Hvordan påvirkes boligprisen av endringer i byggekostnad, boligmasse og befolkning? : En empirisk studie av boligprisens påvirkning fra endringer i byggekostnad, boligmasse og befolkning i Oslo og Akershus fra 2007 til 2016

Masteroppgave økonomi og administrasjon BE501 - Universitetet i Agder 2017Jeg har i denne oppgaven undersøkt boligprisens påvirkning fra endringer i byggekostnad, boligmasse og befolkning i perioden 2007–2016. Jeg har benyttet en kvantitativ tilnærming, og undersøkt variablenes påvirkning med utgangspunkt i empiriske data for Oslo og Akershus*. Akershus* er i oppgaven en henvisning til de 17 kommunene i Akershus som har en reisevei til Oslo Sentralstasjon (Oslo S) på 45 minutter eller mindre med bil eller kollektivtransport. I oppgaven min har jeg også innhentet og analysert endringene i årlig gjennomsnittspris per kvadratmeter primærrom, boligmasse og befolkning på bydels- og kommunenivå for henholdsvis Oslo og Akershus*. For å analysere prispåvirkningen fra endringene i byggekostnaden har jeg lagt til grunn byggekostnadsindeksen utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Jeg har i oppgaven tatt utgangspunkt i Norsk offentlig utredning 2002:2 (NOU 2002:2), DiPasquale & Wheaton, og Jacobsen og Naugs empiriske prismodell. Jeg har undersøkt variablenes påvirkning gjennom korrelasjons- og regresjonsanalyser, og søker å besvare problemstillingen; I hvilken grad har endringer i byggekostnad, boligmasse og befolkning påvirket boligprisutviklingen i Oslo og Akershus*? Korrelasjonsanalysene indikerer en positiv samvariasjon mellom de uavhengige variablene og den avhengige variabelen, boligpris. Regresjonsanalysene indikerer i hovedsak en positiv boligprispåvirkning ved en økning i byggekostnad og boligmasse, og en negativ prispåvirkning ved en økning i befolkningen. Regresjonsanalysenes indikerte påvirkning fra endringene i boligmasse og befolkning strider mot teorigrunnlaget, og blir nærmere diskutert i oppgaven

Sosialt arbeid i en ny tid : hvordan forstå sosialt arbeids rolle i NAV kontoret?

NAV kontorene er nå etablert i alle landets kommuner, og innenfor denne faglige og organisatoriske rammen skal sosialt arbeids metode brukes og utvikles. I denne masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvordan sosialt arbeids mandat kan forstås inn i de oppfølgings- og veiledningsoppgavene som nå er lagt inn under NAV kontorene. Som NAV-leder – og sosialarbeider – er jeg opptatt av at faget må utvikles og forstås på nye måter innenfor de rammene NAV representeres, dersom vi ønsker sosialarbeider-profesjonen skal bli en selvfølgelig og foretrukket kompetanse i NAV kontorenes veilednings- og oppfølgingsarbeid. I første delen av masteroppgaven vil jeg ta for meg de politiske og faglige målsettingene for NAV og se på hvordan oppfølgingsmetodikken ovenfor enkeltbrukere er beskrevet i utvalgte strategidokumenter som er utarbeidet for NAV kontoret. Videre vil gjøre rede for sosialt arbeid som fag og profesjon, og undersøke hvorvidt sosialfaget kan brukes konstruktivt innenfor rammen av NAV kontoret. I denne delen av oppgaven vil jeg også fremlegge en modell for sosialfaglig arbeid ved NAV kontoret som kan bidra til å visualisere hvilken plass sosialfagets metode potensielt kan ha. I den andre delen av oppgaven ønsker jeg å utdype og drøfte en del sentrale problemstillinger knyttet til faget sosialt arbeid og hvilke dilemmaer som kan genereres i møte med det nye arbeidsfeltet. Arbeidslinja, individualisering og avpolitisering av velferdsfeltet bidrar på hver sine måter og sammen til å endre rammebetingelsene for sosialt arbeid. Jeg ønsker derfor å se nærmere på hvordan faget påvirkes og kan påvirke i en slik situasjon. Til slutt i oppgaven drøfter jeg hvorvidt faget sosialt arbeid kan finne sin plass og rolle innenfor konteksten av NAV kontoret, og eventuelt hvilke forutsetninger som må være tilstede for at faget skal være en viktig aktør og pådriver for det velferdsfaglige oppfølgingsarbeidet innenfor den nye organisasjonen

Saksbehandlingspraksis ved lovanvendelse og skjønnsutøvelse etter lov om sosiale tjenester i NAV.

Rapporten handler om å finne svar på om lovanvendelse eller skjønnsutøvelse kan forklare forskjeller i utbetaling av økonomisk stønad mellom 6 ulike NAV kontor på Østlandet. Problemstillingen søkes besvart ved intervju og innsyn i mapper med fokus på anvendelse av lov og utøvelse av skjønn etter §§ 18, 19 og 20 i lov om sosiale tjenester i Nav. Vi fant at feil og mangler ved lovanvendelse og skjønnsutøvelse kan være mulige forklaring på forskjeller i utbetaling av økonomisk stønad mellom kontorene. Vi har også skissert konkrete forslag for å heve kvaliteten på saksbehandlingen.Prosjektet «Forskjeller i økonomisk sosialhjelp mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal» er initiert av NAV-Nord Gudbrandsdal, og finansiert av kommunene i Nord-Gudbrandsdal: Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå

Modeling, Identification and Control at Telemark University College

Master studies in process automation started in 1989 at what soon became Telemark University College, and the 20 year anniversary marks the start of our own PhD degree in Process, Energy and Automation Engineering. The paper gives an overview of research activities related to control engineering at Department of Electrical Engineering, Information Technology and Cybernetics

Praksisstudier i NAV : Et prosjektsamarbeid mellom sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer og NAV Oppland

I perioden 2013 – 2015 gjennomførte sosionomstudiet ved Høgskolen i Lillehammer i sammen med NAV Oppland et samarbeidsprosjekt rundt utvikling av praksisstudier i NAV. Prosjektet ble finansiert med Samarbeidsmidler i praksis, og hadde følgende målsetting: 1. Skape stabile, forutsigbare rammer for volumet på praksisplasser i NAV-feltet i Oppland 2. Bidra til opplæring i og utvikling av oppfølgingsarbeidet innenfor NAV 3. Bidra til å utdanne kvalifisert arbeidskraft til NAV-feltet 4. Utvikle nye former for samarbeid mellom høgskolen og praksisstedet ved avvikling av praksisstudier i NAV-feltet 5. Forsøke nye former for oppfølging og veiledning av hhv. studenter og praksisveiledere Til sammen 38 studenter gjennomførte sine praksisstudier ved til sammen 11 NAV kontor i Oppland i prosjektperioden. Prosjektet ble evaluert som vellykket fra både høgskolen og NAV sin side. Oppsummert har prosjektet bidratt til: - Positiv omdømmebygging/samhandling med NAV som samarbeidspartnere ved at studentenes tanker og holdninger til NAV – før og etter praksisperioden har hatt en stor endring. - NAV- kontorene har gitt studenter tilbud om sommerjobber, vikariater osv - NAV har ivaretatt sin samfunnsplikt og bidratt til kvalifisering til et yrke etter endt utdanning. - Forutsigbarhet for HiL knyttet til sikring av praksisplasser i NAV. - Felles utvikling av praksisveilederrollen i tilknytning til å ha student i praksis. - Utvikling av kompetansen om NAV og derav utvikling av undervisningen om dette fagområdet ved APS/HiL

Arbeid først – ambisjon eller illusjon? : NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet

Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veiledern

Modeling, Identification and Control at Telemark University College

Master studies in process automation started in 1989 at what soon became Telemark University College, and the 20 year anniversary marks the start of our own PhD degree in Process, Energy and Automation Engineering. The paper gives an overview of research activities related to control engineering at Department of Electrical Engineering, Information Technology and Cybernetics

Arbeidsretta tiltak og medborgerskap : Betydningen av arbeidsretta tiltak for innvandrerfamilier som mottar sosialhjelp

I denne oppgaven har jeg sett på hvordan innvandrerfamilier som mottar sosialhjelp opplever betydningen av arbeidsretta tiltak, og hvilken sammenheng det har med teorier i medborgerskap. Undersøkelsen har på den ene siden pekt på at innvandrerfamilier opplever å bli inkludert i samfunnet fordi de får bedre norskkunnskaper, større sosialt nettverk, bedre helse og bedre økonomi ved deltakelse i arbeidsretta tiltak. I familier der begge ektefeller har fått arbeid, bidrar det også til endringer av familiemønsteret, der tradisjonelle kjønnsrollemønster endres til et tilnærmet norsk familiemønster. Oppgaver knyttet til hjem og familie blir i større grad fordelt mellom ektefellene. Dette gjelder særlig omsorg for barn, mens hovedansvar for husarbeid fortsatt ser ut til å være kvinners ansvar. Innvandrerfamilier gir uttrykk for glede over at begge ektefeller er i arbeid. De får mulighet til å kjøpe det de trenger og muligheter til å hjelpe barna og være gode forbilder for dem. Arbeidstilknytning trygger fremtiden og kan gi mulighet til kjøp av egen bolig. Dette gir opplevelse av inklusjon på mange områder og gir både subjektivt og objektivt medborgerskap. På den andre siden viser undersøkelsen at teorier i medborgerskap, som så sterkt vektlegger plikten til å arbeide og delta i arbeidsretta tiltak, kan ekskludere mennesker med helseproblemer og omsorgsoppgaver. Forhold i arbeidsmarkedet, som ikke ansetter mennesker med helseproblemer, med annen hudfarge og religion eller med svake språkkunnskaper og manglende kvalifikasjoner, virker ekskluderende ikke bare for innvandrermenn og innvandrerkvinner, men også for barna som kan bli ekskludert fra barnehage og fritidsaktiviteter fordi foreldrene er fattige. Innvandrerfamilier gir uttrykk for at det kan være slitsomt når begge ektefeller er i arbeid, men undersøkelsen viser at hjemmeværende, som har ansvar for barn og husarbeid, kan oppleve at de ekskluderes fra medborgerskap. Undersøkelsen viser at yrkesaktive foreldre får lite tid sammen med barna. Spesielt innvandrerkvinner kan oppleve en spenning mellom forventninger og krav om å være yrkesaktive og medborgere samtidig som de skal fylle rollen som mor og hustru i den private sfæren. Et forhold som blir forsterket ved mangel på barnehageplasser. Teorier om inklusjon og eksklusjon i medborgerskap ser ut til å gi lite rom for mangfold og frihet til å velge familiemønster ut fra egen kultur, tradisjon og ønsker. Dette fremmer i stedet ”uniformering”, at alle skal være like og ha de samme verdiene. Undersøkelsen viser en interessant sammenheng mellom rettigheter og forpliktelser, og verdighet og moral. Informantene ønsker å være aktive deltakere med både rettigheter og ansvarlighet i samfunnet. Dette er begrep som kan oppleves som to motpoler. Undersøkelsen viser derimot en annen sammenheng mellom disse begrepene. Rettigheter og ansvarlighet har nær sammenheng med hverandre og oppleves som positive faktorer. Innvandrerfamilier ønsker ikke rettigheter uten samtidig å være ansvarlige borgere. Det er koblingen mellom disse begrepene som gir stolthet fordi det viktige for dem er å greie seg selv. Dette handler om moral og gir verdighet. Undersøkelsen viser at de som har lykkes i å få arbeid opplever sammenhengen mellom rettigheter og forpliktelser og verdighet og moral i større grad enn de som ikke har fått det eller har utsikter til å få det i nærmeste fremtid. Men undersøkelsen viser også at arbeidsretta tiltak i seg selv kan gi opplevelse av inklusjon og verdighet. Dette viser at måloppnåelse i arbeidsretta tiltak kan forstås på en annen måte enn i antall personer som har fått ordinært arbeid. Undersøkelsen viser at opplevelsen av å være inkludert og ha et verdig liv ikke trenger å være avhengig av å arbeide på fulltid, men har sammenheng med ulike faktorer i tilknytning til arbeidsrett tiltak og påvirkes av forhold i den private sfæren. Undersøkelsen har fokusert på 12 informanter, som har gitt grunnlag for analyse og drøfting. Datamaterialet peker på ytterligere interessante fenomener i diskusjonen om arbeidsretta tiltak og medborgerskap. Det ville vært interessant å forske videre på hvordan det går med informantene og deres barn på lengre sikt. Det ligger derimot utenfor rammene for denne oppgaven

Veiledning for gjennomføring, berekning og analyse av arbeidsundersøkelser

Fra landbruksteknisk institutt. Stensiltrykk: L. nr. 58/19, serie C, nr. 2. Årstall ukjent, trolig fra 1955-1960