Håp hos kreftpasienter i palliativ fase – en systematisk oversikt over primærstudier

Innledning: Håpet er viktig for livskvaliteten til kreftpasienter i palliativ fase. Hensikten med studien er å undersøke hvordan kreftsykepleiere kan styrke håpet til denne pasientgruppen. Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier styrke pasientens håp i palliativ fase - fra et pasientperspektiv? Metode: Metoden som blir brukt i denne oppgaven er et litteraturstudie basert på åtte kvalitative forskningsartikler. Det ble utført søk i databasene PubMed og Cinahl i mai 2023. Det ble brukt ulike kombinasjoner av søkeord og avgrensninger. Artiklene ble analysert og drøftet opp mot relevant faglitteratur og egne erfaringer. Resultat: Kreftsykepleieren kan bidra til å styrke håpet ved å inkludere pasienten i egen behandling på en ærlig måte, hjelpe pasienten med å finne en balanse mellom å håpe på kur og akseptere døden, og gi tilstrekkelig symptomlindring. Konklusjon: Kreftsykepleiere har stor innvirkning på pasientens håp og kan styrke pasientens håp ved å gi ærlig og tilpasset informasjon til pasientene om egen sykdom og behandling. Videre kan kreftsykepleieren styrke håpet ved å sørge for at pasientene er inneforstått med sin sykdomssituasjon, og samtidig akseptere at pasientene lever med et håp om å bli kurert. Kreftsykepleieren styrker pasientens håp ved å lindre plagsomme symptomer og kartlegge hva som gjør at pasientens håp svekkes. Når kreftsykepleieren ser pasientene som en helhet med fysiske, psykiske, åndelige og eksistensielle behov kan det styrke pasientenes håp

Fra kategori til individ: En kvalitativ undersøkelse av miljøpersonalets forståelse og praktisering av identitetsstøtte for barn og unge med dyp og alvorlig grad av utviklingshemming i barnebolig

Denne oppgaven handler om miljøpersonale sin forståelse og praktisering av identitetsstøtte i sitt arbeid med barn og unge med dyp og alvorlig grad av utviklingshemming som bor i barne- og avlastningsbolig, og hvilken betydning relasjonen mellom miljøpersonale og barna/ungdommene har for denne praksisen. Identitetsstøtte innebærer å støtte den enkelte som et unikt individ, noe som bidrar til å gi nærpersoner en forståelse av hvem den enkelte er. Dette er spesielt viktig for mennesker med dyp og alvorlig grad av utviklingshemming, da de har behov for støtte på alle livets områder – også når det gjelder å fortelle om seg selv. Identitetsstøtte blir derfor en betydningsfull praksis, for hvis en vet hvem den enkelte er, er det lettere å møte den enkelte som seg selv, og ikke som en representant for kategorien «utviklingshemmet». For å undersøke oppgavens problemstilling «Hvordan forstår og praktiserer miljøpersonale i barnebolig “identitetsstøttende samhandling” med barn og ungdom med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming?», har det blitt benyttet et kvalitativt forskningsdesign, hvor det har blitt gjennomført syv kvalitative intervjuer med ansatte som jobber med barn og unge med dyp og alvorlig grad av utviklingshemming i barne- og avlastningsboliger. Funnene viser at selv om miljøpersonalet var lite bevisst temaet identitet og identitetsstøtte i daglig praksis, viste praksishistoriene deres til samhandling med barna og ungdommene som kunne bli forstått som identitetsstøttende. Videreføring av barnas eksisterende historier som var overført fra foreldrene, tilrettelegging for valg og interesser og utvikling av nye historier om dem gjennom ansikt til ansikt-relasjon, ble fremhevet som identitetsstøttende praksiser for barna de jobbet med. For å kunne praktisere identitetsstøtte var relasjonen mellom miljøpersonalet og barna/ungdommene en avgjørende faktor, og identitetsstøtte ble sett på som et personlig ansvar det enkelte miljøpersonale hadde. Oppgaven viser at identitetsstøttende samhandling med barn og unge med dyp og alvorlig grad av utviklingshemming kan fungere som et kompenserende tiltak som bidrar til at barna og ungdommene det gjelder kan få støtte på sin egen unike identitet

Er mobilapplikasjoner et alternativ eller imperativ?

I denne oppgaven har vi valgte å skrive om mobilapplikasjoner ettersom vi hadde en felles interesse for teknologibaserte tjenester, hvor vi umiddelbart så på applikasjoner som et aktuelt tema i dagens samfunn. Det falt oss naturlig og knytte applikasjoner til salg da vi begge studerer og jobber innenfor området. Målsettingen med oppgaven var å skaffe innsikt og forståelse av forbrukernes vaner rundt bruken av applikasjoner, og hvordan dette kan føre til økt salg og lønnsomhet for bedrifter. Videre ønsker vi at oppgaven kan bli brukt som pilotstudie for videre forskning. Oppgavens problemstilling lyder som følger; Hvordan kan mobilapplikasjoner øke det totale salget og bidra til reduserte kostnader hos en bedrift, samt hvilke kritiske faktorer ligger til grunn for dette? I teorikapittelet ble ulike teorier presentert knyttet til problemstillingen. Vi valgte en fenomenologisk analyse for å kunne besvare problemstillingen på et dypere nivå, hvor vi har forsøkt å skape en forståelse av befolkningens tanker rundt tema. Vi valgte derfor en kvalitativ tilnærming i form av et semistrukturert dybdeintervju, ettersom vi satt med lite kunnskap om fenomenet. Denne metoden medførte at vi fant følgende tre kriterier til applikasjoner som vil bidra til økt totalt salg og redusere kostnader hos en bedrift; enkel, sikker og funksjonell. Vi kom dermed frem til at applikasjoner som baserer seg på et enkelt brukergrensesnitt, kortfattet sikkerhet og tjener sitt formål hurtig og stabilt, vil i samsvar med løsningens skalerbarhet resultere i en økning av bedriftens totale salg og lønnsomhet. Vi mener derfor at mobilapplikasjoner ikke lenger er et alternativ, men et imperativ

Bruk av konkurransepreget dialog i offentlige bygge- og anleggsprosjekter

Masteroppgave i industriell økonomi og informasjonsledelse 2010 – Universitetet i Agder, GrimstadHovedmålet med denne oppgaven er å belyse bruken av konkurransepreget dialog, som genererer en ny prosedyre som trådte i kraft 1.januar 2007. For å få svar på forskerspørsmålet har vi valgt å intervjue seks kontaktpersoner på oppdragsgiversiden, som har vært involvert i denne konkurranseformen innenfor bygg- og anleggsnæringen (BA- næringen). Vi har også intervjuet to kontaktpersoner på entreprenørsiden, som har blitt tildelt det aktuelle prosjektet. Intervjuene gav oss muligheten til å høre både de positive og negative synspunktene til de ulike intervjueobjektene, ved gjennomføringen av konkurransepreget dialog. Oppgaven tar for seg relevant teori når det gjelder anskaffelsesprosedyren, hvor en får et innblikk i transaksjonskostnadene knyttet til strategiutvikling, kontraktsetablering og kontraktsoppfølging. Oppgaven tar også for seg ulike gjennomføringsmodeller som blir definert ut i fra de kontraktene og det forarbeid som må kartlegges før prosjektet kan påbegynnes, som avspeiler aktørens risiko, ansvar og rettigheter. Resultatet av oppgaven er nyttig for å kunne kartlegge de erfaringene gjort ved konkurransepreget dialog og hvilke tiltak som bør utføres, for å forbedre denne konkurranseformen

Total aktivavekstanomalitet i det nordiske aksjemarkedet : et empirisk studie

Formålet med denne oppgaven er å se om det finnes en aktivavekstanomalitet i det nordiske aksjemarkedet. Vi ser på hvorvidt selskapers totale vekst i aktiva på balansen kan predikere den fremtidige aksjeavkastningen, og om en slik effekt er uavhengig av selskapsstørrelse og tid. Vi benytter et utvalg på 7800 selskapsårlige sorteringer på total aktivavekst mot etterfølgende aksjeavkastning. Testmetoder består av porteføljesortering og tverrsnittlige regresjoner, for slik å overkomme svakheter i begge testmetoder Vi viser at det er indikasjoner på en negativ sammenheng mellom aktivavekst og etterfølgende aksjeavkastning for likevektede porteføljer i det nordiske markedet. Ved å gå lang i portefølje med lavest vekst og kort i portefølje med høyest vekst, får vi en signifikant spread både når vi ser på råavkastning og risikojustert avkastning. Porteføljetester med størrelsessorteringer indikerer videre at den observerte effekten er avhengig av selskapsstørrelse, og. drives av tilstedeværelsen av små og til dels av mellomstore selskaper. Effekten fra porteføljesorteringer er svakere enn i andre internasjonale studier, og ved hjelp av tidsserieanalyse finner vi at det mulig kan attribueres til en kortere utvalgsperiode preget av en lang tidsperiode med moderat aktivaveksteffekt. Tidsserieanalyse gir også indikasjoner på at den observerte effekten drives av perioder med mye uroligheter i aksjemarkedet. Disse periodene er kjennetegnet ved en sterk økning i aktivavekst, med påfølgende kraftig fall. Ved bruk av tverrsnittlige regresjoner finner vi kun antydninger til aktivaveksteffekten, men ingen klare signifikante resultater som kan bekrefte funnene fra porteføljesorteringen. Når vi så kjører en enkel panelregresjon som kontrollerer for faste effekter og ”clusters” blir resultatene mer i tråd med aktivaveksteffekten, og regresjonen for hele utvalget viser at det foreligger en signifikant negativ effekt. I tillegg ser vi også en klar indikasjon på størrelses-, verdi- og momentumeffekten

CEReS Newsletter No.62, January 2011

[掲載記事] 「＜調印式報告＞千葉大学・パジャジャラン大学との大学間交流協定」ほ