Evaluering av bekkeåpningsprosjekter med naturbaserte løsninger i Alnas nedbørsfelt

Prosjektleder: Ingrid NesheimPå nasjonalt nivå, i Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021 – 2030, er det en tydelig ambisjon om å gjenåpne urbane lukkede bekke- og elvestrekninger. I Oslo kommune, er det en like tydelig politisk målsetning å gjenåpne bekke- og elvestrekninger der dette er mulig. Denne rapporten har som mål å øke kunnskapen om bekkeåpninger og tilknyttede prosesser for måloppnåelse. Tre ulike bekkeåpningsprosjekter, Lindebergbekken, Julsbergbekken og Bakåsbekken i Alnas nedbørfelt ble studert. Evalueringen har vurdert i hvilken grad ulike mål, deriblant FNs bærekraftsmål 6 og 15, Aichi‐mål 15 og forpliktelser etter EUs vanndirektiv ble tatt i betraktning i planleggingsprosessene, og i forbindelse med gjennomføring av bekkeåpningen. Rapporten presenterer videre IUCNs globale standard for naturbaserte løsninger og diskuterer relevansen av dette rammeverket for Oslo kommunes styringsdokument for bekkeåpningsprosjekter.Miljødirektoratet, finansiering fra VannmiljøtiltakpublishedVersio

Norge trenger et overvannsgebyr – muligheter og utfordringer

With the changing climate, more extreme precipitation events are expected in Norway, and thus good stormwater management becomes more and more important. The Norwegian White Paper on stormwater in cities and towns1 proposes introduction of a stormwater fee to finance stormwater management. Today, stormwater, regardless of its degree of pollution, is defined as wastewater. Since current water and wastewater fees are considered payment for a service that is delivered through water and sewage pipes, not all types of stormwater measures can be financed through these fees. Especially blue-green solutions and naturebased solutions, i.e., those that use vegetation or multifunctional solutions such as parks with a stormwater retention function, fall outside the current fee structure. These types of stormwater measures lack financing today. In this chapter, we provide information on stormwater fee systems in selected countries outside Norway, explain different methods for estimating stormwater fees and describe the legal preconditions for the introduction of a stormwater fee in Norway. In addition, we discuss types of stormwater measures that, in our opinion, should be financed by future stormwater fees. stormwater fee, Norway, legislation, international experience, blue-green solutions, nature-based solutionsNorge trenger et overvannsgebyr – muligheter og utfordringerpublishedVersio

Vann, juss og samfunn

Society’s use and management of water relies on professional expertise spanning diverse fields: from biology and technology to economics and law. This book examines current issues related to regulating water through chapters summarizing various sets of regulation as well as chapters that take a scientific deep dive into selected themes. The diversity of professional expertise is also reflected in the law aspect. We explore such subjects as surface runoff, natural disasters, drinking water, groundwater, salmon, hydropower, and human rights, as well as general impact assessment requirements and duty of knowledge in environmental law administration. A key objective of the book has been to provide an interdisciplinary understanding of the legal circumstances associated with water, and in addition, deliberate the pros and cons of some of the current regulations. This book will be particularly useful for those who in various ways support and facilitate procedures within the public sector at both the national and municipal levels. It will also be useful for private sector actors seeking familiarity with legal questions that can arise in relation to public administration and other private actors. From a broader perspective, we hope the book can help to throw light on conflicts between different interests and groups within society that occur, for example, when introducing fees, special injunctions against private actors, and requirements for knowledge basis. This book project is the result of legal research conducted at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) and is supplemented by national expertise in several areas. It has been edited by Steinar Taubøll, a professor at NMBU’s Department of Property and Law. Taubøll has a background in both law and the natural sciences, and extensive experience with interdisciplinary work.Håndtering og bruk av vann i samfunnet krever et faglig mangfold fra biologi og teknikk til økonomi og juss. Denne boken drøfter aktuelle temaer knyttet til rettslig regulering av vann, både i form av oversiktskapitler om ulike regelsett og gjennom vitenskapelige dypdykk i utvalgte temaer. Den faglige spennvidden gjenspeiler seg også innen det juridiske. I boken finner man stoff om overvannshåndtering, naturfare, drikkevann, grunnvann, villaks, kraftutbygging, menneskerettigheter, samt om generelle utredningskrav og kunnskapsplikter i miljørettsforvaltning. Et sentralt siktemål er å bygge opp tverrfaglig forståelse av gjeldende juridiske forhold knyttet til vann, og dessuten sette noen av dagens reguleringer under debatt. Boken retter seg særlig til de ressurspersonene som på ulike måter støtter saksbehandlingen i stat og kommune. Boken antas også å være nyttig for private aktører som vil gjøre seg mer kjent med rettsspørsmål som kan oppstå i forhold til forvaltningen og til andre private aktører. I et bredere perspektiv er det dessuten ønskelig at boken kan bidra til å belyse konflikter mellom ulike hensyn og grupper i samfunnet, for eksempel ved innføring av gebyrer, pålegg rettet mot private, innføring av tyngende vilkår og krav til kunnskap og faktagrunnlag. Bokprosjektet springer ut av den juridiske forskningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og har i tillegg knyttet til seg nasjonal spisskompetanse på mange temaer. Bokas redaktør er dosent Steinar Taubøll ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU, som har naturfaglig og juridisk utdannelse, samt lang erfaring med tverrfaglig arbeid

Vann, juss og samfunn

Society’s use and management of water relies on professional expertise spanning diverse fields: from biology and technology to economics and law. This book examines current issues related to regulating water through chapters summarizing various sets of regulation as well as chapters that take a scientific deep dive into selected themes. The diversity of professional expertise is also reflected in the law aspect. We explore such subjects as surface runoff, natural disasters, drinking water, groundwater, salmon, hydropower, and human rights, as well as general impact assessment requirements and duty of knowledge in environmental law administration. A key objective of the book has been to provide an interdisciplinary understanding of the legal circumstances associated with water, and in addition, deliberate the pros and cons of some of the current regulations. This book will be particularly useful for those who in various ways support and facilitate procedures within the public sector at both the national and municipal levels. It will also be useful for private sector actors seeking familiarity with legal questions that can arise in relation to public administration and other private actors. From a broader perspective, we hope the book can help to throw light on conflicts between different interests and groups within society that occur, for example, when introducing fees, special injunctions against private actors, and requirements for knowledge basis. This book project is the result of legal research conducted at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) and is supplemented by national expertise in several areas. It has been edited by Steinar Taubøll, a professor at NMBU’s Department of Property and Law. Taubøll has a background in both law and the natural sciences, and extensive experience with interdisciplinary work

Environmental costs associated with aquaculture in the Hardangerfjord : environmental fee for the future?

Hardangerfjorden er et område med høy aktivitet i form av matfiskproduksjon, med en årlig produksjon på opp mot 70 000 tonn. Bruken av åpne merder fører til utslipp av lakselus, patogener, avføring, uspist fôr og medisinrester. Utslippene kan ha påvirkning på det biologiske mangfoldet i nærheten, villfiskbestanden, fritidsaktiviteter og turisme. Formålet med denne studien er å undersøke miljøkostnadene av akvakulturnæringens påvirkning på økosystemtjenestene i Hardangerfjorden, og vurdere miljøavgift som et virkemiddel for å få forurenseren til å betale for de kostnadene som påføres samfunnet. Miljøkostnadene ble delt inn i tre: (1) påvirkningen på villfiskbestandene av lakselus i oppdrettsanleggene, (2) akvakulturnæringens påvirkning på fritidsfiske, og (3) akvakulturnæringens påvirkning på fritidsaktiviteter og rekreasjon. Miljøkostnadene ble verdsatt ved hjelp av markedspriser for villaks og sjøørret, omsetningen av fiskekort i 2016 i utvalgte elver, og verdifunksjonsoverføring fra en metaanalyse. Kun bruksverdier er tatt med i denne studien. Til sammen ble resultatet en miljøkostnad på cirka 90 millioner kroner i 2015. Påvirkningen på villfiskbestandene av lakselus i oppdrettsanleggene stod for 867 000 kroner av miljøkostnadene totalt. Redusert fangst ved fritidsfiske i elvene på grunn av akvakulturnæringen kostet mellom 110 000 kr og 546 000 kr, kun basert på omsetning av fiskekort. Akvakulturnæringens påvirkning på fritidsaktiviteter og rekreasjon stod for 88,5 millioner kroner av de totale miljøkostnadene. Det er usikkerhet knyttet til beregningene av miljøkostnadene, og resultatet bør tolkes med forsiktighet. Tre ulike typer miljøavgifter ble vurdert, basert på slaktevolum, produksjonsvolum (stående biomasse + svinn) og arealbruk. Resultatene i denne studien var en miljøavgift på cirka 1,37 kr/kg rund vekt ved avgift basert på slaktevolum, 0,48 kr per fisk ved produksjonsvolum, og 32,5 kr per m2 ved avgift basert på arealbruk. For anlegg med lukkede merder kom miljøavgiften på 28,4 kr/m2. En miljøavgift basert på produksjonsvolum eller arealbruk er å foretrekke med hensyn til administrasjonskostnader, hvilke avgifter som er nærmest knyttet til miljøeffektene, og effektene som miljøavgiftene gir (f.eks. fisketetthet).The Hardangerfjord in Norway has an annual production of salmon and trout of almost 70 000 ton. The aquaculture facilities consist of open cages in the fjord, which allows discharges of salmon lice, pathogens, uneaten feed, feces and medicine. This could affect nearby biodiversity, wild fish stocks, recreational activities and turism. The purpose of this study is to assess the environmental costs of the aquaculture industry's impact on the ecosystem services in the Hardangerfjord, and evaluate environmental fees as a means of getting the polluter to pay for the costs incurred on society. The environmental costs were divided into three: (1) the impact on wild fish stocks of salmon in the fish farms, (2) the impact of the aquaculture industry on recreational fishing, and (3) the impact of aquaculture industry on recreational activities. Environmental costs were valued using market prices for wild salmon and sea trout, sales of fishing licenses in selected rivers in 2016 and value transfer of the WTP function from a meta-analysis. Only use values are included in this study. In total, the result was an environmental cost of approximately NOK 90 million in 2015. The impact on the wild fish stocks of salmon lice in the fish farms accounted for NOK 867 000 of total environmental costs. Reduced catches by recreational fishing due to the aquaculture industry cost between NOK 110 000 and 546 000, based on the turnover of fishing licenses. The aquaculture industry's impact on recreational activities accounted for 88,5 million NOK of total environmental costs. There is uncertainty about the calculations of environmental costs, and the results should be interpreted with caution. Three different types of environmental fees were assessed, based on harvest volume, production volume (standing biomass and loss in production) and use of area. The results in this study were an environmental fee of approximately NOK 1,37 per kg round weight based on harvest volume, approximately NOK 0,48 per fish based on production volume (sum of production volume throughout the year), and approximately NOK 32,5 per m2 based on use of area. An environmental fee based on production volume or use of area is preferred in terms of administration costs, which fee is closest related to the environmental impacts, and the effects that environmental fees give (eg. fish density in the cages).Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norges forskningsrådsubmittedVersionM-Ø

Proceedings of the 37th Task Force meeting of the ICP Waters Programme, held on-line, April 28-29, 2021

Main Author Øyvind GarmoProceedings of the 37th Task Force meeting of the ICP Waters Programme held on-line, April 28-29, 2021. National contributions from Italy.publishedVersio

Reducing the Release of Microplastic from Tire Wear: Nordic Efforts

Tire wear is the single most important source of microplastic particles in the Nordic countries. Commissioned by the Nordic Working Group for Circular Economy (NCE), NIVA has assessed the Nordic efforts on microplastic leaching from tire wear to the marine environment. This report addresses five key questions; what measures have been identified, what actions have been  taken, how has the work been organized, which good practices can be instructive, and what recommendations can be made for the Nordic countries? Our findings indicate that none of the Nordic countries have implemented specific measures against microplastic leaching from roads to the marine environment. Targeted efforts against particle pollution from road and tire wear in general may cover microplastic as well. The report describes relevant measures and their implementation in the Nordic countries and provides recommendations for future work

Potensialet for bruk av folkeforskning og nettdugnad i vannforvaltningen - perspektiver blant aktører i Norge

Denne artikkelen tar for seg potensialet for bruk av folkeforskning (citizen science) og nettdugnad (crowdsourcing) i vannforvaltningen og gjennomføringen av vannforskriften. Folkeforskning og nettdugnad er måter å involvere allmennheten i innhenting av observasjoner, ideer, forslag, og i oppgaver som for eksempel kategorisering av data. Tilnærmingene vinner stadig oppmerksomhet innen miljøforskning, overvåking og forvaltning, spesielt i lys av økt tilgang på digitale verktøy. Her presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse blant aktører i Norge (n=214) om muligheter og utfordringer, samt viktige forutsetninger ved eventuell bruk av slike tilnærminger i norsk vannforvaltning. Det kommer særlig frem at slike metoder ikke bør erstatte eksisterende vitenskapelige metoder eller overvåking, men bidra med supplerende og kompletterende data, kunnskap og innsikt. Folkeforskning og nettdugnad kan være verdifulle når andre måter ikke er mulig på grunn av f.eks. mangel på tid og ressurser, eller for å engasjere allmennheten ”hands-on” i vannspørsmål. Tilnærmingene kan gi relevant lokal erfaringsbasert kunnskap som ellers er vanskelig å fange opp. Selv om digitale plattformer og apper er sentrale for mange initiativ, så indikerer resultatene at man også må utforme prosessen og gjennomføringen nøye for at folkeforskning og nettdugnadsinitiativ skal bidra positivt til vannforvaltningen.publishedVersio

Potensialet for bruk av folkeforskning og nettdugnad i vannforvaltningen - perspektiver blant aktører i Norge

Denne artikkelen tar for seg potensialet for bruk av folkeforskning (citizen science) og nettdugnad (crowdsourcing) i vannforvaltningen og gjennomføringen av vannforskriften. Folkeforskning og nettdugnad er måter å involvere allmennheten i innhenting av observasjoner, ideer, forslag, og i oppgaver som for eksempel kategorisering av data. Tilnærmingene vinner stadig oppmerksomhet innen miljøforskning, overvåking og forvaltning, spesielt i lys av økt tilgang på digitale verktøy. Her presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse blant aktører i Norge (n=214) om muligheter og utfordringer, samt viktige forutsetninger ved eventuell bruk av slike tilnærminger i norsk vannforvaltning. Det kommer særlig frem at slike metoder ikke bør erstatte eksisterende vitenskapelige metoder eller overvåking, men bidra med supplerende og kompletterende data, kunnskap og innsikt. Folkeforskning og nettdugnad kan være verdifulle når andre måter ikke er mulig på grunn av f.eks. mangel på tid og ressurser, eller for å engasjere allmennheten ”hands-on” i vannspørsmål. Tilnærmingene kan gi relevant lokal erfaringsbasert kunnskap som ellers er vanskelig å fange opp. Selv om digitale plattformer og apper er sentrale for mange initiativ, så indikerer resultatene at man også må utforme prosessen og gjennomføringen nøye for at folkeforskning og nettdugnadsinitiativ skal bidra positivt til vannforvaltningen

Utredning: Organiseringsmodell for Alna - effektiv og langsiktig organisering for samordnet og kunnskapsbasert tiltaksarbeid i et byvassdrag

Rapporten er sluttproduktet for et prosjekt om utredning av organiseringsmodeller for samordnet og kunnskapsbasert tiltaksarbeid i og langs Alnavassdraget. Utarbeidelsen av rapporten bygger på informasjonsinnhenting gjennom evalueringsrapporter som har adressert organisering for samordning vertikalt og horisontalt nivå, og andre større prosjekter. Rapporten presenterer et forslag til organisering av en satsning for restaurering av Alna, som kan oppnå synergier mellom sektorer på statlig og kommunalt nivå