Medienkompetenz

In dem Beitrag wird Medienkompetenz als eine bildungspolitische Aufgabe vor dem Hintergrund der globalen Vernetzung betrachtet. Die gesellschaftlichen Veränderungen durch die neuen Kommunikationsmedien, interaktive Systeme, multimediale Programme und globale Netze werden aufgezeigt: Es entstehen neue Berufsfelder, und eine Nation, die sich in der zukünftigen Weltwirtschaft behaupten will, muß sich heute um Medien- und Informationskompetenz bemühen. Das Problem der Verantwortung im Umgang mit den neuen Medien wird angesprochen. Die Anforderungen, die diese Entwicklung an die Bildungspolitik stellt, werden erörtert. Angesichts der positiven Erfahrungen amerikanischer Modellversuche wird ein Umdenken in der deutschen Bildungspolitik gefordert, die nach der Bildungsreform der 70er Jahre an Schwung verloren hat. (ICA

Interactive Literacy in the EFL Classroom: Exploring the video game Gone Home.

Masteroppgaven er skrevet innen fagområdet for engelsk didaktikk. Hensikten med studien er å undersøke elevenes opplevelse av bruk av videospill som en tilnærming til litteratur i engelskundervisningen. Bruk av videospill kan føre til økt begrepsforståelse og gir elever verktøy til å kunne forstå og bruke visuelle og grafiske multimodale virkemidler. I læreplanen så nevnes digitale ferdigheter som én av de fem grunnleggende ferdighetene. Læreren må føre en didaktisk forsvarlig bruk av IKT, for at elevene skal kunne bruke digitale verktøy på en kritisk måte. Det er ikke selvsagt at elevene besitter høy nok digital kompetanse kun på grunnlag av høy bruk av teknologi på fritiden. I fagfornyelsen som vil bli tatt i bruk fra høsten 2020, så nevnes eksplisitt digital kompetanse som et av de grunnleggende ferdighetene elevene skal ha. For å kunne dokumentere og følge elevenes opplevelse av bruk av videospill som en tilnærming til litteratur, så ble det gjennomført aksjonsforskning. På denne måten så får man observert og dokumentert hvordan det digitale virkemiddelet fungerer i en autentisk klasseromssituasjon, hvor læreren også fungerer som en forsker. Elevenes erfaringer, refleksjoner og kunnskapstilegning ble samlet inn ved hjelp av observasjoner, refleksjonslogger og en skriftlig oppgave. Aksjonsforskningen ble gjennomført på en skole hvor jeg har vært ansatt som faglærer i engelsk skoleåret 2018/19. Studien ble gjennomført i en VG1-klasse bestående av 29 elever, hvor alle godkjente at de ville delta i studien. Forskningsperioden gikk over et tidsrom på fire uker høsten 2018. Studien viser at tilnærmet én tredjedel av elevene opplever økt læring og forståelse av litteratur ved studiens slutt. Funnene ble vurdert i lyst av sosiokulturell læringsteori, og kategorisert etter funnenes natur. Det ble også rapportert om økt litteratur- og begrepsforståelse. Funnene indikerer økt engasjement og arbeidslyst. På bakgrunn av disse funnene så indikerer det at innføring av videospill som en tilnærming til litteratur i engelskundervisningen kan være nyttig for å sikre at elever har en god nok begrepsforståelse, samt for å øke engasjement og lærelyst som en tilnærming til arbeid med tradisjonell litteratur.Engelsk mastergradsoppgaveMAHF-ENGZMPHFFAKMAHF-LÆFRMPENGLENG35

Pleasure and meaningful discourse: an overview of research issues

The concept of pleasure has emerged as a multi-faceted social and cultural phenomenon in studies of media audiences since the 1980s. In these studies different forms of pleasure have been identified as explaining audience activity and commitment. In the diverse studies pleasure has emerged as a multi-faceted social and cultural concept that needs to be contextualized carefully. Genre and genre variations, class, gender, (sub-)cultural identity and generation all seem to be instrumental in determining the kind and variety of pleasures experienced in the act of viewing. This body of research has undoubtedly contributed to a better understanding of the complexity of audience activities, but it is exactly the diversity of the concept that is puzzling and poses a challenge to its further use. If pleasure is maintained as a key concept in audience analysis that holds much explanatory power, it needs a stronger theoretical foundation. The article maps the ways in which the concept of pleasure has been used by cultural theorists, who have paved the way for its application in reception analysis, and it goes on to explore the ways in which the concept has been used in empirical studies. Central to our discussion is the division between the ‘public knowledge’ and the ‘popular culture’ projects in reception analysis which, we argue, have major implications for the way in which pleasure has come to be understood as divorced from politics, power and ideology. Finally, we suggest ways of bridging the gap between these two projects in an effort to link pleasure to the concepts of hegemony and ideology

Genetical, clinical and functional analysis of a large international cohort of patients with autosomal recessive congenital ichthyosis due to mutations in NIPAL4

n/

Delineating the genotypic and phenotypic spectrum of HECW2-related neurodevelopmental disorders

Background Variants in HECW2 have recently been reported to cause a neurodevelopmental disorder with hypotonia, seizures and impaired language; however, only six variants have been reported and the clinical characteristics have only broadly been defined. Methods Molecular and clinical data were collected from clinical and research cohorts. Massive parallel sequencing was performed and identified individuals with a HECW2-related neurodevelopmental disorder. Results We identified 13 novel missense variants in HECW2 in 22 unpublished cases, of which 18 were confirmed to have a de novo variant. In addition, we reviewed the genotypes and phenotypes of previously reported and new cases with HECW2 variants (n=35 cases). All variants identified are missense, and the majority of likely pathogenic and pathogenic variants are located in or near the C-terminal HECT domain (88.2%). We identified several clustered variants and four recurrent variants (p.(Arg1191Gln);p.(Asn1199Lys);p.(Phe1327Ser);p.(Arg1330Trp)). Two variants, (p.(Arg1191Gln);p.(Arg1330Trp)), accounted for 22.9% and 20% of cases, respectively. Clinical characterisation suggests complete penetrance for hypotonia with or without spasticity (100%), developmental delay/intellectual disability (100%) and developmental language disorder (100%). Other common features are behavioural problems (88.9%), vision problems (83.9%), motor coordination/movement (75%) and gastrointestinal issues (70%). Seizures were present in 61.3% of individuals. Genotype-phenotype analysis shows that HECT domain variants are more frequently associated with cortical visual impairment and gastrointestinal issues. Seizures were only observed in individuals with variants in or near the HECT domain. Conclusion We provide a comprehensive review and expansion of the genotypic and phenotypic spectrum of HECW2 disorders, aiding future molecular and clinical diagnosis and management.Peer reviewe

Inhalt und audiovisuelle Gestaltung: d. Einfluss themat. Aspekte auf d. Gestaltung von Verbrauchersendungen d. Fernsehens

SIGLEAvailable from Bibliothek des Instituts fuer Weltwirtschaft, ZBW, Duesternbrook Weg 120, D-24105 Kiel A 161110 / FIZ - Fachinformationszzentrum Karlsruhe / TIB - Technische InformationsbibliothekDEGerman

Interactive Literacy in the EFL Classroom: Exploring the video game Gone Home.

Masteroppgaven er skrevet innen fagområdet for engelsk didaktikk. Hensikten med studien er å undersøke elevenes opplevelse av bruk av videospill som en tilnærming til litteratur i engelskundervisningen. Bruk av videospill kan føre til økt begrepsforståelse og gir elever verktøy til å kunne forstå og bruke visuelle og grafiske multimodale virkemidler. I læreplanen så nevnes digitale ferdigheter som én av de fem grunnleggende ferdighetene. Læreren må føre en didaktisk forsvarlig bruk av IKT, for at elevene skal kunne bruke digitale verktøy på en kritisk måte. Det er ikke selvsagt at elevene besitter høy nok digital kompetanse kun på grunnlag av høy bruk av teknologi på fritiden. I fagfornyelsen som vil bli tatt i bruk fra høsten 2020, så nevnes eksplisitt digital kompetanse som et av de grunnleggende ferdighetene elevene skal ha. For å kunne dokumentere og følge elevenes opplevelse av bruk av videospill som en tilnærming til litteratur, så ble det gjennomført aksjonsforskning. På denne måten så får man observert og dokumentert hvordan det digitale virkemiddelet fungerer i en autentisk klasseromssituasjon, hvor læreren også fungerer som en forsker. Elevenes erfaringer, refleksjoner og kunnskapstilegning ble samlet inn ved hjelp av observasjoner, refleksjonslogger og en skriftlig oppgave. Aksjonsforskningen ble gjennomført på en skole hvor jeg har vært ansatt som faglærer i engelsk skoleåret 2018/19. Studien ble gjennomført i en VG1-klasse bestående av 29 elever, hvor alle godkjente at de ville delta i studien. Forskningsperioden gikk over et tidsrom på fire uker høsten 2018. Studien viser at tilnærmet én tredjedel av elevene opplever økt læring og forståelse av litteratur ved studiens slutt. Funnene ble vurdert i lyst av sosiokulturell læringsteori, og kategorisert etter funnenes natur. Det ble også rapportert om økt litteratur- og begrepsforståelse. Funnene indikerer økt engasjement og arbeidslyst. På bakgrunn av disse funnene så indikerer det at innføring av videospill som en tilnærming til litteratur i engelskundervisningen kan være nyttig for å sikre at elever har en god nok begrepsforståelse, samt for å øke engasjement og lærelyst som en tilnærming til arbeid med tradisjonell litteratur