Å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskolen for en elev med utviklingshemning er en utfordring. Å tilrettelegge for en god overgang er en enda større utfordring; en viktig utfordring. En utfordring som forutsetter et godt samarbeid mellom flere parter. Et samarbeid med en felles målsetting om at en elev med utviklingshemning skal få en god, trygg og naturlig overgang til en ny skole.
Problemstilling: Formålet og hensikten med oppgavens problemstilling var å se på tilretteleggingen av en kasusovergang og hvorfor denne ble betegnet som en god overgang. Oppgavens problemstilling er derfor:
“Hvordan tilrettelegge for en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning?”.
Jeg ønsket å se på samarbeidet mellom foreldrene, skole og PPT ved kasusovergangen for en elev med Williams syndrom, og undersøke hva det var ved dette samarbeidet som gjorde kasusovergangen vellykket. Samarbeidet mellom hjem, skole og PPT er sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskole. Det var derfor interessant å se på samarbeidet om kasusovergangen for å se hva de ulike rollene gjorde og bidro med, samt hva som var viktig for at det ble en god overgang. Derav også problemstillingens noe generelle formulering. Det var et ønske å holde, med utgangspunkt i kasusovergangen, et mer generelt fokus på hva som er forutsetningene for tilretteleggingen av en god overgang for en elev med utviklingshemning.
Metode og materiale: Jeg ønsket å få gode og utdypende beskrivelser fra de som deltok i tilretteleggingen av denne overgangen. Jeg valgte derfor å benytte det semistrukturerte intervjuet som metode for å samle inn data, ettersom det er en mer dialoglignende intervjuform. Den åpner for å blande spørsmål som har blitt formulert på forhånd med oppfølgingsspørsmål fra intervjuer underveis i intervjuet. Det semistrukturerte intervjuet ville derfor kunne gi meg de beskrivelsene jeg ønsket for å besvare problemstillingen. Jeg hadde et utvalg bestående av fem informanter: foreldrene til kasuseleven, kontaktlæreren i Steinerskolen, assisterende rektor i barneskolen og PP- rådgiveren som deltok i tilretteleggingen av overgangen. Dette resulterte i fire intervjuer som jeg selv transkriberte.
I analysen av de fire intervjuene var det et ønske å få både en forståelse av informantenes egne opplevelser av tilretteleggingen, samtidig som jeg tolket de transkriberte intervjuene ut i fra min førforståelse. Intervjuene ble derfor kodet etter forhåndsdefinerte kategorier som både var knyttet opp til intervjuguidene og teori. Funnene ble deretter tolket i et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv.
Resultater og konklusjon: Resultatene fra intervjuene med de fem informantene viste at det viktigste var å ha en felles målsetting om å finne det beste tilbudet for Simen, samt samarbeide og tilrettelegge for en god overgang. God kommunikasjon mellom de involverte, gode rutiner og kompetanse var gjengående faktorer som ble ansett som viktige. I tillegg ble foreldrenes valg av Steinerskolen og Steinerpedagogikken omtalt; det var en pedagogisk filosofi som samtlige informanter mente gav Simen et bra tilbud i forhold til hans behov.
I tillegg var selve overgangen fra en normal barneskole til Steinerskolen et tema. Det var ikke bare en overgang mellom to skoler, men også en overgang til et nytt skolemiljø, ny pedagogikk og nye mennesker. En overgang som medførte både utvikling og utfordringer fra Simens side. Resultatene viste derfor, fra et reelt kasus, mye av den teorien oppgaven gjorde rede for om tilrettelegging, samarbeid og kommunikasjon.
Diskusjonen av resultater og teori viser også dette. Å tilrettelegge for en god overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning, forutsetter først og fremst en felles uttalt målsetting. En målsetting hvor alle parter jobber mot det samme, utfører sine roller og oppgaver, er lyttende og åpne ovenfor de andre. Kort sagt; er seg sin rolle, sitt ansvar og målsettingen med tilretteleggingen bevisst. Diskusjonen viser også betydningen av at en skole har utarbeidet gode rutiner og planer for tilrettelegging av overgangen, og at det er den enkelte skole eller kommunes ansvar å utarbeide en slik plan.
Den felles målsettingen bør være at tilretteleggingen av en overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning skal ha eleven og elevens behov i fokus. Det betyr for eksempel å finne det tilbudet som er best for eleven. Det betyr også å finne ut hva og hvordan man skal gjøre det som er nødvendig for å tilrettelegge for en god og naturlig overgang hvor elevens behov står i sentrum
