske forsøk på mus med 227Th-Herceptin

Herbicide guide for commercial vegetable growers, 1976 / 907: 1976

Cover title

Generisk substitusjon av legemidler på sykehus

1. mai 2008 ble den nye forskriften om legemiddelhåndtering innført i Norge. Dette åpnet for at generisk substitusjon av legemidler kan foretas av helsepersonell i sykehus og andre helseforetak. Substitusjon av legemidler har imidlertid foregått i flere tiår for å rasjonaliseres legemiddelbruken på sykehus. Dersom det ordineres et legemiddel som ikke er foretrukket på grunnlag av sykehusets innkjøpsavtaler, må det i mange tilfeller utføres generisk bytte. Hensikten med denne studien er å kartlegge hvordan ordningen med generisk substitusjon foregår i sykehus, hyppigheten av generisk bytte og om eventuelle uheldige sider foreligger ved ordningen slik den praktiseres. Studien vil også belyse hvilke holdninger sykepleiere oppfatter at sykehuspasienter har til å få utdelt et generisk alternativ. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre personlig intervju av 100 sykepleiere ansatt ved et sykehus i Helse Sør-Øst. Intervjuene ble gjennomført høsten 2008. Sykepleierne bekreftet at det som oftest er de som utfører generisk bytte, ofte uten å konferere med lege. Selv om det er legens ansvar å ordinere foretrukket preparat, sa 82 % av sykepleierne at de ukentlig opplever at dette ikke gjøres. Det var også en bred enighet blant sykepleierne om at de ikke er fornøyd med ordningen slik den praktiseres, blant annet fordi det fører til frustrasjon, irritasjon og usikkerhet. De praktiske rutinene ser heller ikke ut til å oppfylle flere av de forskriftmessige kravene til generisk substitusjon. Blant annet fremkommer det av resultatene at generisk bytte sjelden blir dokumentert. Videre viser resultatene at sykepleiere, på egen hånd, foretar bytte mellom legemidler som ikke er generisk byttbare. Førtito prosent av sykepleierne fortalte også at feil hadde oppstått i forbindelse med generisk bytte. Over halvparten av disse fortalte om hendelser der pasienter har fått feil legemiddel. Mange av sykepleierne sa selv at de tror generisk substitusjon fører til nedsatt pasientsikkerhet. Åtte av ti sykepleiere hevdet at de gir informasjon til pasientene om at de får utdelt et annet preparat enn hva de oppgir å bruke utenfor sykehus. Mange av sykepleierne sa imidlertid at pasientene sjelden protester mot dette. Resultatene tyder på at legemiddelrelaterte feil oppstår i forbindelse med generisk bytte. Dette kan forklares med at rutinene ikke sikrer forsvarlig bytte, samt at sykepleiere har manglende forutsetninger for å vurdere hvilke legemidler som er generisk byttbare. Problemene knyttet til generisk substitusjon anses å være av en slik alvorlighetsgrad at tiltak burde iverksettes