Livsstil og transportmiddelvalg

Paperet presenter resultater fra en analyse av data fra en generell livsstilsmodell som viser at forskjellige livsstilssegmenter har ulike profiler når det gjelder transportmiddelvalg, tilgang på bil og holdninger til bil og interesse for transport. Denne sammenhengen gjelder med noen unntak, også når det kontrolleres for kjønn, alder og by/land. Analysen viser for øvrig at mange av forskjellene mellom kjønn, aldersgrupper og bosted som vi kjenner fra andre studier, bare gjelder for visse livsstilssegmenter. Kjønn, alder og bosted er dermed ikke entydige forklaringsvariable når det gjelder forskjeller i holdninger til transport eller transportressurser og transportmiddelvalg. &nbsp

Bilkollektivet i Oslo

Paperet presenterer resultatene fra en studie av delt eie av bil. Studieobjektet er Bilkollektivet i Oslo som startet i Oslo 1995 og var da den første delebilordningen i Norge. Bilkollektivet hadde høsten 1997 ca 120 medlemmer som delte 12 biler. En typisk ”bilkollektivist” er en mann over 30 år, med eller uten barn, men med høy utdannelse og middels høy inntekt. Jobber like gjerne i det private som i det offentlige, og mange har en overordnet stilling. Medlemmene er mer miljøbevisste enn befolkningen generelt, men flesteparten er med fordi de ikke trenger bil i hverdagen og fordi de ikke ønsker å bruke penger på å eie egen bil. Samlet kjører ikke medlemmene oftere eller lengre med bil som følge av medlemskapet. Flesteparten har imidlertid økt sin reiselengde med bil noe, men for et mindretall har medlemskapet betydd en reduksjon, og for noen få har denne reduksjonen vært betydelig. Medlemmene av Bilkollektivet kjører i gjennomsnitt 7470 km mindre enn befolkningen ellers i Oslo med førerkort og bil, og 1800 km mindre enn personer som har bil og ikke bruker denne på arbeidsreisen. Analysen viser at medlemmene ville kjørt mer bil med egen bil og flere ville også brukt denne til og fra arbeidet. Den klareste miljøeffekten av delt eie av bil er for øvrig knyttet til arealforbruk og behovet for redusert antall biler

Kva fremjar og kva hemmar deltaking i fysiske treningsgrupper ved ein kommunal frisklivssentral?

publishedVersio

Primary Treatment Effects for High-Grade Serous Ovarian Carcinoma Evaluated by Changes in Serum Metabolites and Lipoproteins

High-grade serous ovarian carcinoma (HGSOC) is the most common and deadliest ovarian cancer subtype. Despite advances in treatment, the overall prognosis remains poor. Regardless of efforts to develop biomarkers to predict surgical outcome and recurrence risk and resistance, reproducible indicators are scarce. Exploring the complex tumor heterogeneity, serum profiling of metabolites and lipoprotein subfractions that reflect both systemic and local biological processes were utilized. Furthermore, the overall impact on the patient from the tumor and the treatment was investigated. The aim was to characterize the systemic metabolic effects of primary treatment in patients with advanced HGSOC. In total 28 metabolites and 112 lipoproteins were analyzed by nuclear magnetic resonance (NMR) spectroscopy in longitudinal serum samples (n = 112) from patients with advanced HGSOC (n = 24) from the IMPACT trial with linear mixed effect models and repeated measures ANOVA simultaneous component analysis. The serum profiling revealed treatment-induced changes in both lipoprotein subfractions and circulating metabolites. The development of a more atherogenic lipid profile throughout the treatment, which was more evident in patients with short time to recurrence, indicates an enhanced systemic inflammation and increased risk of cardiovascular disease after treatment. The findings suggest that treatment-induced changes in the metabolome reflect mechanisms behind the diversity in disease-related outcomes.publishedVersio

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Retningslinjen omfatter anbefalinger om identifisering og behandling av underernærte samt pasienter i ernæringsmessig risiko i sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester

Mobilitet og velferd : Identifisering og analyse av ulike mobilitetsgrupper

Analysen viser at det i hovedsak er fruktbart å skille mellom fem mobilitetssegmenter i befolkningen. Ut fra særegenheter i disse segmentenes mobilitet er de kalt 1) På farten, 2) Pliktmobile, 3) Langveisfarende, 4) Lokalmobile og 5) Immobile. Disse segmentene har også hver sin profil når det gjelder transportmuligheter forstått som omgivelsesfaktorer og mobilitetsevne. Det er dermed grunn til å tro at transportmulighetene langt på veg legger premissene for ulikhetene i mobilitet. Det vil si at mobiliteten ikke er bare er et resultat av egne preferanser. En kvalitativ analyse viser at de ulike segmentene har forskjellig forhold til sine reiser. De Langveisfarende ser på sin lange reise som en del av investeringen som gjøres for å bo der de ønsker å bo. På grunn av dårlig helse er reisen for de Immobile og de Lokalmobile en barriere som må mestres for å nå den aktiviteten de ønsker. For de På farten er mange av reisene knyttet til en positiv forventning til aktiviteten de skal på. På grunn av tidskravene fra barn og jobb gjøres mange av reisene til de Pliktmobile på lånt tid fra hjemmeaktiviteter eller egenaktiviteter utenfor hjemmet

Cryptographic Protocols from Lattice Assumptions

Bachelor oppgåva vil introdusera to gitter-problem, learning with errors (LWE) and shortest integer solution (SIS), som sikkerheten til gitter-kryptografi baserer seg på. LWE og SIS var introdusert av henholdsvis Oded Regev i 2005 og Ajtai Miklos i 1996. Vidare vil bacheloren gi eit innblikk i korleis ein kan bruka gitter-problema i kryptering, forpliktelse-protokoll, kunnskapsløyse bevis, og digitale signaturer

Den norske pilegrimsrenessansen: En analyse av tilretteleggere, interessenter og prosesser

The last twenty years we have witnessed a considerable revival regarding pilgrimage in Norway. This was first seen in the simple fact that pilgrims once again began arriving in Trondheim at the cathedral of Nidaros - the shrine of St. Olav. In 1992, the Ministry of Environment started a project in order to re-establish the pilgrimage route from Oslo to Trondheim, involving both church and national environmental authorities. This has further led to a broad response from a vast collaboration of actors, eager to play a part in re-establishing this old route and new pilgrimage activity. My objective has been to investigate these different actors and their specific ways of interpreting and ascribing meaning to the terms pilgrim and pilgrimage, in this re-creation process we are witnessing today. Further on, I would like to pinpoint how pilgrimage in Norway is a complex matter, with many different fields of interests. One must grasp the whole picture in order to properly understand the modern phenomena of pilgrimage within our specific context. The approach used is discourse analysis. The method is complex, and for this analysis I have applied the theoretical groundwork from Iver B. Neumann, a discourse analysis specially intended for social research. The method is applied on central written and published material from the most important actors. In the first part of my analysis I am searching for different views and understandings of the pilgrim both explicitly and implicitly presented in the texts. Three major actors are analyzed; National management authorities within natural and cultural heritage, The Church, and Public authorities within business development and value creation. The second part uses the results found in part one as a starting point for further discussion of the broad and complex social phenomenon pilgrimage. More specifically, I argue that pilgrimage must be seen in relation to a somewhat broader context than often applied, including outdoor recreation, cultural heritage and tourism

AutoBrygg

I samarbeid med Brygging AS avd. Sagvåg har vi planlagt, skissert og tildels prosjektert eit automatisk ølbryggesystem. Vi har sett på behov av utstyr og jobba med samansetting av systemet slik at ein kan få best mogleg flyt i prosessen. Det har vorte laga prosessteikningar og utstyrsliste. Vi har laga programvarer for drift av systemet, med applikasjonar for bryggeprosessen og lagring av oppskrifter, og vi har oppretta ein database for lagring av oppskriftsfiler. Vi har òg laga ein enkel prototype av systemet