Et samarbeid mellom dem og oss : sykepleieres opplevelse av å være i interaksjon med pårørende i intensivavdelingen

Masteroppgave i helsefag ME-507 2011 – Universitetet i Agder, Grimsta

Psychometric testing of the Norwegian Version of the questionnaire Family Satisfaction in the Intensive Care Unit (FS-ICU-24)

publishedVersionNivå

Family members’ satisfaction with care and decision-making in intensive care units and post-stay follow-up needs—a cross sectional survey study

publishedVersionNivå

Conditions and strategies to meet the challenges imposed by the COVID-19-related visiting restrictions in the intensive care unit: A Scandinavian cross-sectional study

publishedVersio

Family involvement in the intensive care unit in four Nordic countries

Background - Relevance to clinical practice The findings from the study highlighting family involvement, high-quality communication and flexible visiting policy as central aspects of family care may inspire clinicians to identify aspects of everyday family care in their ICUs calling for further improvement. Aims and objectives - To describe family involvement, communication practices and visiting policies in adult ICUs. Design - A cross-sectional survey. Method - A questionnaire consisting of 11 sections was developed, pilot tested and e-mailed to 196 ICUs. The participants were intensive care nurses in adult ICUs in four Nordic countries. Results - The survey was conducted in October to December 2019. The response rate was 81% (158/196) of the invited ICUs. Most of the units had fewer than 11 beds. Family participation in patient care, including involvement in ward rounds and presence during cardiopulmonary resuscitation, varied between the countries, whereas most families in all countries were involved in decision-making. Family conferences were generally initiated by staff or family members. Children under 18 did not always receive information directly from the staff, and parents were not advised about how to inform their children. Although most respondents described open visiting, restrictions were also mentioned in free-text comments. Conclusions - The level of family care in ICUs in the four Nordic countries is generally based on nurses' discretion. Although most Nordic ICUs report having an open or flexible visiting policy, a wide range of potential restrictions still exists. Children and young relatives are not routinely followed up. Family members are included in communication and decision-making, whereas family involvement in daily care, ward rounds and family-witnessed resuscitation seem to be areas with a potential for improvement

Pårørende på intensivavdelinger i Norge før og under covid-19-pandemien

Bakgrunn: For pasienten er det viktig å ha pårørende til stede på intensivavdelingen. Tradisjonelt har norske intensivavdelinger lagt til rette for at pårørende kan være mye til stede på avdelingen. Med covid-19-pandemien ble det innført strenge besøksrestriksjoner ved intensivavdelingene. Vi har liten oversikt over informasjonsrutinene og de pårørendes muligheter til å være sammen med pasienten på intensivavdelingen både før og under covid-19-pandemien. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke informasjons- og besøksrutinene for pårørende på norske intensivavdelinger før og under covid-19-pandemien. Metode: Norske data fra to tverrsnittsstudier om informasjons- og besøksrutiner blir beskrevet og presentert. Vi hentet data fra en nordisk (studie 1, 2019) og en skandinavisk tverrsnittsstudie (studie 2, 2020). Spørreskjema ble sendt til alle intensivavdelinger, og en sykepleier på hver avdeling svarte på spørsmålene. Vi analyserte kvantitative data ved hjelp av deskriptiv statistikk og fritekstkommentarer ved hjelp av innholdsanalyse. Resultat: Før covid-19-pandemien rapporterte 80 prosent av norske intensivavdelinger at de hadde relativt frie besøkstider, og pårørende ble ansett for å være en viktig ressurs både for pasienten og personalet. Under covid-19-pandemien hadde alle intensivavdelingene strenge restriksjoner for besøk, men sykepleierne gjorde i noen grad individuelle vurderinger. Før covid-19-pandemien fikk 11 prosent av de pårørende tilbud om daglig samtale med lege. Under pandemien var det 47 prosent som fikk det samme tilbudet. Sykepleierne var i mindre grad med på disse samtalene under pandemien sammenliknet med før pandemien. Konklusjon: Informasjonen og besøksrutinene på norske intensivavdelinger ble endret under covid-19-pandemien, der avdelingene gikk fra å være relativt åpne til å bli lukkede avdelinger. Før pandemien var besøksrutinene preget av fleksibilitet, og individuelle hensyn ble tatt. Under pandemien fikk flere pårørende daglige samtaler med legene sammenliknet med før pandemien. Under pandemien var sykepleierne sjeldnere med på samtaler der legen informerte de pårørende om pasientens tilstand, enn før pandemien