Denne artikkelen tar for seg potensialet for bruk av folkeforskning (citizen science) og nettdugnad (crowdsourcing) i vannforvaltningen og gjennomføringen av vannforskriften. Folkeforskning og nettdugnad er måter å involvere allmennheten i innhenting av observasjoner, ideer, forslag, og i oppgaver som for eksempel kategorisering av data. Tilnærmingene vinner stadig oppmerksomhet innen miljøforskning, overvåking og forvaltning, spesielt i lys av økt tilgang på digitale verktøy. Her presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse blant aktører i Norge (n=214) om muligheter og utfordringer, samt viktige forutsetninger ved eventuell bruk av slike tilnærminger i norsk vannforvaltning. Det kommer særlig frem at slike metoder ikke bør erstatte eksisterende vitenskapelige metoder eller overvåking, men bidra med supplerende og kompletterende data, kunnskap og innsikt. Folkeforskning og nettdugnad kan være verdifulle når andre måter ikke er mulig på grunn av f.eks. mangel på tid og ressurser, eller for å engasjere allmennheten ”hands-on” i vannspørsmål. Tilnærmingene kan gi relevant lokal erfaringsbasert kunnskap som ellers er vanskelig å fange opp. Selv om digitale plattformer og apper er sentrale for mange initiativ, så indikerer resultatene at man også må utforme prosessen og gjennomføringen nøye for at folkeforskning og nettdugnadsinitiativ skal bidra positivt til vannforvaltningen.publishedVersio
