Simen : - tilrettelegging av en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning -

Å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskolen for en elev med utviklingshemning er en utfordring. Å tilrettelegge for en god overgang er en enda større utfordring; en viktig utfordring. En utfordring som forutsetter et godt samarbeid mellom flere parter. Et samarbeid med en felles målsetting om at en elev med utviklingshemning skal få en god, trygg og naturlig overgang til en ny skole. Problemstilling: Formålet og hensikten med oppgavens problemstilling var å se på tilretteleggingen av en kasusovergang og hvorfor denne ble betegnet som en god overgang. Oppgavens problemstilling er derfor: “Hvordan tilrettelegge for en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning?”. Jeg ønsket å se på samarbeidet mellom foreldrene, skole og PPT ved kasusovergangen for en elev med Williams syndrom, og undersøke hva det var ved dette samarbeidet som gjorde kasusovergangen vellykket. Samarbeidet mellom hjem, skole og PPT er sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskole. Det var derfor interessant å se på samarbeidet om kasusovergangen for å se hva de ulike rollene gjorde og bidro med, samt hva som var viktig for at det ble en god overgang. Derav også problemstillingens noe generelle formulering. Det var et ønske å holde, med utgangspunkt i kasusovergangen, et mer generelt fokus på hva som er forutsetningene for tilretteleggingen av en god overgang for en elev med utviklingshemning. Metode og materiale: Jeg ønsket å få gode og utdypende beskrivelser fra de som deltok i tilretteleggingen av denne overgangen. Jeg valgte derfor å benytte det semistrukturerte intervjuet som metode for å samle inn data, ettersom det er en mer dialoglignende intervjuform. Den åpner for å blande spørsmål som har blitt formulert på forhånd med oppfølgingsspørsmål fra intervjuer underveis i intervjuet. Det semistrukturerte intervjuet ville derfor kunne gi meg de beskrivelsene jeg ønsket for å besvare problemstillingen. Jeg hadde et utvalg bestående av fem informanter: foreldrene til kasuseleven, kontaktlæreren i Steinerskolen, assisterende rektor i barneskolen og PP- rådgiveren som deltok i tilretteleggingen av overgangen. Dette resulterte i fire intervjuer som jeg selv transkriberte. I analysen av de fire intervjuene var det et ønske å få både en forståelse av informantenes egne opplevelser av tilretteleggingen, samtidig som jeg tolket de transkriberte intervjuene ut i fra min førforståelse. Intervjuene ble derfor kodet etter forhåndsdefinerte kategorier som både var knyttet opp til intervjuguidene og teori. Funnene ble deretter tolket i et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Resultater og konklusjon: Resultatene fra intervjuene med de fem informantene viste at det viktigste var å ha en felles målsetting om å finne det beste tilbudet for Simen, samt samarbeide og tilrettelegge for en god overgang. God kommunikasjon mellom de involverte, gode rutiner og kompetanse var gjengående faktorer som ble ansett som viktige. I tillegg ble foreldrenes valg av Steinerskolen og Steinerpedagogikken omtalt; det var en pedagogisk filosofi som samtlige informanter mente gav Simen et bra tilbud i forhold til hans behov. I tillegg var selve overgangen fra en normal barneskole til Steinerskolen et tema. Det var ikke bare en overgang mellom to skoler, men også en overgang til et nytt skolemiljø, ny pedagogikk og nye mennesker. En overgang som medførte både utvikling og utfordringer fra Simens side. Resultatene viste derfor, fra et reelt kasus, mye av den teorien oppgaven gjorde rede for om tilrettelegging, samarbeid og kommunikasjon. Diskusjonen av resultater og teori viser også dette. Å tilrettelegge for en god overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning, forutsetter først og fremst en felles uttalt målsetting. En målsetting hvor alle parter jobber mot det samme, utfører sine roller og oppgaver, er lyttende og åpne ovenfor de andre. Kort sagt; er seg sin rolle, sitt ansvar og målsettingen med tilretteleggingen bevisst. Diskusjonen viser også betydningen av at en skole har utarbeidet gode rutiner og planer for tilrettelegging av overgangen, og at det er den enkelte skole eller kommunes ansvar å utarbeide en slik plan. Den felles målsettingen bør være at tilretteleggingen av en overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning skal ha eleven og elevens behov i fokus. Det betyr for eksempel å finne det tilbudet som er best for eleven. Det betyr også å finne ut hva og hvordan man skal gjøre det som er nødvendig for å tilrettelegge for en god og naturlig overgang hvor elevens behov står i sentrum

The Effects of Alcohol Intoxication on Neuronal Activation at Different Levels of Cognitive Load

The aim of this study was to investigate how alcohol intoxication at two blood alcohol concentrations (BAC) affected neuronal activation during increasing levels of cognitive load. For this purpose we used functional magnetic resonance imaging (fMRI) together with a working memory n-back paradigm with three levels of difficulty. Twenty-five healthy male participants were scanned twice on two separate days. Participants in the control group (N=13) were scanned after drinking a soft-drink at both scanning sessions, while participants in the alcohol group (N=12) were scanned once after drinking an alcoholic beverage resulting in a BAC of 0.02%, and once after drinking an alcoholic beverage resulting in a BAC of 0.08%. A decrease in neuronal activation was seen in the dorsal anterior cingulate cortex (dACC) and in the cerebellum in the alcohol group at the BAC of 0.08% when the participants performed the most demanding task. The dACC is important in cognitive control, working memory, response inhibition, decision making and in error monitoring. The results have revealed that the effect of alcohol intoxication on brain activity is dependent on BAC and of cognitive load

Studieaktivitetsmodellen redesignet

This article offers a redesign of the Danish university colleges’ common model for relevant study activities, the so-called Study Activity Model (SAM). In recent years, this model has been criticized from various perspectives, and especially the quadrants, which do not include teacher participation, cause problems and continue to receive low priority from the students. To solve a number of these challenges, all quadrants in the redesigned study activity model are designed by teachers, and the concept of teacher participation is rethought and revitalizedthrough digital remediation. The redesigned model thus challenges the concept of participation, as the teacher is seen as participating with students both through physical/synchronous presence but also asynchronously and mediated presence in a study activity e.g. in a video. In the article, the redesigned model is exemplified by the inclusion of digital learning environment such as MOOCs, since MOOC environments in particular are places where teaching formats with a physically absent teacher can be experimented with.Denne artikel giver et bud på et redesign af professionshøjskolernes fælles model for relevante studieaktiviteter, den såkaldte Studieaktivitetsmodel (SAM). Gennem de seneste år er modellen blevet kritiseret fra forskelligt hold, idet særligt de kvadranter, der ikke inkluderer underviserdeltagelse, volder forståelsesmæssige problemer og prioriteres lavt af studerende. For at løse en række af disse udfordringer er alle kvadranter i den nedenfor redesignede studieaktivitetsmodel didaktisk designede af undervisere, ligesom begrebet om underviserdeltagelse nytænkes og udfoldes. Den redesignede model udfordrer således deltagelsesbegrebet, idet underviseren ses som deltager både gennem fysisk/synkront tilstedevær med studerende men også asynkront og medieret til stede i en studieaktivitet fxgennem video. I artiklen eksemplificeres den redesignede model gennem inddragelse af digitale læremidler som MOOCs (Massive Open Online Courses), idet netop MOOCs i højeste grad inddrager undervisningsformater, hvori underviseren som udgangspunkt er fysisk fraværende

Bedre nytteverdi av blodkultur ved sepsis

Tema/problemstilling: Vårt kvalitetsforbedringsprosjekt er rettet mot behandling av pasienter med sepsis ved en indremedisinsk avdeling. Målet er å øke nytteverdien av blodkultur for å redusere bredspektret antibiotikabehandling. Kunnskapsgrunnlag: Det er sammenheng mellom bruk av bredspektrede antibiotika og resistensutvikling. Deeskalering, endring av antibiotikabehandlingen til et mer smalspektret regime etter blodkultursvar, er en strategi for å redusere bruk av bredspektrede antibiotika. Deeskalering hos sepsispasienter der blodkultursvaret med resistensbestemmelse tillater det er trygg praksis og anbefales i nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus. Tiltak/kvalitetsindikator: Samtaler med leger på Diakonhjemmet og Ullevål sykehus bekrefter at flere pasienter blir stående unødvendig på bredspektret antibiotikabehandling etter at man har blodkultursvar, og at det kan være potensial for å sette i gang forbedringstiltak. Vi innfører et tiltak som sikrer direkte kontakt mellom mikrobiolog og aktuell kliniker. Vi har valgt indikatorer for å vurdere i hvor stor grad tiltak gjennomføres og positive og negative effekter av tiltaket. Ledelse/organisering: Vi har brukt PUKK-sirkelen og Kotters åtte punkter som verktøy for å strukturere prosjektperioden. Slik kan vi sette fokus på de delene av prosjektet som trenger ekstra oppmerksomhet. Vi vil forankre prosjektet i ledelsen gjennom god informasjon og forankring i sykehusets strategiplan. For å oppnå varig endring i praksis, vil vi blant annet gjennomføre halvårlige målinger etter at prosjektperioden er avsluttet. Konklusjon: Tiltaket vi foreslår bygger på allerede gjeldende systemer og vil kreve lite opplæring og ressurser. Effekten er lett målbar. Kunnskapsgrunnlaget viser også at intervensjoner for formidling av dyrkningssvar ved sepsis kan redusere bruken av bredspektret antibiotika uten skadelige bieffekter. Med bakgrunn i dette vil vi anbefale at tiltaket gjennomføres

Blended learning i de praktisk-musiske fag set gennem et systematisk litteratur-review

In a Danish context, blended learning is a well-established term, coining the relation between physical learning environments in which the teacher is present and virtual learning environments, where the teacher is represented through different media, either synchronously or asynchronously. This understanding of blended learning has proven especially challenging for the development of blended learning courses in the subjects related to arts and crafts. In this article, we start off with a critical discussion of traditional understandings of blended learning to establish a basis from which innovative potentials can be explored. Through a literature review of international research, we discuss the following question: Without face-to-face collaboration and full sensory human experience, how can teaching in practical skills in blended learning formats unfold in new ways inspired by the theoretical perspective of Systematic Innovative Thinking? The article presents the results from the initial part of a multi-annual research project, which aims at developing, testing and redesigning a new blended learning format to educate teachers in the subjects related to arts and crafts.Blended learning er i dansk sammenhæng et veletableret begreb, som betegner koblingen af fysiske undervisnings- og læringsrum med læringsrum online – en forståelse som i særlig grad er en udfordring for udvikling af blendede forløb til praktisk-musiske fag.  Med afsæt i en kritisk diskussion af traditionelle forståelser af blended learning undersøges andre forståelser og formater blandt andet udfoldet i et innovationsteoretisk perspektiv. I form af et litteraturreview af international forskning diskuteres følgende spørgsmål:  Hvordan kan undervisning i praktiske færdigheder i et blended learning format uden F2F kollaboration og delte sansemotorisk erfaringer udfoldes på nye måder med udgangspunkt i Systematisk Innovativ Tænkning?  Artiklen formidler resultaterne fra første del af et flerårigt empirisk forskningsprojekt, som følger udvikling, test og redesign af et nyt blended format for uddannelse og efteruddannelse af folkeskolelærere i de praktisk-musiske fag

The long-term fate of deposited nitrogen in temperate forest soils

Increased anthropogenic nitrogen (N) inputs can alter the N cycle and affect forest ecosystem functions. The impact of increased N deposition depends among others on the ultimate fate of N in plant and soil N pools. Short-term studies (3-18 months) have shown that the organic soil layer was the dominant sink for N. However, longer time scales are needed to investigate the long-term fate of N. Therefore, the soils of four experimental forest sites across Europe were re-sampled similar to 2 decades after labelling with(15)N. The sites covered a wide range of ambient N deposition varying from 13 to 58 kg N ha(-1)year(-1). To investigate the effects of different N loads on(15)N recovery, ambient N levels were experimentally increased or decreased. We hypothesized that: (1) the mineral soil would become the dominant(15)N sink after 2 decades, (2) long-term increased N deposition would lead to lower(15)N recovery levels in the soil and (3) variables related to C dynamics would have the largest impact on(15)N recovery in the soil. The results show that large amounts of the added(15)N remain in the soil after 2 decades and at 2 out of 4 sites the(15)N recovery levels are higher in the mineral soil than in the organic soil. The results show no clear responses of the isotopic signature to the changes in N deposition. Several environmental drivers are identified as controlling factors for long-term(15)N recovery. Most drivers that significantly contribute to(15)N recovery are strongly related to the soil organic matter (SOM) content. These findings are consistent with the idea that much of the added(15)N is immobilized in the SOM. In the organic soil layer, we identify C stock, thickness of the organic layer, N-status and mean annual temperature of the forest sites as most important controlling factors. In the mineral soil we identify C stock, C content, pH, moisture content, bulk density, temperature, precipitation and forest stand age as most important controlling factors. Overall, our results show that these temperate forests are capable of retaining long-term increased N inputs preferably when SOM availability is high and SOM turnover and N availability are low.publishedVersio

Graden av overføring av hudepitel versus slimhinneepitel ved direkte kontakt

"Graden av overføring av hudepitel versus slimhinneepitel ved direkte kontakt" I seksuelle overgrepssaker der vaginalt samleie har funnet sted er det mulig å avdekke kvinnelig cellemateriale ved vattpinneavstryk fra overflaten til den tiltaltes penis. Den tiltalte kan komme opp med alternative forklaringer til funnet, for eksempel at han først strøk den fornærmede på huden og deretter berørte egen penis, og at det er slik cellematerialet er overført. Med dagens teknikk er det ikke mulig utfra den kvinnelig DNA-profilen å si om cellematerialet stammer fra hud eller vagina. Med bakgrunn i erfaring fra rettsmedisinske enkeltsaker utarbeidet vi en hypotese om at epitelceller fra vagina vil bli overført i mye større grad enn hudepitelceller ved sekundær overføring. For å teste hypotesen vervet vi 11 mann-kvinne par som alle utførte følgende undersøkelse: Mannen i paret tok vattpinneavstryk av tre ulike anatomiske lokalisasjoner på penis i to ulike situasjoner, 1. Etter vaginalt samleie med sin kvinnelige partner, og 2. Etter først å ha strøket partneren på huden i 5-10 minutter og direkte etterpå berørt sin egen penis med hånden. Det ble også tatt referanseprøver fra både mann og kvinne ved vattpinneavstryk fra munnhulen. DNA ble ekstrahert med Chelex 5 % etterfulgt av Quantifiler ® Duo™ kvantifisering og AmpFℓSTR® NGM™ kit DNA profilering. Resultatene fra profilene fra penisavstrykene ble så sammenlignet med referanseprofilene. Kvantifiseringsresultatene indikerer at vattpinneavstryk fra penis etter vaginalt samleie produserer mye høyere DNA-konsentrasjoner enn etter sekundæroverføring ved hudkontakt. Resultatene fra DNA-profileringen viser også en klar overvekt av kvinnelig cellemateriale i forhold til mannlig cellemateriale i prøvene tatt etter vaginalt samleie, og tilnærmet ikke noe kvinnelig cellemateriale i prøvene tatt etter sekundæroverføring ved hudkontakt