Educational behavior in the dynamic micro-simulation model MOSART

Rapporten inneholder en oversikt over hvordan utdanningsadferd inngår i MOSARTmodellen, og gir et bilde av hvordan man beveger seg gjennom utdanningssystemet i Norge. MOSART-modellen benyttes til fremskrivninger av arbeidstilbud og befolkning etter utdanningsbakgrunn, og disse fremskrivingene er også presentert i denne rapporten. MOSART-modellen er basert på et opplegg som kalles dynamisk mikrosimulering. Innenfor et slikt opplegg bestemmes utdanningsbakgrunnen av hvert individs vei gjennom utdanningssystemet definert ved følgende valg: Å starte en utdanningsaktivitet, å velge nivå og fagfelt dersom man starter en utdanning, å velge å fullføre, og til slutt et valg om å fortsette i den samme utdanningsaktiviteten dersom man ikke fullfører. Det er en viss andel som oppnår kompetanse uten å ha vært registrert som studenter, og disse blir fanget opp av en egen modul. De forskjellige overgangssannsynlighetene er estimert fra data mellom 1999-2009. Sannsynligheten for å starte i en utdanning er avhengig av hva slags utdanning man har fra før. Denne sannsynligheten øker dersom en person har vært i utdanning året før, både i det tilfellet man fullførte et studieprogram, og dersom man avbrøt en utdanning. Sannsynligheten for å starte en ny utdanningsaktivitet i høyere utdanning er naturlig nok høy ved 19 og 20 års alder, og reduseres noe når alderen øker. Etter fylte 30 er sannsynligheten for å starte en ny utdanningsaktivitet relativt lav. Valg av nivå og fagfelt er svært avhengig av alder – mellom 16 og 18 velger man i stor grad videregående opplæring, 19-åringer har en forhøyet sannsynlighet for å starte på folkehøyskole, og ved høyere alder velger man i stor grad høyere utdanning. De som velger utdanninger på masternivå er både de som kun har videregående utdanning og som starter et femårig løp, og de som har en bachelorutdanning bak seg og starter et to-årig løp. Valgene om å fullføre og fortsette henger tett sammen. Fullføringssannsynligheten stiger når man beveger seg mot normert tid av studiet, som er ensbetydende med at man har valgt å fortsette tidligere. Den er høyest etter tre år for allmennfaglig utdannelse på videregående nivå, og kort høyere utdanning for menn. Dersom man er i lange utdannelser på universitetsnivå er fullføringssannsynligheten høyest etter fem år. Også utover normert tid er det en ikke ubetydelig sannsynlighet for å fullføre utdanningen, som er i tråd med at mange studenter fullfører på overtid. Sannsynligheten for å fortsette i studiet er høyest i starten av forløpet, og typisk høyest ved det andre året. De som oppnår formell kompetanse uten å ha vært registrert i utdanning de siste årene har i høy grad vært registrert i den samme utdanningen på et tidligere tidspunkt. Sannsynligheten for å få en slik oppdatering av den høyeste fullførte utdanningen er relativt høy blant innvandrede menn med ukjent utdanning som har tilbrakt tid i utdanningssystemet. Sannsynligheten er også høyere for de med lav utdanning i utgangspunktet. For de med ukjent utdanning eller grunnskoleutdanning er det en positiv effekt på sannsynligheten for kompetanseoppdatering av tidligere å ha tilbrakt tid i utdanning opp til fire år. Ved å anta konstante utdanningstilbøyeligheter kan MOSART-modellen brukes til å simulere arbeidstilbud og befolkning etter utdanningsnivå og fagfelt i fremtiden. Utdanningsnivået i befolkningen forventes å være økende, ettersom eldre kohorter med lavt utdanningsnivå skiftes ut av nye med høyere tilbøyeligheter til å ta utdanning. Det samme gjelder for arbeidsstyrken. Gitt videreføring av dagens utdanningstilbøyeligheter, vil både antall og andel med utdanninger innen økonomi og administrasjon på masternivå øke kraftig frem mot 2030, og det samme er tilfellet med utdanning innen samfunnsfag og humanistiske fag på masternivå. Antall personer med helsefaglig utdanning utenom sykepleie, medisin og tannlege vil også øke, både på bachelor- og masternivå

Autentisitet i stramme rammer: Om Rimini Protokolls Home Visit Europe

Essayet Autentisitet i stramme rammer. Om Rimini Protokolls Home Visit Europe af Ragnhild Gjefsen drøfter hvordan Rimini Protokolls Home Visit Europe i en stram dramaturgisk spilstruktur uden skuespillere skaber unikke møder mellem folk som ikke kender hinanden

Helsepersonells ansvar for inngrep uten hjemmel. Kan helsepersonell holdes personlig ansvarlig for inngrep de utfører uten grunnlag i lov?

Det historiske hjemmelsgrunnlaget helsepersonell har hatt for å bruke tvang under utførelsen av tjenesten sin, har vært uklart og preget av ulovfestete prinsipper og hensyn- og formålsbetraktninger. Det jeg ønsker å finne ut av er om det finnes et teoretisk grunnlag for at helsepersonell kan holdes ansvarlig for å ha utført inngrep uten et gyldig lovgrunnlag

Ei tverrfagleg tilnærming til scenespråk

This article explores a possible methodological framework for investigating verbal theatre language. Using an interdisciplinary approach, combining theatre studies with sociolinguistics, it is possible to increase knowledge about conventions and changes in Norwegian theatre language in the 20th century. I will demonstrate how sociolinguistics can provide a broader understanding of the development in Norwegian theatre, through investigating socially meaningful variation in theatre language

Assistants' experience of their own role in language work in kindergarten. A qualitative survey.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Innlandet, 2017.Norsk: Denne masteroppgaven handler om hvordan de ufaglærte assistentene i barnehagen ser på sin egen rolle i arbeid med språk som satsningsområde. Bakgrunnen for min oppgave er at assistentenes rolle i barnehagen i liten grad har vært forsket på, og den forskningen som har vært gjort peker blant annet på en flat struktur i arbeidet og et profesjonaliseringsprosjekt som ikke kan legitimeres i dagens barnehage (Heggen, 2008; Håberg, 2016; Olsen, 2007; Smeby, 2011). Min vinkling er hvordan assistentenes rolle påvirker rammene for faglig arbeid og kompetanseheving blant personalet i barnehagen. For å belyse dette har jeg blant annet fokusert på profesjonalisering, ledelse, kunnskap og barns språkutvikling. Jeg har rettet fokuset mot et konkret fagområde, og undersøker: Hvordan oppfatter assistentene seg selv og sin egen rolle i forhold til arbeidet med språk som satsningsområde i barnehagen. For å belyse denne problemstillingen har jeg jobbet ut ifra disse fire forskningsspørsmålene: • På hvilken måte opplever assistentene mestring i arbeidet med språk som satsningsområde. • Hvilke deler av språkarbeidet mestrer assistentene? • Hvilken kompetanse synes assistentene er viktig å ha når man jobber i barnehage? • Hvordan bruker og tilegner assistentene seg faglig kunnskap om språk i barnehagen? Det empiriske datamaterialet bygger på en hermeneutisk tilnærming, og er samlet inn ved hjelp av intervjuer. Funnene er analysert ved hjelp av meningsfortetning og hermeneutisk meningsfortolkning. Dette har så vært grunnlaget for en drøfting av funn i lys av den teorien som er presentert. Funnene presenteres i fire hovedkategorier som bygger på forskningsspørsmålene. Funnene viser at assistentene i denne undersøkelsen synes å være lite bevisst sin egen rolle i arbeidet med språk som satsningsområde i barnehagen. Det kan se ut til at de ikke har reflektert så mye over den prosessen som det er ment at skal foregå i barnehagen når det jobbes med et satsningsområde. Det viser seg at det er et sprik mellom det assistentene og styrerne forteller når det gjelder barnehagens satsningsområde. Assistentene i denne undersøkelsen fremstår som lite bevisste på sin egen rolle i språkarbeidet i barnehagen, først og fremst når det gjelder arbeidet i personalgruppen, men også når det gjelder det å ha en bevissthet rundt arbeidet. De har vanskeligheter med å plassere seg selv inn i en faglig kontekst. Dermed blir barnehagelærers rolle som veileder viktig.English: This thesis is about how the unskilled assistants in kindergartens look at their own role in working with language as a priority. The reason for my task is that the assistant role in the kindergarten has not been researched as much as other roles, and the research that has been done has stressed a flat structure of the work and a professionalization project that can not be justified in the current kindergarten (Heggen, 2008; Håberg, 2016; Olsen, 2007; Smeby, 2011). My approach is how the assistant role affect the framework for academic work and expertise of the staff in the kindergarten. To illustrate this I have partly focused on professionalism, leadership, knowledge and children's language development. I have directed the focus toward a specific field of study, and examines: How does the assistants perceives themselves and their own role in relation to work with language as a priority in the kindergarten. To shed light on this issue I have been working on the basis of these four research questions: • How do the assistants experience and master work with language as a priority. • Which parts of the language work do the assistants master? • Which skills do the assistants emphasis when working in the kindergarten? • How do the assistants use and acquire the professional knowledge of languages in kindergarten? The empirical data is based on a hermeneutical approach and collected by using interviews. The results are analyzed by condensation of meaning and hermeneutic meaningful interpretation. This has then been the basis for a discussion of the findings in light of the theory presented. The findings are presented in four categories based on the research questions. The findings show that the assistants in this study seems to be little aware of their own role in the work with language as a priority in the kindergarten. It may appear that they have not reflected as much of the process as it is supposed when working with language as a priority. It turns out that there is a gap between the assistants and the head of kindergartens telling when it comes to kindergarten priority. The assistants in this study has a relatively weak role in language work, primarily when it comes to work in the personnel group, but also when it comes to having an awareness of the work. They have difficulty in placing themselves in a professional context. The kindergarten teacher's role as supervisor, is very important

Evaluering av Grønn Forskning i Midt-Norge

Grønn Forskning i Midt-Norge har siden 2008 søkt å fremme forskning som møter behovene til aktørene i regionens jordbruksnæring gjennom dialog og samhandling mellom bonden, FoU-miljøer og offentlige aktører. Denne rapporten sammenfatter Ruralis’ evaluering av Grønn Forskning i Midt-Norge, som er gjennomført i april-august 2021. Evalueringen er utført på grunnlag av satsningens egne arbeidsdokumenter og rapporter, en studie av relevant forskningslitteratur, og 30 intervjuer med informanter tilknyttet initiativet. Rapporten vurderer og fremmer totalt 11 forslag omkring arbeidsmetodikken og den mulige videre utviklingen av initiativet.publishedVersio

The effects of School Accountability on Teacher Mobility and Teacher Sorting

Does school accountability change the teacher composition in schools? We exploit a nested school accountability reform to estimate the causal effect of accountability on teacher mobility and teacher sorting. In 2003, lower secondary schools in Oslo became formally accountable to the school district authority. In 2005, a value added measure of student achievement in lower secondary schools also became public information. Both when using a double and a triple difference estimator, we find significantly increased teacher mobility. Almost all teachers that moved left the teaching sector entirely. Non-stayers were largely replaced by high-ability teachers, yielding a positive sorting effect after the second part of the reform

The effects of School Accountability on Teacher Mobility and Teacher Sorting

Does school accountability change the teacher composition in schools? We exploit a nested school accountability reform to estimate the causal effect of accountability on teacher mobility and teacher sorting. In 2003, lower secondary schools in Oslo became formally accountable to the school district authority. In 2005, a value added measure of student achievement in lower secondary schools also became public information. Both when using a double and a triple difference estimator, we find significantly increased teacher mobility. Almost all teachers that moved left the teaching sector entirely. Non-stayers were largely replaced by high-ability teachers, yielding a positive sorting effect after the second part of the reform

Distriktskommune 3.0. Bedre samfunnsutvikling gjennom forenkling av kommuneplanleggingen i de minste kommunene

publishedVersio

Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring

SSB har med ujevne mellomrom produsert framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft siden 1993. Den makroøkonomiske modellen MODAG1 blir brukt til å framskrive etterspørselen etter utdanning, mens den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART2 blir brukt til å framskrive befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Ved å sammenholde framskrivingene for tilbud og etterspørsel etter utdanning får vi indikasjoner på mulige ubalanser som kan oppstå i arbeidsmarkedet fram mot 2030. Etter 2004 har Norge hatt en sterk økning i nettoinnvandringen, og dermed en sterk vekst i tallet på personer uten registrert utdanning. Vinteren 2011/2012 gjennomførte SSB derfor en spørreundersøkelse blant personer som har fullført utdanningen sin i utlandet. Som en følge av denne spørreundersøkelsen ble andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrerne i de administrative registrene redusert. I rapporten benytter vi for første gang disse oppdaterte utdanningsopplysningene i framskrivingene av utdanningen til framtidige innvandrere. Til tross for gjennomføringen av spørreundersøkelsen i 2011/2012 mangler SSB fortsatt opplysninger om utdanningsnivået for mange innvandrere. Det gjelder spesielt innvandrere med kort botid. For nye innvandrere i perioden 2009-2012 kan det grovt anslås at 60 prosent står uten registrert utdanning. Dette svekker kvaliteten på framskrivingene. I tillegg til å utnytte de nye opplysningene om innvandrernes utdanning i framskrivingen for nye innvandrere, har vi også foretatt oppdateringer av utdanningstilbøyelighetene til den øvrige befolkningen i modellen, samtidig som det er gjennomført forbedringer i beregningsopplegget. Forbedringene gir spesielt utslag i fordelingen mellom kort og lang utdanning ved at tilbøyeligheten til å fortsette i lang utdanning har blitt noe redusert sammenlignet med forrige modellversjon dokumentert i Cappelen m.fl. (2013). Betydningen av forbedringene illustreres både for framskrivinger av befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Framskrivingene av arbeidstilbudet er også sammenholdt med de tidligere framskrivingene av etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft fram mot 2030 i den forrige modellversjonen. Utdanningsfordelingen på etterspørselssiden er basert på aggregert informasjon for hele befolkningen (inkludert innvandrere) basert på Arbeidskraftundersøkelsene (AKU), og er derfor ikke påvirket av forbedringene i registerstatistikken. Innarbeidingen av innvandrernes utdanningsnivå øker arbeidstilbudet for de fleste grupper med utdanning utover grunnskole. Selv om betydningen for mange grupper ikke er veldig stor, utgjør det likevel en del når vi summerer. Ettersom en god del av innvandrerne er registrert med høyere utdanning, blir det tidligere beregnede overskuddet for dette utdanningsnivået klart forsterket. En forholdsvis stor andel av innvandrerne har høyere utdanning innen ulike typer av realfag. På dette feltet har imidlertid høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet på arbeidskraft. En innarbeidet forutsetning om noe nedgang i oljeinvesteringene medfører at etterspørselen etter disse gruppene vokser svakere enn tidligere. Innvandringen kan trolig også avta som følge av dette. På videregående nivå har en relativt stor del av innvandrerne utdanning i naturvitenskapelige fag og ulike håndverksfag sammenlignet med den øvrige befolkningen. Også for disse utdanningsgruppene har høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet. Til tross for fortsatt høy innvandring av personer med videregående fagutdanning, innebærer den svake fullføringene i disse utdanningene i den øvrige befolkningen at veksten i tilbudet neppe holder tritt med veksten i etterspørselen. Ettersom personer med uoppgitt utdanning er slått sammen med de som bare har fullført grunnskoleutdanning i presentasjonen av resultatene, har innarbeidingen av de forbedrede utdanningsopplysningene for innvandrerne ført til at vi i større grad får rendyrket gruppen med grunnskoleutdanning. Det tidligere beregnede overskuddet for den sammenslåtte gruppen av personer som kun har fullført grunnskoleutdanning, eller ikke har fått registrert utdanning, er dermed klart redusert. Flere av de viktigste endringene i framskrivingene av arbeidstilbudet etter utdanning på detaljert nivå skyldes ikke registeringen av utdanningen for innvandrerne, men oppdateringene og forbedringene i beregningsopplegget for den øvrige befolkningen. Lavere estimerte tilbøyeligheter til å ta lang høyere utdanning i forhold til det som ble lagt til grunn i rapporten fra 2013, slår ut i noe lavere vekst i tilbudet av arbeidskraft med dette utdanningsnivået. Tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning innen økonomi og administrasjon (kort og lang, samlet sett) er imidlertid ytterligere oppjustert slik at det beregnede overskuddet her blir noe større enn i forrige framskriving. Tilbøyeligheten til å utdanne seg som lærer eller innen pleie- og omsorgsfag på høgskolenivå er noe nedjustert, og bidrar til at den beregnede mangelen på disse utdanningsgruppene øker ytterligere. Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige ubalanser er ikke inkludert. Hovedformålet med rapporten er nettopp å bidra med informasjon om framtidige ubalanser som kan oppstå slik at tiltak kan settes i verk for å motvirke en slik utvikling