25 research outputs found

    Persist in place or shift in space? Evaluating the adaptive capacity of species to climate change

    Get PDF
    Assessing the vulnerability of species to climate change serves as the basis for climate-adaptation planning and climate-smart conservation, and typically involves an evaluation of exposure, sensitivity, and adaptive capacity (AC). AC is a species’ ability to cope with or adjust to changing climatic conditions, and is the least understood and most inconsistently applied of these three factors. We propose an attribute-based framework for evaluating the AC of species, identifying two general classes of adaptive responses: “persist in place” and “shift in space”. Persist-in-place attributes enable species to survive in situ, whereas the shift-in-space response emphasizes attributes that facilitate tracking of suitable bioclimatic conditions. We provide guidance for assessing AC attributes and demonstrate the framework's application for species with disparate life histories. Results illustrate the broad utility of this generalized framework for informing adaptation planning and guiding species conservation in a rapidly changing climate.publishedVersio

    Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway

    Get PDF
    Didemnum vexillum is colonial sea squirt, a marine species which originates from the northwest Pacific; it was first recorded in Norway in November 2020. Didemnum vexillum is an alien species, meaning that it is a species that has been transferred from its original region to other regions of the world through human activity, and it had not previously been recorded in Norwegian waters. The species is regarded as having great invasive potential and having strong negative ecological effects on biodiversity. It is also considered to pose a risk to marine industries such as shipping and aquaculture, with possible major negative economic impacts.Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in NorwaypublishedVersio

    Assessment of risk and risk-reducing measures related to the introduction and dispersal of the invasive alien carpet tunicate Didemnum vexillum in Norway

    Get PDF
    Didemnum vexillum is colonial sea squirt, a marine species which originates from the northwest Pacific; it was first recorded in Norway in November 2020. Didemnum vexillum is an alien species, meaning that it is a species that has been transferred from its original region to other regions of the world through human activity, and it had not previously been recorded in Norwegian waters. The species is regarded as having great invasive potential and having strong negative ecological effects on biodiversity. It is also considered to pose a risk to marine industries such as shipping and aquaculture, with possible major negative economic impacts.publishedVersio

    Assessment of risks to wildlife and animal welfare associated with Lodden, Sami traditional hunting of ducks in spring

    Get PDF
    Source at https://vkm.no/.Spring hunting for ducks (Lodden in Northern Sami) is part of the Sami hunting and trapping culture. In Norway, this traditional hunting has been permitted in Kautokeino Municipality in accordance with the exception provision in the Wildlife Act Section 15, with quotas for males of several duck species. However, hunting in the spring may be in conflict with the Nature Diversity Act's principle for species management, saying (quote from Section 15): “Unnecessary harm and suffering caused to animals occurring in the wild and their nests, lairs and burrows shall be avoided. Likewise, unnecessary pursuing of wildlife shall be avoided.” Furthermore, in accordance with international legislation and agreements, the Wildlife Act (Section 9) states that the hunting season should not be set to the nesting and breeding season for the species in question. The Norwegian Environment Agency (NEA) asked VKM to (1) assess risk and risk-reducing measures on biodiversity and animal welfare when conducting spring hunting of ducks. The terms of reference were additionally clarified by the NEA to include assessments of the risks associated with hunting quotas of up to 150, 300, and 500 male individuals, on the populations of mallard (Anas platyrhynchos), tufted duck (Aythya fuligula), velvet scoter (Melanitta fusca), common scoter (Melanitta nigra), long-tailed duck (Clangula hyemalis), and red-breasted merganser (Mergus serrator). VKM was furthermore asked to (2) point out risk-reducing measures in scenarios with hunting bags corresponding to the mentioned quotas of all the six species. VKM, risk assessment, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Environment Agency, mallard (Anas platyrhynchos), tufted duck (Aythya fuligula), velvet scoter (Melanitta fusca), common scoter (Melanitta nigra), long-tailed duck (Clangula hyemalis), red-breasted merganser (Mergus serrator), spring hunting, LoddenpublishedVersio

    Assessment of risks to wildlife and animal welfare associated with Lodden, Sami traditional hunting of ducks in spring

    Get PDF
    Spring hunting for ducks (Lodden in Northern Sami) is part of the Sami hunting and trapping culture. In Norway, this traditional hunting has been permitted in Kautokeino Municipality in accordance with the exception provision in the Wildlife Act Section 15, with quotas for males of several duck species. However, hunting in the spring may be in conflict with the Nature Diversity Act's principle for species management, saying (quote from Section 15): “Unnecessary harm and suffering caused to animals occurring in the wild and their nests, lairs and burrows shall be avoided. Likewise, unnecessary pursuing of wildlife shall be avoided.” Furthermore, in accordance with international legislation and agreements, the Wildlife Act (Section 9) states that the hunting season should not be set to the nesting and breeding season for the species in question. The Norwegian Environment Agency (NEA) asked VKM to (1) assess risk and risk-reducing measures on biodiversity and animal welfare when conducting spring hunting of ducks. The terms of reference were additionally clarified by the NEA to include assessments of the risks associated with hunting quotas of up to 150, 300, and 500 male individuals, on the populations of mallard (Anas platyrhynchos), tufted duck (Aythya fuligula), velvet scoter (Melanitta fusca), common scoter (Melanitta nigra), long-tailed duck (Clangula hyemalis), and red-breasted merganser (Mergus serrator). VKM was furthermore asked to (2) point out risk-reducing measures in scenarios with hunting bags corresponding to the mentioned quotas of all the six species. VKM, risk assessment, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Environment Agency, mallard (Anas platyrhynchos), tufted duck (Aythya fuligula), velvet scoter (Melanitta fusca), common scoter (Melanitta nigra), long-tailed duck (Clangula hyemalis), red-breasted merganser (Mergus serrator), spring hunting, LoddenpublishedVersio

    The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

    Get PDF
    Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio

    The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

    Get PDF
    Source at https://vkm.no/.Bakgrunn Siden sent på 1800-tallet har det blitt satt ut et ukjent antall tamme fasaner og rapphøns i norsk natur. Disse fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting av fasaner og rapphøns har i liten grad vært regulert og det er heller ikke utredet hvilke konsekvenser som import, hold og utsetting og jakttrening vil kunne ha for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i felleskap bedt VKM om å utarbeide en vitenskapelig vurdering av mulige konsekvenser av utsetting av fasan og rapphøns på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. VKM ble også bedt om å foreslå eventuelle risikoreduserende tiltak for biologisk mangfold og dyrevelferd. Metoder VKM opprettet en prosjektgruppe med ekspertise innenfor blant annet fugleøkologi, landskapsøkologi, populasjonsbiologi, viltmedisin og dyrevelferd. Gruppen utførte systematiske litteratursøk, undersøkte resultatene fra søkene og supplerte med andre relevante studier der det var nødvendig. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM studier fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns (og i noen tilfeller andre arter av fuglevilt) som referanse. VKM undersøkte observasjonsdata for fasaner og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I vurderingen av de ulike aspektene som vil kunne påvirkes av utsettingen, la VKM til grunn en årlig utsetting av noen få tusen fugler i Norge. Høyere antall og tetthet av fugler vil øke sannsynligheten for negative effekter og alvorlighetsgraden av konsekvensene. VKM vurderte effekten som utsatte fasaner og rapphøns har på konkurranse med norske fugler,, krysning med beslektede arter, sykdomsoverføring, effekter på flora (herbivori), og fauna (predasjon). I tillegg ble indirekte effekter gjennom interaksjon med andre arter vurtdert. VKM vurderte også effekt på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv. I tillegg diskuterte VKM hvordan fuglenes velferd vil kunne påvirkes av hold, transport, utsetting, og eksponering for jakthunder. VKM lister også opp relevante sykdommer og vurderer den potensielle effekten av disse på dyrehelse under hold, transport og utsetting. For vurdering av aspekter relatert til import og dyrehelse, la VKM til grunn at fuglene importeres fra Sverige. Resultater og konklusjoner VKMs vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur medfører risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Risiko for økt konkurranse om mat vinterstid med fugler som har lignende økologisk nisje som fasaner og rapphøns, er lav på nasjonal skala og moderat på lokal skala. Det gjelder spesielt gulspurv, Emberiza citronella. Denne arten er klassifisert som sårbar på den nasjonale rødlisten grunnet økende nedgang i bestanden, som igjen er forårsaket av redusert tilgjengelighet av mat om vinteren. Det er videre moderat risiko for predasjon på invertebrater (virvelløse dyr) og negative effekter på flora.The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training- consequences for biodiversity, animal welfare and health. Scientific Opinion of the Panel on Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and EnvironmentpublishedVersio
    corecore