Wrappings of power: a woman’s burial in cattle hide at Langwell Farm, Strath Oykel

A well-preserved burial, discovered during peat clearing on Langwell Farm in Strath Oykel, Easter Ross, consisted of a stone cist that held the skeleton of a woman who had died in 2200–1960 cal BC. Although the cist contents were disturbed and partly removed before archaeological investigation took place, the burial rite can be interpreted to some extent. The woman, who died in her late 20s, had been wrapped in brown cattle hide, and wooden and woven objects were placed with her body. Periodic waterlogging created conditions that allowed the rare, partial preservation of the organic materials. Analysis of bone histology indicated that decay of the human remains had been arrested, either by deliberate mummification or waterlogging. The cist had been set into a low knoll on the valley floor and it may have been covered with a low cairn or barrow. This spot had been the site of a fire several hundred years earlier, and it may have been a node on a cross-country route linking east and west coasts in the Early Bronze Age. The use of animal hide suggests the creation and use of particular identities, linking the dead to ancestors and to powerful spiritual properties attributed to the natural world. The work was carried out for Historic Scotland under the Human Remains Call-off Contract

A review of the dodo and its ecosystem: insights from a vertebrate concentration Lagerstätte in Mauritius

The dodo Raphus cucullatus Linnaeus, an extinct and flightless, giant pigeon endemic to Mauritius, has fascinated people since its discovery, yet has remained surprisingly poorly known. Until the mid-19th century, almost all that was known about the dodo was based on illustrations and written accounts by 17th century mariners, often of questionable accuracy. Furthermore, only a few fragmentary remains of dodos collected prior to the bird's extinction exist. Our understanding of the dodo's anatomy was substantially enhanced by the discovery in 1865 of subfossil bones in a marsh called the Mare aux Songes, situated in southeastern Mauritius. However, no contextual information was recorded during early excavation efforts, and the majority of excavated material comprised larger dodo bones, almost all of which were unassociated. Here we present a modern interdisciplinary analysis of the Mare aux Songes, a 4200-year-old multitaxic vertebrate concentration Lagerstätte. Our analysis of the deposits at this site provides the first detailed overview of the ecosystem inhabited by the dodo. The interplay of climatic and geological conditions led to the exceptional preservation of the animal and associated plant remains at the Mare aux Songes and provides a window into the past ecosystem of Mauritius. This interdisciplinary research approach provides an ecological framework for the dodo, complementing insights on its anatomy derived from the only associated dodo skeletons known, both of which were collected by Etienne Thirioux and are the primary subject of this memoir.publishedVersio

Konserveringsrapport : Bronsefragment frå branngrav i røys : Undersøking og behandling : Gård: Østerhus : Gårdsnr/bruksnr: 107/4 : Kommune: Hjelmeland : Museums nr.: S12691

Oppdragsgiver: Hjelmeland kommune/Lars VågeI eit brannlag i ein gravhaug var det funne 16 metallfragment (koparlegering) saman med brente bein og trekol. Fragmenta var sterkt skada både pga. varmepåverking, korrosjon og fragmentering. Minst tre av desse fragmenta er del av ei bøylenål. Mekanisk reinsing for å få fram form, i tillegg til standard konserveringsmetodar for å fysisk og kjemisk stabilisera koparlegeringar vart utført. SEM-analyse viste at dette truleg er tinnbronse og at somme kan vere delar av forsølva smykke

Konserveringsrapport for metallgjenstandar frå sikringsgraving (post 78) ved Leirong, Tysvær kommune

Oppdragsgiver: RiksantikvarenI 2012 vart det utført ei etterundersøking av funnstaden til eit sverdhjalt. Dette vart funne i ein steinkonstruksjon, som låg om lag vinkelrett på veggen til ei nausttuft. Etterundersøkinga førte til funn av overhjalt med sverdknapp og deler av klinga, i tillegg til eit mogleg blylodd og ein jernten. Konserveringsarbeidet bestod i hovudsak av undersøking ved hjelp av røntgenfotografering, og delvis mekanisk reinsing av overflater med sølvinnlegg, i tillegg til sikring ved klimakontroll og overvaking. Undersøkinga avslørte eit forseggjort dekorert praktsverd. På nokre sverdfragment vart det funne restar av mineralisert pels, tre og insekt. Vidare undersøking og reinsing er nødvendig for betre å forstå materialsamansetning, dekorative element og teknologi

Konservering og undersøking av ovalspenner, bein og organisk materiale fra båtgrav S12421, Tjora, gnr. 10 bnr. 19.

Oppdragsgiver: Arkeologisk museumI 2008 vart det avdekka ei båtgrav frå vikingtid ved utgravingar på Orshaugen, Tjora, Sola kommune. Grava var relativt funn-rik, med restar etter båtnaglar, i tillegg til gravgods som smykke og reiskapar av jern, koparlegering, glas og stein, inkludert eit sett typiske ovalspenner frå 800-talet. Metallet var sterkt korrodert, men ovalspennene var stort sett heile og med alle delar intakt. Denne rapporten skildrar konservering og undersøking av spennene, i tillegg til organisk materiale som vart funne på/ved spennefragmenta. Undersøkinga av metallet viste at spennene er av messing og har mest sannsynleg vore dekorert med knoppar av sølvfolie. Eit større stykke kypertvevd tekstil vart funne ved den eine spenna, i tillegg til restar etter tjukke og tynne snorer rundt jernnålene på begge spenner. Små fragment av ubrente menneskebein vart òg funne ved spennene, inkludert biter av ein ryggvirvel, og elles små flate flak, truleg av flatbein som til dømes skulderblad. Ulike analysar er blitt utført i samband med eit PhD-prosjekt med sikte på å skildre tilstanden og informasjonspotensialet til skjelettmaterialet. Analysane er summert i rapporten. Konserveringa av spennene innebar mekanisk reinsing med skalpell og styrking av lokalt skjøre områder ved hjelp av konsolidering med etylmetalakrylat (Paraloid B72) og støtte med japanpapir. I sum er ovalspennene etter konservering stabile, relativt robuste og som nesten komplette gjenstandar eit godt døme på typiske smykke frå vikingtid. Dei mange små fragmenta av organisk materiale, inkludert menneskebein, er eit unikt funn av stor vitskapleg verdi

How are teeth better than bone? An investigation of dental tissue diagenesis and state of preservation at a histological scale (with photo catalogue)

Teeth are often the preferred substrate for isotopic and genetic assays in archaeological research. Teeth can yield isotopic signals from different periods of an individual's lifetime, useful in dietary reconstruction, climate research, and investigation into mobility of people and animals in the past. Additionally, it is generally accepted that teeth preserve biomolecules (e.g. DNA, collagen) and isotopic signals better. Despite the importance of dental tissue in archaeological research, no systematic study has been carried out concerning diagenetic alterations at histological scale. This article reports the results of a thorough histological characterisation of post-mortem alterations observed in 34 ancient teeth. Such alterations are well described in bone whereas similar analyses of teeth are scant and highlight the need for diagenetic screening before analysis. Micrographs have been made, illustrating typical diagenetic features occurring within the dental tissues cementum, dentine and enamel including bioerosion, cracking, etching and staining. The photo catalogue produced can be used within fields such as archaeology, forensics and palaeontology

Konservering og undersøkelse av gjenstandsmateriale fra bronse- og steinalder. Gjelder S13262, S13264, S13265, S13365, S13366 frå id 150773, id 150775, id 150776 på Sømme (Sømme III). Sømme gnr.15, bnr.161 mfl. i Sola kommune, Rogaland fylke

Oppdragsgiver: Statens VegvesenDenne rapporten gjør rede for undersøkelse og konservering av funn fra Sømmevågen-prosjektet, del-prosjekt Sømme III. Dette utgjør boplassområder hovedsakelig fra steinalder, senmesolitikum og tidligneolitikum, samt med noen funn fra senneolitikum og bronsealder. Det er snakk om i hovedsak to materialgrupper: tre og bein. Utgravningene viste at store mengder bein og gevir, og noe tre og skjell-materiale, var relativt godt bevart under metertykke lag av flygesand og torv. Materialet var opprinnelig deponert i en strandsone. Gjenstander av ubrent bein, og noe ubrent beinmateriale av dyr og mennesker, ble levert til konservering. Verdt å nevne er funn av mulig harpun av hvalbein med rester av bek til feste av mothaker, og deler av en menneskehofte. Noe av dette var svært nedbrutt og skjørt, andre fragment og gjenstander var relativt robuste. Undersøkelser og konserveringsbehandling var fokusert på å identifisere materiale og tilstand, og passiv konservering ved kontroll av klima og gode pakkemetoder. Noe gjenstandsmateriale måtte også limes. Funnene av vanntrukket tre fordret aktiv og tidkrevende konservering i form av mekanisk rensing, impregnering og frysetørking. Stokker som har utgjort del av en eller annen konstruksjon i strandsonen, kanskje en fiskefelle, krevde mye arbeid på grunn av størrelse og mengde. Et unikt funn av en forseggjort gjenstand, men med ukjent funksjon, var også en utfordring med tanke på ønsket om å bevare den fine formen og overflaten. Denne gjenstanden ble også dokumentert ved hjelp av laserscanning, noe som gjorde det mulig å lage både en digital og en fysisk printet 3D-modell

Jordkjemiske undersøkelser av røysfeltet på Orstad, Klepp k. : Gård: Orstad, Gårdsnr/bruksnr: 9/15 og 34, Kommune: Klepp

En utgravning på Orstad (Gnr 9, Klepp k.) i 2015 påviste 20 røyser/røyslignende anlegg fordelt på to felt, hvorav en røys ble definert som sikker grav med funn av keramikk og brente ben i to kamre, og fire som rydningsrøyser. De resterende 15 røysene, som utgjør tre fjerdedeler av det totale antallet anlegg på lokaliteten, var funntomme og har derfor ukjent funksjon. Ettersom det ikke ble gjort gjenstandsfunn som indikerer bruk og funksjon av røysene, ble det samlet inn jordprøver for kjemiske analyser som har potensiale til å kaste lys over opprinnelig innhold og aktivitet knyttet til røysene i tillegg til bevaringsforhold. Forhistoriske aktiviteter kan påvirke jordens grunnstoffsammensetning på en slik måte at endringene i dag kan måles og aktivitetsområder kan avgrenses. I alt 26 jordprøver ble samlet inn fra ni strukturer og to kontrollområder. Glødetapsanalyser ble utført for å karakterisere bevaringsforhold (innhold kalk og organisk materiale). To av de innsamlede prøvene ble analysert med håndholdt røntgenfluorescensapparat for å avdekke grunnstoffsammensetningen. I sum viser resultatene noe variasjon mellom lokalitetene, og viser potensialet metoden har for å avdekke ulik bruk av ukjente strukturer. Kvantifisering og systematisk analyse av samtlige prøver vil være nødvendig for å forstå variasjonen i jordkjemi i og utenfor strukturene ved denne lokaliteten. Dette var imidlertid ikke mulig å gjennomføre innenfor budsjettrammen til prosjektet, men jordprøvene er tatt vare på og kan brukes i fremtidige undersøkelser