Nancy Fraser i kritikkens landskap

In part I of the article I introduce six different notions of social critique. In part II I connect positions in feminist theory to these notions of critique. Part III is a discussion of Nancy Fraser’s notion of critique. I argue that Fraser lately has defended feminist critique as a social critique in need of moralphilosphical justification, whereas she previously argued for ‘social criticism without philosphy’. In the latter part of the article I elaborate a few implications of Fraser’s shift

Descriptive representation of women in international courts

publishedVersio

Bente Gullveig Alver, Tove Ingebjørg Fjell & Ãrjar Ãyen (red.) 2007. Research Ethics in Studies of Culture and Social Life.

Jeg har undervist i forskningsetikk på samfunnsvitenskapelig fakultet. Merkverdig nok, tatt i betraktning hvor âi tidenâ etikk tross alt er, har det vært vanskelig å finne ny, relevant litteratur å henvise til. Research Ethics in Studies of Culture and Social Life, redigert av Bente Gullveig Alver, Tove Ingebjørg Fjell og Ãrjar Ãyen, er i så måte en velkommen publikasjon

Sosiologi og diagnose

Artikkelen er en kritisk kommentar til Gunnar C. Aakvaagââ¬â¢s artikkel ââ¬ÂDen samtidsdiagnostiske sosiologiens forjettelseââ¬Â. Kommentaren introduserer ulike betydninger av begrepet ââ¬â¢diagnostisk sosiologiââ¬â¢ og en del spørsmål som reiser seg i denne sammenheng, blant annet spørsmålet om normativ rettferdiggjøring og forholdet mellom ââ¬â¢diagnostisk sosiologiââ¬â¢ og ââ¬â¢kritisk sosiologiââ¬â¢. Kommentaren tar også opp noen problematiske trekk ved den klassiske sosiologiske tradisjonen og ved resepsjonen av norsk ââ¬Âgullaldersosiologiââ¬Â

Chapter Introduction

democracy; normative theory; political theory; public administration; public policy; policymakin

Du ser det ikke før du tror det: Identifisering av barn som ofre for menneskehandel. En kvalitativ studie av norske etaters arbeid med å identifisere enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel

Problemstillingene i denne oppgaven omfatter hvordan norske etater arbeider med å identifisere enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel og hvordan etatene samarbeider. Med etater menes de offentlige instansene som møter en enslig mindreårig asylsøker i en asylprosess fra ankomst til Norge til et asylvedtak er fattet. Dette innebærer Utlendingsforvaltningen bestående av Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og asylmottakene, i tillegg til eventuelt barnevernet og politiet som kobles inn i den enkelte saken. For å besvare oppgavens problemstillinger har jeg foretatt kvalitative intervjuer med til sammen 29 informanter i etatene inkludert representanter, advokater og andre organisasjoner og offentlige ansatte med kunnskap om feltet. Jeg har benyttet ulike teoretiske tilnærminger for å belyse oppgavens problemstillinger. Max Weber og Zygmunt Baumans forståelse av idealbyråkratiet" og byråkratenes rolle, blir satt opp mot nyere forståelser av byråkratens handlingsrom som Michael Lipskys teorier om bakkebyråkratene, og nye reformer i offentlig sektor. De byråkratiske rammene for møtet mellom saksbehandlere og enslige mindreårige asylsøkere som klienter, er et sentralt tema i denne oppgaven. Saksbehandlernes rolleforståelse vil derfor bli drøftet. Klientgjørelsen og vurderinger fra saksbehandlerne kan være preget av stereotypiske holdninger og predisposisjoner om hva et offer for menneskehandel er og hvordan de fremstår, dette er i tråd med min hypotese om at slike holdninger påvirker feltet. Mine funn viser at utøvelse av skjønn preger prosessen med å identifisere enslige mindreårige som et mulig offer for menneskehandel. Byråkratiske rammer og normer om en nøytral likebehandling av alle klienter påvirker saksbehandlerne i tillegg til tid og produksjonspress i arbeidshverdagen. Mine funn viser også at ansvar for informasjonsutveksling og håndtering av taushetsplikt innen en etat, og mellom flere etater, oppleves uklart sett fra ulike ansattes ståsted. Dette kan ha betydning for om en enslig mindreårig blir identifisert som et offer for menneskehandel, og dermed får tilgang til hjelp og bistand. At et offer blir identifisert av en etat har også stor betydning for om saken blir etterforsket videre av politiet. Et annet sentralt tema for analysen er at det eksisterer kommunale ulikheter i arbeidet, i form av ulike ressurser og kunnskap. Dette påvirker om menneskehandel blir prioritert som fagfelt av de ulike aktørene og det har avgjørende betydning for enslige mindreårige asylsøkeres rettssikkerhet

Du ser det ikke før du tror det: Identifisering av barn som ofre for menneskehandel. En kvalitativ studie av norske etaters arbeid med å identifisere enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel

Problemstillingene i denne oppgaven omfatter hvordan norske etater arbeider med å identifisere enslige mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel og hvordan etatene samarbeider. Med etater menes de offentlige instansene som møter en enslig mindreårig asylsøker i en asylprosess fra ankomst til Norge til et asylvedtak er fattet. Dette innebærer Utlendingsforvaltningen bestående av Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og asylmottakene, i tillegg til eventuelt barnevernet og politiet som kobles inn i den enkelte saken. For å besvare oppgavens problemstillinger har jeg foretatt kvalitative intervjuer med til sammen 29 informanter i etatene inkludert representanter, advokater og andre organisasjoner og offentlige ansatte med kunnskap om feltet. Jeg har benyttet ulike teoretiske tilnærminger for å belyse oppgavens problemstillinger. Max Weber og Zygmunt Baumans forståelse av idealbyråkratiet" og byråkratenes rolle, blir satt opp mot nyere forståelser av byråkratens handlingsrom som Michael Lipskys teorier om bakkebyråkratene, og nye reformer i offentlig sektor. De byråkratiske rammene for møtet mellom saksbehandlere og enslige mindreårige asylsøkere som klienter, er et sentralt tema i denne oppgaven. Saksbehandlernes rolleforståelse vil derfor bli drøftet. Klientgjørelsen og vurderinger fra saksbehandlerne kan være preget av stereotypiske holdninger og predisposisjoner om hva et offer for menneskehandel er og hvordan de fremstår, dette er i tråd med min hypotese om at slike holdninger påvirker feltet. Mine funn viser at utøvelse av skjønn preger prosessen med å identifisere enslige mindreårige som et mulig offer for menneskehandel. Byråkratiske rammer og normer om en nøytral likebehandling av alle klienter påvirker saksbehandlerne i tillegg til tid og produksjonspress i arbeidshverdagen. Mine funn viser også at ansvar for informasjonsutveksling og håndtering av taushetsplikt innen en etat, og mellom flere etater, oppleves uklart sett fra ulike ansattes ståsted. Dette kan ha betydning for om en enslig mindreårig blir identifisert som et offer for menneskehandel, og dermed får tilgang til hjelp og bistand. At et offer blir identifisert av en etat har også stor betydning for om saken blir etterforsket videre av politiet. Et annet sentralt tema for analysen er at det eksisterer kommunale ulikheter i arbeidet, i form av ulike ressurser og kunnskap. Dette påvirker om menneskehandel blir prioritert som fagfelt av de ulike aktørene og det har avgjørende betydning for enslige mindreårige asylsøkeres rettssikkerhet.Erfaringsbasert master i demokratibyggingSAMPOL650MASV-DEMO

Dannelse og tværprofessionalitet i sundhedsuddannelse

In this article, we explore the relevance of a focus on professional formation (Bildung) in health education in the context of interprofessionalism as a condition for working in health care. We outline general aspects of the concept of professional formation and distinguish two key elements: an adaptation and a transgression orientation. We argue that a transgression orientation is important in health education and professional formation today. Partly as an end in itself, given fundamental features of human existence, partly because the interprofessional demand in health professional work means that the distinction between adaptation and transgression orientation collapses: adaptation to contemporary conditions in health care requires, both a temporal and a spatial transgression orientation in the form of a perspective flexibility that allows the development of new professional perspectives as well as the appropriate consideration of different existing professional perspectives. Drawing on considerations of philosophy of existence, and on qualitative interviews with practicum teachers, we highlight key conditions and obstacles for a focus on professional formation to be feasible in clinical education. Among other things, we highlight knowledge of and experience with each other's professions, a common cause and professional goals, and not least an educational mindset and a learning culture that is not too rigid and over-controlling. On the other hand, it is important to focus on first-hand experience of interprofessionality framed by good communication and shared reflections on interprofessional practice. The latter is hampered by different professional languages and identities, physical distance between clinical practice and the workplace, and by a lack of knowledge of and experience with each other's professional practices, a common cause and professional goals, and, not least, an educational mindset and a learning culture that is not too rigid and over-controlling. On the other hand, it is important to focus on first-hand experience of interprofessionality framed by good communication and shared reflections on practice. The latter is hampered by different professional languages and identities, physical distance between clinical practice sites and pressure on resources in both health care and training