Å synge eller ikke synge. Om hva som skal til for at barnehagelærere og andre ansatte i barnehagen vil synge

Through many years as music teachers at ECEC education we have experienced that students and ECEC institution staff feel uncomfortable singing when fellow students are listening. In this research project we have examined ECEC teachers’ relationship to singing, and based on that we discuss how we can develop music pedagogical practices in ECEC teacher training that contribute to ECEC teachers singing more in ECEC institutions. The data for the study are two group interviews and one individual in-depth interview. Through a thematic abductive analysis, we have identified the following themes as central for the ECEC teachers, and thus also for the ECEC teacher training: musical competence; identification; expectations of one’s own singing performance; singing in formal and informal situations; humor, nonsense and silly songs. The discussion links empirical and theoretical perspectives, and in conclusion we highlight the implications the study may have for music practices in ECEC teacher education.publishedVersio

Langtidsoppfølging av hunder med ervervet Fanconi syndrom i Norge

Fanconi syndrom (FS) er en generalisert defekt i proksimale tubuli som fører til tap av flere stoffer via urinen i unormalt store mengder, slik som glukose, aminosyrer, laktat, bikarbonat, kalium og fosfor. Dette gir typisk normoglykemisk glukosuri, og i tillegg kan hundene utvikle metabolsk acidose. Ervervet Fanconi syndrom (EFS) er sett hos en rekke forskjellige raser, og som følge av ulik etiologi, slik som toksiner, medikamenter og infeksjoner. Det er også sett en assosiasjon ved inntak av "jerky treats". Det har tidligere blitt opprettet et nasjonalt register for hunder diagnostisert med EFS (NREFS). I 2019 ble det skrevet en fordypningsoppgave ved NMBU Veterinærhøgskolen som viser at om lag 90 % av hundene i registeret hadde et kjent inntak av "jerky treats" i forkant av diagnostiseringen. Formålet med denne studien var å gjennomføre en langtidsoppfølging av hunder diagnostisert med EFS. Av totalt 50 hunder i NREFS ble 45 hunder inkludert i studien. Studieutvalget utgjorde 57,8 % (26/45) friskmeldte og 42,2 % (19/45) ikke friskmeldte hunder. Av de som var friskmeldt, gikk 80,8 % (21/26) i remisjon i løpet av 6 måneder. Blant hundene i studien lever 15,6 % (7/45) fremdeles med kliniske tegn. De resterende 26,7 % (12/45) var avlivet, hvorav 17,8 % (8/45) var avlivet som følge av EFS, og 8,9 % (4/45) var avlivet grunnet annen årsak. Totalt 13,3 % (6/45) av hundene utviklet komplikasjoner i form av CKD eller AKI.publishedVersionVE

Late Onset Myasthenia Gravis Is Associated with HLA DRB1*15:01 in the Norwegian Population

BACKGROUND: Acquired myasthenia gravis (MG) is a rare antibody-mediated autoimmune disease caused by impaired neuromuscular transmission, leading to abnormal muscle fatigability. The aetiology is complex, including genetic risk factors of the human leukocyte antigen (HLA) complex and unknown environmental factors. Although associations between the HLA complex and MG are well established, not all involved components of the HLA predisposition to this heterogeneous disease have been revealed. Well-powered and comprehensive HLA analyses of subgroups in MG are warranted, especially in late onset MG. METHODOLOGY/PRINCIPAL FINDINGS: This case-control association study is of a large population-based Norwegian cohort of 369 MG patients and 651 healthy controls. We performed comprehensive genotyping of four classical HLA loci (HLA-A, -B, -C and -DRB1) and showed that the DRB1*15:01 allele conferred the strongest risk in late onset MG (LOMG; onset ≥ 60 years) (OR 2.38, p(c)7.4 × 10(-5)). DRB1*13:01 was found to be a protective allele for both early onset MG (EOMG) and LOMG (OR 0.31, p(c) 4.71 × 10(-4)), a finding not previously described. No significant association was found to the DRB1*07:01 allele (p(nc) = 0.18) in a subset of nonthymomatous anti-titin antibody positive LOMG as reported by others. HLA-B*08 was mapped to give the strongest contribution to EOMG, supporting previous studies. CONCLUSION: The results from this study provide important new information concerning the susceptibility of HLA alleles in Caucasian MG, with highlights on DRB1*15:01 as being a major risk allele in LOMG

"Jeg tenker mye når jeg får tilbakelemding...": En kvalitativ studie om opplevelsen av tilbakemelding og virkning på mestring

Oppgavens formål var å studere hvordan mentorer i ENT3Rprosjektet opplever at tilbakemeldinger virker på deres mestring. Gjennom kvalitativ metode ble fem mentorer, fra tre ENT3Rprosjekter, intervjuet. Det teoretiske grunnlag for oppgaven er basert på tidligere undersøkelser om tilbakemelding gitt i en arbeidslivskontekst og teoretiske perspektiver innen mestring, selvforståelse og motivasjon. Ut i fra problemstillingen som er valgt har jeg identifisert en god del elementer i hvordan tilbakemeldinger oppfattes av mentoren og hvilke reaksjoner det fører til, og hvordan det virker på selvfølelsen og mestring. Noen av disse elementene var forventet i forhold til tidligere forskning og teori, men også ut i fra mine egne erfaringer. Andre funn var mer overraskende og er nyttig som innspill til videre ledelse og drift av ENT3Rprosjektet. Mentorene i undersøkelsen har belyst både positive og negative sider av det å motta tilbakemeldinger. Resultatene viser at tilbakemeldinger gitt som ros er svært viktig for mentorenes selvtillit og for å føle seg trygg i jobben. Negative tilbakemeldinger skaper usikkerhet om egne valg og faglig kompetanse hvis de oppfattes som urimelige eller ubegrunnet. Mentorene rangerer viktigheten av tilbakemeldinger ut i fra hvem som er avsender, og det er særlig elevenes spontane positive tilbakemeldinger som verdsettes høyt. Studien viser at leders tilbakemelding er mindre viktig for mentorenes mestring. Elevene i ENT3R og med-mentor er virkningsfulle kilder for tilbakemelding og er sterkt forbundet med mentorenes opplevelse av mestring. Dette er diskutert i forhold til Banduras (1992; 1994) teori om subjektiv mestringsforventning. Resultatene viser også at mentorene i denne studien er høyt motivert for jobben, og at det er en nær sammenheng mellom motivasjon, selvtillit og forventning om mestring. Resultatene indikerer at positiv og konstruktiv feedback virker forsterkende på disse områdene hos mentorene. Ros og positiv feedback er gjennomgående tilbakemeldingsformer i ENT3Rprosjektet. Resultatene sier også at det eksisterer enkelte utfordringer i det å ta i bruk konstruktiv korrigerende tilbakemelding som et ledelsesverktøy

LEAN implementering. "Hva kan forklare variasjon i suksess når det gjelder implementering av lean i moderne organisasjoner?"

Denne masteroppgaven omhandler lean implementering. Nærmere bestemt søker studien å belyse hva som kan forklare variasjonen i suksess når det gjelder implementering av lean i moderne organisasjoner. Dette spørsmålet skal besvares ved hjelp av det rasjonelle-, det naturlige-, det åpne perspektivet, hvor forventningene møter empiri i en literature review. Oppgavens datamateriale består av 17 artikler som representerer organisasjoner fra helsevesenet og private bedrifter. Oppgaven konkluderer med at det er størst forklaringskraft i det rasjonelle - og det naturlige perspektivet, men med innspill fra frikobling og oversettelsesteori

Bærekraftig nabolagsutvikling

I lys av klimautfordringer, befolkningsvekst og utvikling av kompakte byer blir dagens byutvikling utfordret av fortetting rundt knutepunkt, tilrettelegging av miljøvennlig mobilitet og nedbygging av jordbruksarealer. Dette medfører at flere bor tettere og på et mindre areal. I dag fremsettes de nye reguleringsplanene som oftest av private aktører alene eller på vegne av kommunen. Likevel er det utfordrende at Trondheim kommune har mange eldre reguleringsplaner som ikke er i tråd med dagens bærekraftige byutvikling, noe som gjør at det ofte blir søkt om dispensasjoner fra disse. For å kunne undersøke hvorvidt de tre bærekraftdimensjonene implementeres i nye reguleringsplaner, tar oppgaven utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kan Steinan studentby videreutvikles i et bærekraftig perspektiv med tanke på stedsutvikling, ombruk av eksisterende bebyggelse og medvirkning ved hjelp av et forslag til reguleringsplan?». Oppgaven søker å finne svar på hvilke tiltak som er viktige i en reguleringsplan for å sikre en mer bærekraftig byutvikling. Oppgaven sammenfatter resultater fra tidligere teori og empiri med intervju, stedsanalyse og analyser av casestudiet, samt befaring fra området. Funnene viser at den nye reguleringsplanen for Steinan studentby utarbeidet av TAG Arkitekter på vegne av Bolig Norge og Fredensborg Bolig, har et gjennomgående fokus på de tre bærekraftdimensjonene. Likevel viser funnene at den sosiale bærekraften kunne vært bedre ivaretatt i planforslaget. Oppgaven vil undersøke viktigheten av sosial bærekraft i et byutviklingsperspektiv i lys av den kompakte byen og miljømessig og økonomisk bærekraft. For å sikre en mer sosial bærekraft må det legges til rette for å skape likhet og inkludering. Ved å tilrettelegge for et mangfold av boligtypologier med en variasjon i størrelse, sosiale møteplasser og felles aktiviteter kan dette tilrettelegge for utvikling av et område med hensyn på sosialisering, inkludering og normalisering blant beboere

Bærekraftig nabolagsutvikling

I lys av klimautfordringer, befolkningsvekst og utvikling av kompakte byer blir dagens byutvikling utfordret av fortetting rundt knutepunkt, tilrettelegging av miljøvennlig mobilitet og nedbygging av jordbruksarealer. Dette medfører at flere bor tettere og på et mindre areal. I dag fremsettes de nye reguleringsplanene som oftest av private aktører alene eller på vegne av kommunen. Likevel er det utfordrende at Trondheim kommune har mange eldre reguleringsplaner som ikke er i tråd med dagens bærekraftige byutvikling, noe som gjør at det ofte blir søkt om dispensasjoner fra disse. For å kunne undersøke hvorvidt de tre bærekraftdimensjonene implementeres i nye reguleringsplaner, tar oppgaven utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kan Steinan studentby videreutvikles i et bærekraftig perspektiv med tanke på stedsutvikling, ombruk av eksisterende bebyggelse og medvirkning ved hjelp av et forslag til reguleringsplan?». Oppgaven søker å finne svar på hvilke tiltak som er viktige i en reguleringsplan for å sikre en mer bærekraftig byutvikling. Oppgaven sammenfatter resultater fra tidligere teori og empiri med intervju, stedsanalyse og analyser av casestudiet, samt befaring fra området. Funnene viser at den nye reguleringsplanen for Steinan studentby utarbeidet av TAG Arkitekter på vegne av Bolig Norge og Fredensborg Bolig, har et gjennomgående fokus på de tre bærekraftdimensjonene. Likevel viser funnene at den sosiale bærekraften kunne vært bedre ivaretatt i planforslaget. Oppgaven vil undersøke viktigheten av sosial bærekraft i et byutviklingsperspektiv i lys av den kompakte byen og miljømessig og økonomisk bærekraft. For å sikre en mer sosial bærekraft må det legges til rette for å skape likhet og inkludering. Ved å tilrettelegge for et mangfold av boligtypologier med en variasjon i størrelse, sosiale møteplasser og felles aktiviteter kan dette tilrettelegge for utvikling av et område med hensyn på sosialisering, inkludering og normalisering blant beboere

DET FRIE FORSVARERVALGET : - i en effektivisert straffesakskjede

Ved endringslov 28. juni 2002 nr. 55 (i kraft 1. okt. 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 647) ble det gjennomført en rekke endringer i straffeprosessloven med det formål å oppnå en raskere saksgang i straffesaker. Vi skal i vår avhandling kartlegge ny praksis som følge av disse endringene på to områder: For det første skal vi se på praksisen rundt beramming av straffesaker, jfr. straffeprosessloven § 275 1. og 2. ledd. For det andre skal vi se på domstolenes praktisering av adgangen til å bytte ut siktedes valgte forsvarer med en annen dersom valget av denne medfører ”forsinkelse av betydning for saken”, jfr. straffeprosessloven § 102 1. ledd 4. pkt. Avhandlingen baserer seg hovedsaklig på undersøkelser i form av dybdeintervjuer med forsvarsadvokater, representater fra domstolen og påtalemyndigheten. Intervjuene i vil gjennomføres i tilknytning til tre tingretter og to lagmannsretter

Molecular analysis and epidemiological typing of Vancomycin-resistant Enterococcus outbreak strains

publishedVersio

Plant and vegetation preferences for a high and a moderate yielding Norwegian dairy cattle breed grazing semi-natural mountain pastures

Plant and vegetation preferences of two Norwegian cattle breeds grazing semi-natural mountain pastures were studied for two weeks at two farms during one summer. Two rather different grazing sites gave the opportunity to study the two breeds at different pasture qualities, as well as to test if there is any interaction between breeds and study sites. Each of the two herds consisted of the old, moderate yielding Norwegian dairy breed Blacksided Trønder and Nordland Cattle (STN) and the modern, high yielding dairy breed Norwegian Red (NRF). In order to measure the plant preferences of the animals, faeces samples were collected and analysed for plant fragments. In addition, GPS-data showed the terrain chosen by the herds, and vegetation maps were drawn to find the connections between the grazed vegetation and plant preferences. The study shows that on nutrient and especially species rich vegetation growing on base and nutrient rich soil, as at the first study site (Skåbu), the plant species, plant genera and plant groups analysed for in the faeces samples indicate that both the STN and NRF breeds graze very much the same vegetation. However, the results from the second study site (Valdres), where the soil is less fertile, the plant species diversity is lower and the plant species distribution less uniform, the moderate yielding NRF breed seems to cover its higher nutritious requirements by grazing in areas with more nutrient rich vegetation compared to the lower yielding breed, STN.Préférences en termes de couvert végétal et d'espèces végétales des races bovines norvégiennes à forte production laitière ou modérée pâturant des prairies d'altitude semi-naturelles. Les préférences alimentaires de deux races bovines norvégiennes pâturant des prairies d'altitude semi-naturelles ont été étudiées durant deux semaines dans deux fermes pendant un été. Deux sites de pâturage ont permis d'étudier les deux races face à différentes qualités de pâturage et de tester une éventuelle interaction entre les races et les sites d'étude. Chacun des deux troupeaux comprenait des bovins laitiers de race Blacksided Trønder et Nordland (STN, race norvégienne ancienne avec une production laitière modérée) et des bovins de race Pie rouge (NRF, race prédominante en Norvège avec une production laitière élevée). Pour mesurer les préférences alimentaires des animaux au pâturage, des échantillons de fèces ont été collectés et analysés. En outre, les données GPS ont permis de localiser le site privilégié de pâture des animaux et la cartographie de la végétation a eu pour but de déterminer les relations existantes entre la végétation pâturée et la préférence des animaux pour certaines espèces végétales. Sur un couvert végétal riche en éléments nutritifs et particulièrement riche en espèces végétales se développant sur un sol basique et riche en nutriments, comme sur le premier site d'étude (Skåbu), les espèces, les genres et les familles de plantes détectées dans les échantillons de fèces indiquent que les races STN et NRF pâturent la même végétation. Sur le second site (Valdres), où le sol est moins fertile, la diversité des espèces est inférieure et la distribution des espèces est moins uniforme, la race NRF semble couvrir ses besoins nutritifs plus élevés en pâturant les secteurs où la végétation est nutritivement la plus riche comparativement à la race STN