Hvordan lykkes med leseopplæringen for de tospråklige elevene i en liten kommune

Master's thesis in Special educationFormål og problemstilling Tema for denne oppgaven er leseopplæring på andrespråket. Norge blir mer og mer et flerspråklig samfunn. Dette vil påvirke skolen sin tradisjonelle begynnerundervisning i lesing, noe som fører til at skolen må tenke nytt når det gjelder leseopplæringen for de minste barna. Barna som starter i første klasse, er ikke lenger en homogen gruppe, der de fleste snakker og forstår norsk. Formålet med dette studiet var å få mer kunnskap og større innsikt om hvordan skolene kan arbeide med leseinnlæring for elever med flerspråklig bakgrunn, ut i fra skolens forutsetning og ressurser. Problemstilling: Hvilke forutsetninger må være på plass for at elever med norsk som andrespråk skal kunne få et best mulig utbytte av begynneropplæringen i lesing, og hvordan disse barna blir ivaretatt i en liten kommune med knappe økonomiske ressurser og med forholdsvis stor tilflytning til deler av kommunen. Metode I denne oppgaven har jeg valgt å bruke kvalitativ, fenomenologisk metode. Det jeg har prøvd å finne ut er hvordan skolene arbeider med den første leseopplæringen, hvordan de organiserer, med hovedvekt på organisering av undervisningen og på rettigheter og plikter, hvordan skole – hjem samarbeidet og samarbeidet mellom barnehage og skole fungerer. Data/kilder For å innhente data har jeg gjennomført intervjuer med rektor og lærere. Disse intervjuene ble tatt opp på bånd som ble slettet etter transkriberingen. Det er i tillegg gjort en gjennomgang av relevant litteratur og relevant forskning. Hoved kildene er blant annet regjeringens utredning (NOU) Mangfold og mestring (2010), og metaforskningen til Lervåg og Melby-Lervåg (2011). Resultater I denne oppgaven skulle jeg se på hvilke forutsetninger som må være på plass for at elever med norsk som andrespråk skal kunne få et best mulig utbytte av begynneropplæringen i lesing, og hvordan denne elevgruppa blir ivaretatt i en liten utkantkommune med to skoler med småskoletrinn. Formålet med oppgaven var ikke å komme fram til et fasitsvar, men prøve å få en bedre forståelse for arbeidet med leseinnlæring for elever som har norsk som andrespråk. Økonomiske rammer har mye å si for hvordan skolen kan arbeide, og hvilke muligheter de har for å gi elevene ekstra tiltak. Rektor på den ene skolen ønsket en mer stabil plan for hvordan ressursene blir utdelt. Morsmålsundervisning er viktig både for å støtte barnas kulturelle og språklig identitet og bidrar til å støtte andrespråks innlæring. Elevene må få oppleve at kulturen og bakgrunnen deres er viktig, og at de har en naturlig plass i det norske samfunnet. For elevene som har liten slekt i Norge, kan morsmålet være en forutsetning for å kunne holde kontakt med slekt og familie. I en liten kommune kan det være vanskeligere å innhente den samme kompetansen og ressursene som en større kommune. I denne kommunen er det vanskelig å få til morsmålundervisning for elevene. Da er det enda viktigere at man arbeider med språkutviklingen på norsk, slik at elevene får en bedre forutsetning for å lykkes videre i utdannelsen. Skolene hadde rutiner og framtidige planer for å få til et best mulig samarbeid med foreldrene. Språket er her den største utfordringen. Når det gjelder samarbeidet mellom barnehage og skole har de gode rutiner for dette, som er nedfelt både i skolenes og barnehagenes årshjul

Uncertainties in the Norwegian greenhouse gas emission inventory

The uncertainty in the Norwegian greenhouse gas emission inventory has been investigated by a tier 2 analysis in 2011. A tier 2 analysis for the greenhouse gases was also performed in 2006, and the results from that analysis is given in Sandmo (2010). The uncertainty in the Norwegian emission inventory has also earlier been investigated systematically in three reports (Rypdal 1999; Rypdal and Zhang 2000; Rypdal and Zhang 2001). The first two of these three reports focused on the uncertainty in the greenhouse gas emissions, and the last report investigated the uncertainty in the emission estimates of long-range air pollutants. The report has been prepared by Statistics Norway, with financial support by the Climate and Pollution Agency._______ Abstract: The national greenhouse gas (GHG) emission inventory is compiled from estimates based on emission factors and activity data and from direct measurements by plants. All these data and parameters will contribute to the overall inventory uncertainty. The uncertainties and probability distributions of the inventory input parameters have been assessed based on available data and expert judgements. Finally, the level and trend uncertainties of the national GHG emission inventory have been estimated using Monte Carlo simulation. The methods used in the analysis correspond to an IPCC tier 2 method, as described in the IPCC Good Practice Guidance (IPCC 2000) (IPCC 2000). Analyses have been made both excluding and including the sector LULUCF (land use, land-use change and forestry). The uncertainty analysis performed in 2011 is an update of the uncertainty analyses performed for the greenhouse gas inventory in 2006 and 2000.The report has been prepared by Statistics Norway, with financial support by the Climate and Pollution Agency

Weight gain and the risk of total hip replacement a population-based prospective cohort study of 265,725 individuals

SummaryObjectiveTo study the association between change in the body mass index (BMI) at different ages and the risk of a later total hip replacement (THR) due to primary osteoarthritis (OA).DesignA total of 265,725 individuals who had two repeated measurements of weight and height were included from national health screenings. These individuals were followed prospectively. The data were matched with the Norwegian Arthroplasty Register and 4,442 of these individuals were identified as having received a THR for primary OA. Cox proportional hazard regression was used to calculate sex-specific relative risks for having a THR according to age at screening and BMI change.ResultsMen and women aged 20 years or younger at the first screening in the quartile with the greatest BMI change per year had more than twice the risk of later having a THR compared with those in the quartile with the smallest BMI change per year. For men older than 30 years at the first screening, there was no relationship between BMI gain, or weight gain, and later risk of THR. For older women, BMI gain was associated with risk of THR, but to a lesser degree than in younger women.ConclusionThere was a clear relationship between change in BMI and the risk of later THR in young men and women, whereas the association was absent in older men and weaker in older women. It is important to focus on weight control to prevent future OA, and the preventive strategy should be focused on the young population

Utslipp til luft av NOx fra innenriks sjøfart og fiske

Hovedformålet med prosjektarbeidet som er beskrevet i denne rapporten er å oppdatere og forbedre tallene for utslipp til luft av NOx fra skip i norsk innenriksfart og fiskebåter i det norske utslippsregnskapet. I rapporten dokumenteres hvordan utslipp til luft fra norsk innenriks sjøfart og fiske blir beregnet i det norske utslippsregnskapet og hvordan nye oppdaterte utslippsfaktorer er blitt utviklet for marin gassolje, tungdestillat og tungolje. Nye utslippsfaktorer fra Marintek (Bremnes Nielsen og Stenersen 2009) er blitt implementert i det nasjonale utslippsregnskapet. De nye basisfaktorene fra Marintek gjelder utslipp av NOx for forskjellige motortyper (sakte, middels og hurtiggående) bygget før og etter at utslippskrav (IMO) ble innført i år 2000. Basisfaktorene ble først vektet etter motortypefordeling innen skipskategorier (lastebåter, slepebåter, ferger etc.). Deretter vektes de etter forbruk for de forskjellige skipskategoriene. Denne beregningen er gjort for basisår med gode forbruksdata (1993, 1998, til dels 2004 og 2007). Gjennomsnittsfaktorer for utslipp av NOx fra kilden innenriks sjøfart og fiske i den nasjonale modellen er beregnet for de aktuelle næringene og blir presentert i denne rapporten. Aktuelle næringer er fiske, olje- og gassutvinning (flyttbare installasjoner), oljeboring (flyttbare installasjoner), forsvaret og samlekategorien "annet". For alt forbruk utenfor næringene fiske, olje- og gassutvinning og oljeboring (flyttbare installasjoner) og forsvar er en gjennomsnittsfaktor for NOx blitt beregnet og brukt på alle øvrige aktuelle næringer i utslippsregnskapet. Gjennomsnittsfaktorene er deretter blitt interpolert lineært over tidsserien og brukt i de årlige utslippsberegningene

Utslipp til luft fra norsk luftfart

Dette arbeidet dokumenterer luftfartens bidrag til utslipp til luft i Norge for 1989, 1995 og 2000. Utslippstallene omfatter innenriksfart i alle faser av flygningene og utenriksfart ved landing og avgang. Det er tatt i bruk en ny internasjonalt anbefalt metode som skiller mellom utslipp fra ulike flytyper og fra ulike faser av flygningene. Det er gitt egne utslippsfaktorer både for jetfly og turbopropfly. Luftfartsverket har samlet inn data på antall landinger og avganger per flytype per flyplass og gjennomsnittlige flygedistanser mellom norske lufthavner i år 2000. Utslipp fra småfly og helikoptre er også inkludert, men beregningsmetoden for disse er enklere. Forsvarets fly er ikke inkludert

Risk factors for knee replacement due to primary osteoarthritis, a population based, prospective cohort study of 315,495 individuals

Background: Osteoarthritis (OA) of the knee is a common and disabling condition. We wanted to investigate the modifiable risk factors Body Mass Index (BMI) and physical activity, using knee replacement (KR) as a marker for severely symptomatic disease, focusing on the interaction between these risk factors. Methods: 315,495 participants (mean age 43.0 years) from national health screenings were followed prospectively with respect to KR identified by linkage to the Norwegian Arthroplasty Register. Data were analysed by Cox proportional hazard regression. Results: During 12 years of follow up 1,323 individuals received KR for primary OA. There was a dose–response relationship between BMI and heavy labour, and later KR. Comparing the highest versus the lowest quarter of BMI, the relative risk was 6.2 (95% CI: 4.2-9.0) in men and 11.1 (95% CI: 7.8-15.6) in women. Men reporting intensive physical activity at work had a relative risk of 2.4 (95% CI: 1.8-3.2) versus men reporting sedentary activity at work, the corresponding figure in women being 2.3 (95% CI: 1.7-3.2). The effect of BMI and physical activity at work was additive. The heaviest men with the most strenuous work had a RR of 11.7 (95% CI: 5.9-23.1) compared to the ones with the lowest BMI and most sedentary work. For women the corresponding RR was 15.8 (95% CI: 8.2-30.3). There was no association between physical activity during leisure and KR. Conclusion: We found that a high BMI and intensive physical activity at work both contribute strongly to the risk of having a KR. As the two risk factors seem to act independently, people with strenuous physical work with a high BMI are at particularly high risk for severely disabling OA of the knee, and should be targeted with effective preventive measures.publishedVersio

A model for estimating carbon accumulation in cork products

Aim of study: This study aims to develop a calculation model for estimating carbon accumulation in cork products, both whilst in use and when in landfills, and to apply the model to Portugal as an example. Area of study: The model is applicable worldwide and the case-study is Portugal. Material and methods: The model adopts a flux-data method based on a lifetime analysis and quantifies carbon accumulation in cork products according to three approaches that differ on how carbon stocks (or emissions) are allocated to cork product consuming and producing countries. These approaches are: stock-change, production and atmosphericflow. The effect on carbon balance of methane emissions from the decay of cork products in landfills is also evaluated. Main results: The model was applied to Portugal and the results show that carbon accumulation in cork products in the period between 1990 and 2010 varied between 24 and 92 Gg C year–1. The atmospheric-flow approach provided the highest carbon accumulation over the whole period due to the net export of carbon in cork products. The production approach ranked second because exported cork products were mainly manufactured from domestically produced cork. The net carbon balance in cork products was also a net carbon accumulation with all the approaches, ranging from 5 to 81 Gg Ceq year–1. Research highlights: The developed model can be applied to other countries and may be a step forward to consider carbon accumulation in cork products in national greenhouse gas inventories, as well as in future climate agreements

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv : Resultater fra Folke- og boligtellingen 2001, Levekårsundersøkelsen 2002 og Undersøkelse om vedbruk og fyringsvaner i Oslo 2002

Vedfyring er sammen med veitrafikk den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregningene for denne kilden svært usikre som følge av at det er flere "diffuse" faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2002 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Oslo på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT) og Enøketaten Oslo kommune. SFT bidro også til at spørsmål om vedforbruk kunne tas med i den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002 for å få et bedre inntrykk av vedforbruk og ildstedsbestand i Norge. I 2003 ble resultatene sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker som SSB gjennomfører (SSBs Energiregnskap, beregningene av utslipp til luft og Folke- og boligtellingen 2001). Dette prosjektet har bidratt til at utslippene for Oslo nå kan beregnes med en større sikkerhet, men bør følges opp med nye prosjekter i årene som kommer

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv : Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 2003

Vedfyring er, sammen med veitrafikk, den viktigste utslippskilden til svevestøv (PM10) i byer og tettsteder. Likevel er beregningene for denne kilden svært usikre som følge av at det er flere "diffuse" faktorer som spiller inn ved beregningene. Høsten 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en undersøkelse om vedfyring og fyringsvaner i Trondheim og Bergen på oppdrag fra Vegdirektoratet. Dette var tilsvarende undersøkelsen som ble gjort i Oslo i 2002 (Undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Oslo 2002, Finstad mfl. 2004). Resultatene fra disse undersøkelsene har blitt sammenstilt og analysert, samt satt i sammenheng med andre statistikker og undersøkelser som SSB gjennomfører: energiregnskapet, beregningene av utslipp til luft, Folke- og boligtellingen 2001 og den landsomfattende Levekårsundersøkelsen i 2002