Exploring Global Sensitivity Analysis in Hydrogen Supply Chains

The supply of gas and liquids through energy supply chains is closely monitored via measurement stations. Allocating the share of supply from various sources requires understanding the uncertainty in measurements at each measurement station and, more importantly, understanding how uncertainty propagates/correlates in the system as a whole. We use mathematical models to describe properties such as energy to understand the system's supply fully. An uncertainty analysis applied to those models alone does not offer a comprehensive understanding of the uncertain parameters' impact on the model output. Complementing the uncertainty analysis with sensitivity analysis is essential, as it quantifies the sensitivity of each uncertain parameter to the output. This thesis highlights the importance of sensitivity analysis by examining a specific case study involving four instances of a synthesized problem, which investigates a system of hydrogen supply chains. The system setup involves two gas flows, A and B, which originate from two different energy sources and merge in an unspecified process to form a single gas flow, C. The model quantifies the relative uncertainty in the allocated energy of flow A. The cases differ in the magnitude of parameter uncertainty and flow rate of flow A. The main objective is to evaluate the increased insights and advantages of performing a sensitivity analysis, comparing the two categories of analyses within the field: local and global. And to explore the methods within the latter category, global sensitivity analysis (GSA), such as the Sobol method, the Fourier amplitude sensitivity test (FAST) and the Delta moment-independent method. Local analysis is performed using the one-at-a-time method. The findings favour GSA, specifically the Delta moment-independent method, as it provides a more thorough evaluation of uncertain parameters' influence on the output distribution. However, the Sobol method would be preferable if further investigation into parameter interactions is of interest, as it quantifies sensitivity from interactions. The greatest impact on the output variability comes from the pressures in the source flow B and the combined flow C, for both low-flow rate cases and high-flow rate cases. Also, flow rate of flow B has a significant impact when flow rate A is low, and flow rate A has a significant impact when flow rate A is high. The purity of the hydrogen in gas B and the temperatures from each flow seem to have an insignificant impact on the model output. The thesis provides insight into the applications of sensitivity analysis on mathematical models as an important tool to assess the impact of the model's uncertain parameters. It also includes a comprehensive review of the choice of method for a given problem

Exploring taxonomic and phylogenetic relationships to predict radiocaesium transfer to marine biota

One potentially useful approach to fill data gaps for concentration ratios, CRs, is based upon the hypothesis that an underlying taxonomic and/or phylogenetic relationship exists for radionuclide transfer. The objective of this study was to explore whether these relationships could be used to explain variation in the transfer of radiocaesium to a wide range of marine organisms. CR data for 137Cs were classified in relation to taxonomic family, order, class and phylum. A Residual Maximum Likelihood (REML) mixed-model regression modelling approach was adopted. The existence of any patterns were then explored using phylogenetic trees constructed with mitochondrial COI gene sequences from various biota groups and mapping the REML residual means onto these trees. A comparison of the predictions made using REML with blind datasets allowed the efficacy of the procedure to be tested. The only significant correlation between predicted and measured activity concentrations was revealed at the taxonomic level of order when comparing REML analysis output with data from the Barents Sea Region. For this single case a correlation 0.80 (Spearman rank) was derived which was significant at the 0.01 level (1-tailed test) although this was not the case once a (Bonferroni) correction was applied. The application of the REML approach to marine datasets has met with limited success, and the phylogenetic trees illustrate complications of using predictions based on values from different levels of taxonomic organization, where predicted values for the order level can mask the values at lower taxonomic levels. Any influence of taxonomy and phylogeny on transfer is not immediately conspicuous and categorizing marine organisms in this way is limited in providing a potentially robust prognostic extrapolation tool. Other factors may plausibly affect transfer to a much greater degree in marine systems, such as quite diverse life histories and different diets, which may confound any phylogenetic pattern

Puslespill eller svarteper. Er psykologisk trygghet en viktig spillebrikke i tverrfaglig samarbeid

Denne studien er en case-studie av Familiens hus i en kommune. Som kommunalt ansatte i oppvekstfeltet opplever vi at det er vanskelig å få til et godt tverrfaglig samarbeid i komplekse saker med mange hjelpere. Når tverrfaglig samarbeid ikke virker kan det få alvorlige konsekvenser for barn, unge og familier. Gjennom flere tilsyn og rapporter er det avdekket svikt på dette området (NOU 2017: 12). Nye reformer som oppvekstreformen (Prop. 73 L (2016-2017)), og kompetanseløftet (Meld. St. 6 (2019–2020)) stiller krav til kommunen om å bedre slikt samarbeid. Som ledere kjenner vi på et stort ansvar for å lykkes med å gi et godt tjenestetilbud til barn, unge og familier. Vårt mål med studien var å se på hvilken betydning psykologisk trygghet (Edmondson, 2019) kan ha for tverrfaglig samarbeid. Vår problemstilling har derfor vært: å undersøke hvilke faktorer som bidrar til psykologisk trygghet i tverrfaglig samarbeid Vi har gjennomført en kvalitativ studie og vår empiri er innhentet gjennom gruppeintervju fra tre enheter i Familiens hus. Vi har brukt tematisk analyse for å kategorisere funnen og vår drøfting har også tatt utgangspunkt i disse kategoriene. Vårt hovedfunn er at de faktorene som fremmer tverrfaglig samarbeid er samme faktorer som fremmer psykologisk trygghet i relasjon til andre på gruppenivå. I det teoretiske fundamentet om tverrfaglig samarbeid blir tillit og trygghet mellom fagpersoner beskrevet som en hovedfaktor, uten at dette blir definert til å gjelde på gruppenivå. Vår studie finner at i tverrfaglig samarbeid er tillit og trygghet på gruppenivå essensielt for å fremme kreative og nytenkende løsninger på vanskene som barn, unge og familier har. Ledelse, organisering, opplæring, kunnskap og kompetanse er organisatoriske viktige stikkord for å fremme et psykologisk trygt samarbeidsklima. I vår studie beskriver informantene også en tydelig sammenheng mellom faglig trygghet og opplevelsen av psykologisk trygghet i tverrfaglig samarbeid. Til slutt vil vi bemerke at møteledelse av tverrfaglige samarbeidsgrupper er krevende, og kunnskap om tverrfaglig samarbeid og psykologisk trygghet på gruppenivå ser ut til å være en viktig faktor for å lykkes med å gi barn, unge og familier rett hjelpe til rett tid

Endring og utvikling av et entreprenørielt økosystem

Vi står i dag ovenfor en rekke samfunnsutfordringer og en tid i høy endringstakt, hvor innovasjons- og omstillingsevne er helt avgjørende for å sikre utvikling og vekst, både lokalt, regionalt og nasjonalt. I kommuneplanen til Øygarden for 2022-2034, fremkommer det at «morgendagens utfordringer skal løses gjennom samarbeid, hvor kunnskap, forskning og innovasjon står sentralt». Øygarden kommune tar altså en aktiv ansvarsrolle i omstillingsarbeidet ved å være en «samfunnsaktør skal skape gode rammevilkår for et innovativt, fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv» (Øygarden kommune, 2022). Innovasjon og entreprenørskap står høyt på agendaen for øygarden i møte med fremtiden, og jeg vil i den anledning utforske og kartlegge hvordan det entreprenørielle økosystemet i Øygarden fungerer, og hvordan Øygarden kan arbeide for å styrke dette. Følgende forskerspørsmål er derfor formulert, hvor jeg gjennom eksisterende teori og innhentet empiri ønsker å rette fokus mot sentrale aspekter ved entreprenørielle økosystem i regionalt næringsliv: 1. «Hvordan forstås et entreprenørielt økosystem gjennom litteratur?» 2. «Hvordan kan entreprenørielle økosystem utvikles og endres?» 3. «Hvilken styrker og svakheter kan vi identifisere i det entreprenørielle økosystemet i Øygarden?» 4. «Hvordan kan Øygarden arbeide for å styrke sitt entreprenørielle økosystem fremover?» For å besvare forskningsspørsmålene brukte jeg kvalitativ metode med en deduktiv tilnærming. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervjuer, og dokumenter som sekundærkilde. Utvalget vårt bestod av tolv respondenter fra systemnivå, og bedriftsnivå med en spredning mellom ferskt og etablert næringslivsaktører. Resultatene ble deretter kategorisert og analysert, som førte til flere interessante funn som diskuteres opp mot eksiterende teori på feltet. Det teoretiske grunnlaget danner besvarelsen for de to første forskerspørsmålene. Oppgaven tar først for seg eksisterende litteratur innen entreprenørielle økosystemer, hvor Stam og Spigel (2016) kjennetegner økosystemer ved et samspill og gjensidig avhengighet mellom aktører og faktorer innenfor et geografisk avgrenset område. Spigel (2020) benyttes som hovedverk i oppgaven for å presentere sentrale aktører og deres rolle, samt økosystemets faktorer og dets effekt. Det rettes dog kritikk mot slike lister og diagnostikker, da Stam (2015) argumenterer for tilpasninger basert på lokale vilkår. For å besvare forskerspørsmål om hvordan entreprenørielle økosystemer utvikles og endres, belyses ressursteori med søkelys på ressursmodifisering. Teorien sier her at for å lykkes med omstilling og utvikling av en regional næring, kreves det konkrete endringer på regionens eksisterende ressurser. Det er derfor nødvendig å rette fokus mot de ressursene regionen innehar og hvordan de kan modifiseres for å støtte omstilling, hvor det også her kommer frem en gjensidig avhengighet mellom ressurser på bedrifts- og systemnivå. Her trekkes ressursmodifisering frem som en nøkkelmekanisme innenfor prosesser med regional industriell endring og omstilling, gjennom gjenbruk, opprettelse eller destruering (Rypestøl, 2020; Trippl, Baumgartinger-Seiringer, Frangenheim, Isaksen & Rypestøl, 2020). Oppgavens tredje og fjerde forskerspørsmål er av empirisk karakter, hvor formålet er å kombinere eksisterende teorier om regionalutvikling med fersk empiri fra det entreprenørielle økosystemet i Øygarden. Ved å benytte Spigels (2020) inndeling av aktører og ressurser når ulike styrker og svakheter ved det entreprenørielle økosystemet i Øygarden skal indentifiseres, gav undersøkelsen et godt bilde av den regionale konteksten. Entreprenøren utgjør en viktig rolle i Øygarden, hvor økosysetmet innehar en rekke aktører og faktorer som støtter opp under gründere og bidrar til entreprenøriell aktivitet. Regionen er tradisjonsbundet og bygger på den dominerende olje- og gass industrien, som gjør at både aktørene og faktoren bærer preg av denne industrien. Likevel har regionen anerkjent behovet for entreprenørskap og innovasjon, og har derfor godt etablerte aktører og støttende faktorer som stimulerer til gründersatsninger i regionen. Dog finnes det noen uttalte barrierer for en entreprenøriell aktivitet, hvor det er nødvendig å rette fokus mot de ressursene som eksisterer i regionen for å endre og tilpasse disse, gjennom ressursmodifisering, for å bryte med disse barrierene for å styrke det entreprenørielle økosystemet i regionen. Gjennom å rekombinere eksisterende, skape nye og destruere hemmende ressurser, vil regionen være godt rustet for fremtiden. Både bedrifts- og systemaktører tar og må videre ta en aktiv rolle for å bidra til å styrke Øygardens entreprenørielle økosystem, gjennom å sikre de rette ressursene for de samfunnsutfordringene- og omstillingsbehovene som venter oss. For å lykkes med dette må ending av ressurser på system- og bedriftsnivå komplimentere hverandre, slik at de tilpasses etter regionens behov og de nyttiggjøres for aktørene i regionen

Do anesthetics and sampling strategies affect transcription analysis of fish tissues?

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The aim of the current examination was to evaluate if sedation and anesthetic treatment techniques affect the quality of RNA extracted from liver, gill, head kidney and brain tissues in Atlantic salmon <it>Salmo salar </it>L. Blood parameters were measured and tissue specimens sampled in six groups of fish; one control group (0 minutes), two groups kept in pure seawater in 90 liter tanks for 30 and 120 minutes, two groups treated with the anesthetic isoeugenol for 30 and 120 minutes, and one group kept in pure seawater for 105 minutes and then anaesthetized with metacaine for 15 minutes. RNA quality was assessed with the NanoDrop ND-1000 spectrophotometer (260/280 and 260/230 nm ratios) and with the Agilent Bioanalyzer (28S/18S ratio and RIN data) in samples either preserved in liquefied nitrogen (N₂) or in RNA<it>later</it>. In addition, the transcriptional levels of two fast-responding genes were quantified in gill and brain tissues.</p> <p>Results</p> <p>The results show that physiological stress during sampling does not affect the quality of RNA extracted from fish specimens. However, prolonged sedation (2 hours) resulted in a metabolic alkalosis that again affected the transcriptional levels of genes involved in ionoregulation and respiration. In gills, <it>Na</it>⁺-<it>K</it>⁺-<it>ATPase α1b </it>was significantly downregulated and <it>hypoxia inducible factor 1 </it>(<it>HIF1</it>) significantly upregulated after two hours of treatment with isoeugenol, suggesting that this commonly used sedative affects osmo-regulation and respiration in the fish. The results also suggest that for tissue preservation in general it is better to flash-freeze fish specimens in liquefied N₂than to use RNA<it>later</it>.</p> <p>Conclusion</p> <p>Prolonged sedation may affect the transcription of fast-responding genes in tissues of fish. Two hours of sedation with isoeugenol resulted in downregulation of the <it>Na</it>⁺-<it>K</it>⁺-<it>ATPase α1b </it>gene and upregulation of the <it>HIF1 </it>gene in gills of Atlantic salmon. The quality of RNA extracted from tissue specimens, however, was not affected by sedation treatment. Flash-freezing of tissue specimens seems to be the preferred preservation technique, when sampling fish tissue specimens for RNA extraction.</p

Skaper høyere grad av aktiv forvaltning meravkastning i fond med høy/lav ESG score?

I denne masteroppgaven går vi dypere inn på hvordan aksjefond sin eksponering mot bærekraftige aksjer i sammenheng med deres grad av aktiv forvaltning påvirker fondsprestasjonen gjennom problemstillingen: «Skaper høyere grad av aktiv forvaltning meravkastning i fond med høy/lav ESG score?» For å besvare problemstillingen undersøker vi aksjefond med hjemsted i Norge og deres avkastning etter kostnader i perioden 2017-2021. Vi undersøker dem ved å konstruere fire fondsporteføljer basert på Morningstars «Portfolio Corporate Sustainability Score» som et måltall for fondenes eksponering mot bærekraft, samt tracking error som et måltall for å bedømme fondenes grad av aktiv forvaltning. Vi benytter oss av rammeverket til Fama French, samt Carhart til å vurdere fondenes meravkastning. Videre benytter vi oss av klassiske prestasjonsmål og t-tester av disse for å undersøke eventuelle forskjeller i prestasjon for varierende grad av aktiv forvaltning. Til slutt kjører vi regresjoner på avkastningen ved å gjennomføre en strategi der man kjøper den mest aktive porteføljen og selger den minst aktive. Oppgaven konkluderes med at det kan virke som at mer aktivitet er bedre ved høy ESG score, mens mindre aktivitet er bedre ved lav ESG score. Vi finner imidlertid ikke solide og gjennomgående bevis for dette og vi kan ikke slå fast at et slikt forhold har funnet sted for vårt utvalg i perioden 2017-2021.nhhma

Maintaining intravenous volume mitigates hypothermia-induced myocardial dysfunction and accumulation of intracellular Ca2+

Previous research exploring pathophysiological mechanisms underlying circulatory collapse after rewarming victims of severe accidental hypothermia has documented post-hypothermic cardiac dysfunction and hypothermia-induced elevation of intracellular Ca2+ concentration ([Ca2+]i) in myocardial cells. The aim of the present study was to examine if maintaining euvolaemia during rewarming mitigates cardiac dysfunction and/or normalizes elevated myocardial [Ca2+]i. A total of 21 male Wistar rats (300 g) were surface cooled to 15◦C, then maintained at 15◦C for 4 h, and subsequently rewarmed to 37◦C. The rats were randomly assigned to one of three groups: (1) non-intervention control (n = 7), (2) dextran treated (i.v. 12 ml/kg dextran 70; n = 7), or (3) crystalloid treated (24 ml/kg 0.9% i.v. saline; n = 7). Infusions occurred during the first 30 min of rewarming. Arterial blood pressure, stroke volume (SV), cardiac output (CO), contractility (dP/dtmax) and blood gas changes were measured. Post-hypothermic changes in [Ca2+]i were measured using the method of radiolabelled Ca2+ ( 45Ca2+). Untreated controls displayed post-hypothermic cardiac dysfunction with significantly reduced CO, SV and dP/dtmax. In contrast, rats receiving crystalloid or dextran treatment showed a return to pre-hypothermic control levels of CO and SV after rewarming, with the dextran group displaying significantly better amelioration of post-hypothermic cardiac dysfunction than the crystalloid group. Compared to the post-hypothermic increase in myocardial [Ca2+]i in non-treated controls, [Ca2+]i values with crystalloid and dextran did not increase to the same extent after rewarming. Volume replacement with crystalloid or dextran during rewarming abolishes posthypothermic cardiac dysfunction, and partially mitigates the hypothermia-induced elevation of [Ca2+]i

paleoclimatic and paleoceanographic changes in the Nordic Seas

[1] High-resolution records from IMAGES core MD95-2011 in the eastern Norwegian Sea provide evidence for relatively large-and small-scale high-latitude climate variability throughout the Holocene. During the early and mid-Holocene a situation possibly driven by consistent stronger westerlies increased the eastward influence of Arctic intermediate and near-surface waters. For the late Holocene a relaxation of the atmospheric forcing resulted in increased influence of Atlantic water. The main changes in Holocene climate show no obvious connection to changing solar irradiance, and spectral analysis reveals no consistent signature for any periodic behavior of Holocene climate at millennial or centennial timescales. There are, however, indications of consistent multidecadal variability

Cardiac responses to elevated seawater temperature in Atlantic salmon

publishedVersio

Spawning manipulation, broodfish diet feeding and egg production in farmed Atlantic salmon

Atlantic salmon aquaculture relies on continuous supply of high quality eggs. Broodfish nutrition and manipulation of ovulation time (photoperiod and temperature) are key factors. The optimum feeding period with broodfish diet has not been investigated before. The present study examined how feeding period with broodfish diet (9 vs. 17 months) interacted with manipulation of ovulation time (early (Nov), normal (Dec), late (Feb)) on broodstock egg production capacity and egg quality in two-sea-winter female Atlantic salmon (∼12 kg). All groups were fed until June 2021 when they were transferred to tanks and starved until ovulation.publishedVersio